Verse 4

En tid til å gråte, og en tid til å le; en tid til å sørge, og en tid til å danse;

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 15:20 : 20 Miriam, profetinnen, Aarons søster, tok en tamburin i hånden; og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og danser.
  • Rom 12:15 : 15 Gled dere med dem som gleder seg, gråt med dem som gråter.
  • Joh 16:20-22 : 20 Sannelig, sannelig sier jeg dere, at dere skal gråte og jamre, men verden skal glede seg. Dere skal være sorgfulle, men sorgen deres skal bli til glede. 21 Når en kvinne føder, har hun sorg, fordi hennes tid er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, for glede over at et menneske er født til verden. 22 Nå har dere også sorg, men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
  • Sal 30:5 : 5 For hans vrede varer et øyeblikk, men hans favør varer livet ut. Gråt kan vare en natt, men glede kommer om morgenen.
  • 2 Kor 7:10 : 10 For den gudfryktige sorgen virker omvendelse til frelse, som ikke angrer. Men verdens sorg virker død.
  • Jak 4:9 : 9 Klag, sørg og gråt! La latteren bli vendt til sorg, og gleden til tungsinn.
  • Sal 126:5-6 : 5 De som sår med tårer, skal høste med jubel. 6 Den som går gråtende ut, bærende på såkorn, skal visselig komme tilbake med jubel, bærende på sine kornbånd.
  • Jes 22:12-13 : 12 Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til skallet hodet og til å binde seg med sekkesekk. 13 Og se, glede og fryd, å slakte okser og sauer, å spise kjøtt og drikke vin: La oss spise og drikke, for i morgen dør vi.
  • Matt 9:15 : 15 Jesus sa til dem: "Kan brudgommens venner sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.
  • Matt 11:17 : 17 og sier: 'Vi spilte fløyte for dere, og dere danset ikke. Vi sang klagesanger, og dere sørget ikke.'
  • Luk 1:13-14 : 13 Men engelen sa til ham: "Frykt ikke, Sakarias, for din bønn er hørt, og din hustru, Elisabet, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. 14 Du skal ha glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel.
  • Luk 1:58 : 58 Hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vist stor miskunn mot henne, og de gledet seg med henne.
  • Luk 6:21-25 : 21 Salige er dere som sulter nå, for dere skal bli mette. Salige er dere som gråter nå, for dere skal le. 22 Salige er dere når mennesker hater dere og stenger dere ute og håner dere og kaster bort navnet deres som ondt, for Menneskesønnens skyld. 23 Gled dere på den dagen, for se, stor er lønnen deres i himmelen, for deres fedre gjorde det samme med profetene. 24 Men ve dere som er rike, for dere har fått deres trøst. 25 Ve dere som er mettet nå, for dere skal sulte. Ve dere som ler nå, for dere skal sørge og gråte.
  • 2 Sam 6:16 : 16 Det skjedde, da Herrens ark kom inn i Davids by, at Michal, Sauls datter, så ut av vinduet og så kong David hoppe og danse for Herrens ansikt, og hun foraktet ham i sitt hjerte.
  • Neh 8:9-9 : 9 Nehemja, stattholderen, Esra, presten og den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: "Denne dagen er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke og gråt ikke." For hele folket gråt da de hørte lovens ord. 10 Da sa han til dem: "Gå av sted, spis det fete og drikk det søte, og send deler til dem som ingenting har forberedt; for denne dagen er hellig for vår Herre: vær ikke bedrøvet, for Herrens glede er deres styrke." 11 Levittene fikk hele folket til å være rolige, og sa: "Vær stille, for dagen er hellig; vær ikke bedrøvet." 12 Da gikk hele folket sin vei for å spise, drikke og sende deler, og for å feire festlig, fordi de hadde forstått ordene som ble sagt til dem.
  • Neh 9:1-9 : 1 På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg med faste, iført sekkestrie og jord på seg. 2 Isrels etterkommere skilte seg fra alle fremmede og sto og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger. 3 De sto oppreist der de var, og leste fra boken med Herrens, deres Guds, lov en fjerdedel av dagen; og en annen fjerdedel bekjente de og tilba Herren sin Gud. 4 Så sto Jesjua, Bani, Kadmiel, Sjevanja, Bunni, Sjeriba, Bani og Kenani på levittenes trapp og ropte med høy røst til Herren sin Gud. 5 Levittene, Jesjua, Kadmiel, Bani, Hashabneja, Sjeriba, Hodija, Sjevanja og Petahja, sa: 'Reis dere og lovpris Herren deres Gud fra evighet til evighet! Lovet være ditt herlige navn, som er opphøyd over all lovprisning og lovsang. 6 Du alene er Herren. Du har skapt himmelen, himlenes himmel med hele deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem, og du bevarer dem alle. Himmelhæren tilber deg. 7 Du er Herren Gud, som utvalgte Abram, førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast mot deg og inngikk en pakt med ham om å gi landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasittene til hans etterkommere. Du har oppfylt dine ord, for du er rettferdig. 9 Du så våre fedres lidelse i Egypt, og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Og du skapte deg et navn som varer til denne dag. 11 Du delte havet foran dem, så de kunne gå tørrskodd gjennom det; men de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de mektige vannmassene. 12 Du ledet dem med en skystøtte om dagen og med en ildstøtte om natten, for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet, talte med dem fra himmelen og ga dem rette lover og sanne bud, gode forskrifter og påbud. 14 Du gjorde sabbaten kjent for dem og påla dem bud, forskrifter og en lov ved Moses, din tjener. 15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, og vann av fjellet for deres tørst, og påla dem å gå inn og ta landet som du med ed hadde lovet å gi dem. 16 Men våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud. 17 De nektet å adlyde, og glemte de undere du gjorde blant dem. I sin trass valgte de en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet; du forlot dem ikke. 18 Selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg ut av Egypt,' og gjorde forferdelige blasfemier. 19 Likevel i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vegret seg ikke å lede dem om dagen, ei heller ildstøtten om natten, for å lyse opp veien de skulle gå. 20 Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, og du holdt ikke din manna tilbake fra deres munn og ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år forsynte du dem i ørkenen, og de manglet ikke noe; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp. 22 Du ga dem også riker og folk som du fordelte etter avgrensninger. Så de tok i eie landet Sihon, kongen av Hesjbon, og landet til Og, kongen av Basan. 23 Du gjorde deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og førte dem inn i landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle gå inn og ta i eie. 24 Barna gikk inn og tok landet i eie, og du underla dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hender med deres konger og folkene i landet, for at de kunne gjøre med dem som de ønsket. 25 De tok befestede byer og et fruktbart land, og inntok hus fylt med alle gode ting, uthugde sisterner, vingårder, olivenlunder og frukttrær i overflod. Så spiste de, ble mette og fetet seg, og frydet seg i din store godhet. 26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de gjorde forferdelige blasfemier. 27 Derfor overlot du dem i hendene til deres fiender, som undertrykte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd. 28 Men når de fikk hvile, gjorde de igjen ondt foran deg, og du overlot dem i deres fienders hånd, slik at de fikk makt over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger befridde du dem etter din barmhjertighet. 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov. Men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine forskrifter - de forskrifter som gir liv til de som følger dem. De dro skuldrene sine bort og gjorde nakken stiv og ville ikke høre. 30 I mange år bar du over med dem og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke lytte. Derfor overlot du dem i hendene til landenes folk. 31 Likevel, i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem helt, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå altså, vår Gud, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som holder pakten og viser kjærlighet: Ikke la all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, siden assyrerkongene fram til denne dag, synes liten for deg. 33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, men vi har gjort ondt. 34 Verken våre konger, våre fyrster, våre prester eller våre fedre har holdt din lov eller hørt på dine bud og vitnesbyrd, som du vitnet mot dem. 35 De har ikke tjent deg i sitt kongedømme, eller i din store godhet som du ga dem, eller i det store og fruktbare landet som du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger. 36 Se, i dag er vi slaver, og i det landet som du ga til våre fedre for at de skulle nyte dets frukt og gode, se, vi er slaver i det. 37 Det gir økt avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De har også makt over våre kropper og vår buskap, slik de ønsker, og vi er i stor nød. 38 Likevel, for alt dette slutter vi en sikker pakt og skriver den ned, og våre fyrster, levitter og prester setter sitt segl på den.
  • Sal 126:1-2 : 1 Da Herren førte tilbake de som vendte hjem til Sion, var vi som de som drømmer. 2 Da ble vår munn fylt med latter, og vår tunge med gledesrop. Da sa de blant folkene: "Herren har gjort store ting for dem."
  • 1 Mos 21:6 : 6 Sara sa: "Gud har fått meg til å le. Alle som hører det vil le med meg."