Verse 8

En tid til å elske, og en tid til å hate; en tid for krig, og en tid for fred.

Other Translations

Referenced Verses

  • Luk 14:26 : 26 "Hvis noen kommer til meg, og ikke hater sin far, mor, kone, barn, brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.
  • Ef 5:25 : 25 Menn, elsk deres koner, slik Kristus også elsket menigheten og ga seg selv for den;
  • Ef 5:28-29 : 28 På samme måte bør menn elske sine koner som sine egne kropper. Den som elsker sin kone, elsker seg selv. 29 For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men gir det næring og pleie, slik Herren også gjør med menigheten;
  • Tit 2:4 : 4 De skal veilede de unge kvinnene til å elske sine ektemenn og sine barn,
  • Åp 2:2 : 2 "Jeg kjenner dine gjerninger, ditt slit og tålmodighet, og at du ikke tåler onde mennesker. Du har prøvd dem som kaller seg apostler og ikke er det, og funnet dem falske.
  • Ef 3:19 : 19 og å kjenne Kristi kjærlighet som overstiger all kunnskap, slik at dere kan bli fylt med hele Guds fylde.
  • 1 Mos 14:14-17 : 14 Da Abram hørte at hans slektning var tatt til fange, mobiliserte han sine trente menn, født i hans hus, tre hundre og atten, og forfulgte dem helt til Dan. 15 Om natten delte han seg mot dem, han og hans tjenere, og slo dem, og forfulgte dem til Hoba, som ligger nord for Damaskus. 16 Han brakte tilbake alle varene, og også sin slektning Lot, og hans eiendeler, og kvinnene, og folket. 17 Kongen av Sodoma gikk ut for å møte ham etter han hadde slått Kedorlaomer og kongene med ham, i Sjave-dalen (som er Kongedalen).
  • Jos 8:1-9 : 1 Herren sa til Josva: Vær ikke redd eller motløs. Ta med deg alle stridsmennene og dra opp til Ai. Se, jeg har gitt kongen av Ai, hans folk, by og land i din hånd. 2 Du skal gjøre med Ai og kongen like som du gjorde med Jeriko og dens konge, men byttet og buskapen kan dere ta som rov for dere selv. Legg et bakhold bak byen. 3 Josva sto da opp tidlig, og han og alle krigsmennene dro opp mot Ai. Han valgte ut tretti tusen sterke krigere og sendte dem ut om natten. 4 Han sa til dem: Legg dere i bakhold mot byen, bak den. Gå ikke langt fra byen, og vær klare. 5 Jeg og folket med meg skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, slik de gjorde første gang, skal vi flykte for dem. 6 De vil komme etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: De flykter for oss som første gang. Vi skal flykte for dem. 7 Men dere skal reise dere opp fra bakholdet og innta byen, for Herren deres Gud vil gi den i deres hånd. 8 Når dere har tatt byen, skal dere sette den i brann, slik Herren har befalt. Se, jeg har gitt dere befaling. 9 Josva sendte dem av sted, og de gikk til bakholdet mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Josva overnattet den natten blant folket. 10 Josva sto opp tidlig om morgenen, mønstret folket, og han og Israels eldste drog opp foran folket mot Ai. 11 Alle stridsmennene som var med ham, gikk opp, nærmet seg og kom foran byen, og de leiret seg nord for Ai. Det var en dal mellom dem og Ai. 12 Han tok omkring fem tusen mann og satte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen. 13 De la folket, hele hæren, på nordsiden av byen, og bakholdet var vest for byen; og Josva gikk den natten inn i dalen. 14 Da kongen av Ai så dette, skyndte de seg og stod tidlig opp; mennene fra byen gikk ut mot Israel til kamp, han og hele hans folk, på det fastsatte tidspunkt før Araba; men han visste ikke at det lå et bakhold mot ham bak byen. 15 Josva og hele Israel lot som de ble beseiret av dem og flyktet mot ørkenen. 16 Alle som var i byen, ble kalt sammen for å forfølge dem, og de jaget etter Josva og ble lokket bort fra byen. 17 Det var ikke en mann igjen i Ai eller Betel som ikke gikk ut etter Israel; de lot byen ligge åpen og jaget etter Israel. 18 Herren sa til Josva: Strekk ut spydet du har i hånden mot Ai, for jeg vil gi den i din hånd. Josva strakte ut spydet han hadde i hånden, mot byen. 19 Da reiste de i bakholdet seg raskt fra sitt sted og løp frem så snart han strakte ut hånden, kom inn i byen og tok den; og de skyndte seg å sette byen i brann. 20 Da mennene i Ai snudde seg og så tilbake, oppdaget de at røyken fra byen steg opp mot himmelen. De hadde ingen mulighet til å flykte verken hit eller dit. Da folket som hadde flyktet til ørkenen, vendte seg mot forfølgerne. 21 Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen og at røyken steg opp fra byen, snudde de igjen og slo AI-mennene. 22 De andre kom ut av byen mot dem, slik at de var omgitt av israelitter fra begge sider; og de slo dem, slik at ingen av dem overlevde eller unnslapp. 23 Kongen av Ai ble tatt levende og ført til Josva. 24 Da Israel hadde fullført å slå alle innbyggerne i Ai på marken og i ørkenen hvor de hadde forfulgt dem, og de alle var falt ved sverdets egg til de var utslettet, vendte hele Israel tilbake til Ai og slo byen med sverdets egg. 25 De som falt den dagen, både menn og kvinner, var tolv tusen mennesker, alle fra Ai. 26 For Josva trakk ikke tilbake hånden han hadde strakt ut med spydet, før han hadde utryddet alle innbyggerne i Ai. 27 Bare buskapen og byttet fra byen tok Israel som bytte for seg selv, slik Herren hadde befalt Josva. 28 Josva brente Ai og lot den bli en ruinhaug for alltid, en ødemark, og slik er det til denne dag. 29 Kongen av Ai hengte han på et tre til kvelden. Ved solnedgang befalte Josva, og de tok liket ned fra treet og kastet det ved inngangen til byporten og reiste en stor steinrøys over det, som er der den dag i dag.
  • Jos 11:23 : 23 Så tok Josva hele landet, helt slik Herren hadde talt til Moses; og Josva ga det som arv til Israel, etter deres inndelinger ved deres stammer. Landet hadde fred fra krig.
  • 2 Sam 10:6-9 : 6 Da Ammons barn så at de hadde blitt motbydelige for David, sendte de og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen menn, og mennene fra Tob med tolv tusen mann. 7 Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren av sterke krigere. 8 Ammons barn kom ut og stilte seg opp til kamp ved portens inngang, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Maaka stilte seg opp selv ute i marka. 9 Da Joab så at kampen var reist mot ham både foran og bak, valgte han ut de beste av Israels menn og stilte dem opp mot arameerne. 10 Resten av folket overlot han i Abisajs, sin brors, hånd; han stilte dem opp mot Ammons barn. 11 Han sa: Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg; men hvis Ammons barn er for sterke for deg, skal jeg komme og hjelpe deg. 12 Vær modige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer; og Herren gjøre det som er godt i hans øyne. 13 Så rykket Joab frem med folket som var med ham, mot arameerne, og de flyktet for ham. 14 Da Ammons barn så at arameerne hadde flyktet, flyktet de også for Abisaj og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake fra Ammons barn og kom til Jerusalem. 15 Da arameerne så at de hadde tapt for Israel, samlet de seg igjen. 16 Hadad-Eser sendte bud og fikk fram arameerne som var bortenfor elven; de kom til Helam med Sobak, hærføreren for Hadad-Esers hær, i spissen. 17 Det ble fortalt til David, og han samlet hele Israel og krysset Jordan, og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham. 18 Arameerne flyktet for Israel; David drepte syv hundre av deres vognmenn og førti tusen hestfolk og slo Sobak, hærføreren deres, så han døde der. 19 Da alle kongene som var underlagt Hadad-Eser så at de hadde tapt for Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Arameerne torde ikke lenger hjelpe Ammons barn.
  • 1 Kong 5:4 : 4 Men nå har Herren min Gud gitt meg fred på alle kanter; det er verken fiender eller onde hendelser.
  • 2 Krøn 19:2 : 2 Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehoshafat: Skal du hjelpe de onde og elske dem som hater Herren? For dette er det vrede over deg fra Herren.
  • 2 Krøn 20:1-9 : 1 Etter dette hendte det at Moabs barn og Ammons barn, og med dem noen av ammonittene, kom for å føre krig mot Josjafat. 2 Da kom noen og sa til Josjafat: En stor mengde kommer mot deg fra landet på den andre siden av sjøen, fra Syria; og se, de er i Haseson-Tamar, som er En-Gedi. 3 Josjafat ble redd og vendte seg til Herren, og han utropte en faste over hele Juda. 4 Juda samlet seg for å søke hjelp fra Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren. 5 Josjafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården. 6 Og han sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og er ikke du hersker over alle folkeslagenes riker? Og i din hånd er det makt og styrke, så ingen kan stå seg imot deg. 7 Var det ikke du, vår Gud, som drev bort innbyggerne i dette landet foran ditt folk Israel, og gav det til Abrahams ætt, din venn, for alltid? 8 De bodde der og bygde deg en helligdom der for ditt navn og sa: 9 Om noe ondt kommer over oss, sverdet, dommen, pest eller hungersnød, vil vi stå foran dette huset og foran deg (for ditt navn er i dette huset) og rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse. 10 Nå ser du, Ammon, Moab og fjellet Seir, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut av Egyptens land, men de vendte bort fra dem og ødela dem ikke, 11 se hvordan de belønner oss ved å komme for å kaste oss ut av din eiendom, som du har gitt oss i arv. 12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hær som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg. 13 Hele Juda sto foran Herren, med sine små barn, koner og barn. 14 Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, Benaos sønn, Jeiels sønn, Mattanjas sønn, levitten, av Asafs barn, midt i forsamlingen. 15 Og han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forskrekket på grunn av denne store skaren, for kampen er ikke deres, men Guds. 16 Gå ned mot dem i morgen: Se, de kommer opp ved Ziz-oppstigningen; dere skal finne dem i enden av dalen foran Jeruels ødemark. 17 Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen: Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem; frykt ikke og bli ikke forferdet: Gå ut mot dem i morgen, for Herren er med dere. 18 Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden; og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren, og tilba Herren. 19 Levittene, Kohatittenes barn og Korittenes barn, sto opp for å prise Herren, Israels Gud, med en mektig høy røst. 20 De sto tidlig opp neste morgen og dro ut til ødemarken Tekoa; mens de dro ut, sto Josjafat der og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere: Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli stående; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang. 21 Etter samråd med folket utnevnte han de som skulle synge for Herren og lovprise ham i hellige klær, mens de gikk ut foran hæren og sa: Takk Herren, for hans miskunnhet varer evig. 22 Da de begynte å synge og prise, satte Herren et bakhold mot Ammons barn, Moab og fjellet Seir, som hadde kommet mot Juda; og de ble slått. 23 For Ammons barn og Moab vendte seg mot innbyggerne i fjellet Seir for å fullstendig utrydde og ødelegge dem; og da de hadde gjort ende på innbyggerne i Seir, hjalp alle hverandre med å utslette hverandre. 24 Da Juda kom til vaktstårnet i ødemarken, og så ut mot mengden, se, der lå døde kropper på jorden, og ingen hadde unnsluppet. 25 Da Josjafat og hans folk kom for å ta byttet, fant de mye rikdom blant de døde, og edle smykker, som de tok av for seg selv, mer enn de kunne bære: og de var tre dager om å samle byttet, så mye var det. 26 På den fjerde dagen samlet de seg i Berakas dal; for der velsignet de Herren: derfor ble stedet kalt Berakas dal til denne dag. 27 Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn tilbake, med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede; for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender. 28 De kom til Jerusalem med lutt, harper og trompeter, til Herrens hus. 29 Guds frykt kom over alle rikene rundt om, da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender. 30 Så hadde Josjafats kongedømme fred; for hans Gud gav ham ro på alle kanter.
  • Sal 139:21 : 21 Herre, hater jeg ikke dem som hater deg? Og er jeg ikke lei meg over dem som reiser seg mot deg?
  • Esek 16:8 : 8 Da jeg gikk forbi deg og så på deg, så var din tid kommet, tid for kjærlighet; og jeg bredte min kappe over deg og dekket din nakenhet. Ja, jeg sverget til deg og inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.