Verse 24

Hun kalte ham Josef, og sa: "Måtte Herren legge til en annen sønn for meg."

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Mos 35:24 : 24 Rachels sønner: Josef og Benjamin.
  • 1 Mos 37:2 : 2 Dette er historien om Jakobs etterkommere. Josef var sytten år gammel og gjetet sauene sammen med brødrene sine. Han var en gutt med sønnene til Bilha og Silpa, hans fars koner. Josef tok med en ond rapport om dem til sin far.
  • 1 Mos 49:22-26 : 22 "Josef er en fruktbar gren, En fruktbar gren ved en kilde; Hans grener strekker seg over muren. 23 Bueskytterne har dypt såret ham, Skutt på ham og forfulgt ham. 24 Men hans bue forble sterk, Armene hans ble styrket, Ved den mektige i Jakob, (Der er hyrden, Israels stein). 25 Selv av din fars Gud, som vil hjelpe deg, Av Den Allmektige, som vil velsigne deg, Med velsignelser fra himmelen ovenfor, Velsignelser fra dypet som ligger under, Velsignelser fra brystene og fra morslivet. 26 Velsignelsene fra din far Har overgått velsignelsene fra de eldgamle fjell, Over bountyen fra de eldgamle høyder. De skal være på Josefs hode, På kronen av hodet til den som er adskilt fra sine brødre.
  • 5 Mos 33:13-17 : 13 Om Josef sa han: Velsignet av Herren skal hans land være, med himmelens kostbarheter, med dugg, med dypet som hviler derunder, 14 med kostbare frukter fra solen, med kostbare vekster fra månene, 15 med det fremste fra eldgamle fjell, med kostbare ting fra evige høyder, 16 med kostbare ting fra jorden og dens fylde, med den gode vilje til ham som bodde i tornebusken. La velsignelsen komme over Josefs hode, på kronen av hodet til den som ble skilt fra sine brødre. 17 Hans førstefødte okse, majestet er hans; hans horn er villokse-horn: med dem skal han stange folkene alle sammen, til jordens ender: De er Efraims titusener, de er Manasses tusener.
  • Esek 37:16 : 16 Du, menneskesønn, ta en stav og skriv på den: For Juda, og for Israels barn, hans venner: ta så en annen stav og skriv på den: For Josef, staven til Efraim, og for hele Israels hus, hans venner:
  • Apg 7:9-9 : 9 Patriarkene ble sjalu på Josef og solgte ham til Egypt. Men Gud var med ham, 10 og reddet ham ut av alle hans trengsler, og ga ham gunst og visdom foran Farao, kongen av Egypt. Han gjorde ham til hersker over Egypt og hele hans hus. 11 Nå kom det hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor nød. Våre fedre fant ingen mat. 12 Men da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre dit første gang. 13 Andre gang ble Josef kjent for sine brødre, og Josefs slektskap ble gjort kjent for Farao. 14 Josef sendte og tilkalte Jakob, sin far, og alle sine slektninger, i alt syttifem personer. 15 Jakob dro ned til Egypt, og han døde der, han selv og våre fedre.
  • Hebr 11:21-22 : 21 Ved tro velsignet Jakob, mens han var døende, hver av Josefs sønner, og han tilba, lent mot toppen av sin stav. 22 Ved tro, da Josef nærmet seg sin ende, talte han om utgangen for Israels barn, og ga befaling om sine bein.
  • Åp 7:8 : 8 fra Sebulons stamme tolv tusen, fra Josefs stamme tolv tusen, fra Benjamins stamme var det beseglet tolv tusen.
  • 1 Mos 37:4 : 4 Hans brødre så at deres far elsket ham mer enn alle hans brødre, og de hatet ham og kunne ikke snakke vennlig til ham.
  • 1 Mos 39:1-9 : 1 Josef ble ført ned til Egypt. Potifar, en av faraos hoffmenn, og kapteinen for livvakten, en egypter, kjøpte ham fra ismaelittene som hadde ført ham dit. 2 Herren var med Josef, og han lykkes i alt han gjorde. Han bodde i huset til sin herre, egypteren. 3 Herren så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han utførte lykkes. 4 Josef fant nåde for hans øyne. Han tjente ham, og han satte ham over sitt hus og overga alt han eide til Josefs omsorg. 5 Fra det tidspunktet han satte ham over sitt hus og alt han hadde, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld; og Herrens velsignelse var over alt han eide, både i huset og på marken. 6 Han overlot alt han eide til Josef. Han bekymret seg ikke for noe, bortsett fra maten han spiste. Josef var velskapt og pen å se på. 7 Etter disse hendelsene la hans herres hustru øynene på Josef, og hun sa: «Ligg med meg.» 8 Men han nektet og sa til sin herres hustru: «Se, min herre vet ikke lenger hva han har i huset, og han har overgitt alt han har i min hånd. 9 Han er ikke større i dette huset enn jeg, og han har ikke holdt noe tilbake fra meg, unntatt deg, fordi du er hans kone. Hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» 10 Selv om hun talte til Josef dag etter dag, hørte han ikke på henne eller lå hos henne, eller var sammen med henne. 11 En dag hendte det mens han gikk inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og ingen av mennene i huset var inne, 12 da grep hun fatt i kappen hans og sa: «Ligg med meg!» Men han forlot kappen i hennes hånd og løp ut. 13 Da hun så at han hadde forlatt kappen sin i hennes hånd og løpt ut, 14 ropte hun på sine tjenestemenn og sa til dem: «Se, han har ført inn en hebreer for å gjøre narr av oss. Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt. 15 Da han hørte at jeg løftet stemmen og ropte, forlot han kappen sin hos meg og løp ut.» 16 Hun la kappen ved siden av seg inntil hans herre kom hjem. 17 Da talte hun til ham med disse ord, og sa: «Den hebraiske tjenesten du har brakt til oss, kom til meg for å gjøre narr av meg, 18 og da jeg løftet stemmen og ropte, forlot han kappen sin hos meg og løp ut.» 19 Da hans herre hørte ordene til sin hustru, som hun talte til ham, og sa: «Dette er hva din tjener gjorde mot meg,» ble hans vrede opptent. 20 Hans herre tok Josef og satte ham i fengselet, der kongens fanger var innesperret, og der var han i varetekt. 21 Men Herren var med Josef og viste ham godhet og lot ham finne nåde i fengselsforstanderens øyne. 22 Fengselsforstanderen betrodde alle fangene til Josef, og uansett hva de gjorde der, var det han som utførte det. 23 Fengselsforstanderen lot ham ta seg av alt som var under hans hånd, for Herren var med ham, og Herren lot alt han gjorde, lykkes.
  • 1 Mos 42:6 : 6 Josef var herskeren over landet, og han solgte korn til alle folkene i landet. Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktene til jorden.
  • 1 Mos 48:1-9 : 1 Etter disse tingene skjedde det at noen sa til Josef: "Se, din far er syk." Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim. 2 Noen fortalte Jakob og sa: "Se, din sønn Josef kommer til deg," og Israel styrket seg og satte seg opp i sengen. 3 Jakob sa til Josef: "Gud Den Allmektige viste seg for meg i Luz, i Kanaans land, og velsignet meg, 4 og sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldig, og jeg vil gjøre deg til en folkegruppe, og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.' 5 Nå er dine to sønner, som ble født til deg i Egypt før jeg kom til deg til Egypt, mine; Efraim og Manasse skal være mine, likesom Ruben og Simeon. 6 De barna du får etter dem, skal være dine. De skal kalles etter sine brødres navn i deres arv. 7 Hva meg angår, da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved meg i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke igjen til Efrat, og jeg begravde henne der på veien til Efrat (det er Betlehem)." 8 Israel så Josefs sønner og sa: "Hvem er disse?" 9 Josef sa til sin far: "Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Han sa: "Vennligst bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem." 10 Israel var svaksynt på grunn av alder og kunne ikke se. Han førte dem nær ham, og han kysset dem og omfavnet dem. 11 Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, og se, Gud har latt meg se dine etterkommere også." 12 Josef førte dem bort fra mellom knærne sine, og bøyde seg med ansiktet mot jorden. 13 Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær ham. 14 Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngre, og sin venstre hånd på Manasses hode, og styrte sine hender bevisst, for Manasse var den førstefødte. 15 Han velsignet Josef og sa: "Den Gud som mine fedre Abraham og Isak vandret for, den Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag, 16 engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene, og la mitt navn bli navngitt over dem, og mine fedres navn Abraham og Isak. La dem vokse til en mengde midt i jorden." 17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det. Han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Josef sa til sin far: "Ikke slik, far; for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode." 19 Hans far nektet og sa: "Jeg vet, min sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans slekt skal bli til en mengde av nasjoner." 20 Han velsignet dem den dagen, og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.'" Han satte Efraim foran Manasse. 21 Israel sa til Josef: "Se, jeg dør, men Gud vil være med deg og føre deg tilbake til dine fedres land. 22 Og jeg gir deg en del mer enn dine brødre, som jeg tok fra amorittenes hånd med mitt sverd og med min bue."
  • 1 Mos 35:17-18 : 17 Det skjedde mens hun hadde hard fødsel, at jordmoren sa til henne: "Frykt ikke, for nå har du enda en sønn." 18 Det skjedde da hennes sjel var på vei ut (for hun døde), at hun kalte ham Ben-Oni, men hans far kalte ham Benjamin.