Verse 1

Så sluttet disse tre mennene å svare Job, fordi han var rettferdig i egne øyne.

Other Translations

Referenced Verses

  • Job 10:7 : 7 Selv om du vet at jeg ikke er ugudelig, er det ingen som kan fri meg fra din hånd.
  • Job 33:9 : 9 Jeg er ren, uten ulydighet. Jeg er uskyldig, det er ingen urett i meg.
  • Job 6:29 : 29 Vennligst kom tilbake. La det ikke være urettferdighet; ja, kom tilbake, min sak er rettferdig.
  • Job 10:2 : 2 Jeg vil si til Gud: 'Fordøm meg ikke, vis meg hvorfor du strider mot meg.
  • Job 13:15 : 15 Se, han vil drepe meg; jeg har ingen håp. Likevel vil jeg hevde mine veier for ham.
  • Job 23:7 : 7 Der kunne de rettskafne føre sak med ham, og jeg ville bli forløst for alltid fra min dommer.
  • Job 27:4-6 : 4 Mine lepper skal ikke tale urett, min tunge skal ikke lyve. 5 Det er langt fra meg å rettferdiggjøre dere. Inntil jeg dør, vil jeg ikke gi opp min integritet. 6 Jeg holder fast ved min rettferdighet og vil ikke slippe den. Mitt hjerte skal ikke kritisere meg så lenge jeg lever.
  • Job 29:11-17 : 11 For når øret hørte meg, velsignet det meg; og når øyet så meg, priste det meg: 12 Fordi jeg reddet den fattige som ropte, og den farløse også, som ingen hadde til hjelp. 13 Den døende velsignelses ord kom over meg, og jeg fikk enken til å glede seg. 14 Jeg tok på meg rettferdighet, og den kledde meg. Min rettferdighet var som en kappe og en krone. 15 Jeg var øyne for den blinde, og føtter for den halte. 16 Jeg var en far for de trengende. Jeg undersøkte saken til ham jeg ikke kjente. 17 Jeg brøt kjevene til den urettferdige, og rev byttet ut av tennene hans.
  • Job 31:1-9 : 1 "Jeg inngikk en pakt med mine øyne, Hvordan skulle jeg da begjære en ung kvinne? 2 For hva er min del fra Gud i det høye, Og min arv fra Den Allmektige der oppe? 3 Er det ikke ulykke for de urettferdige Og uhell for de som gjør ondt? 4 Ser han ikke mine veier, Og teller alle mine skritt? 5 "Hvis jeg har vandret med falskhet, Og min fot har skyndet seg til bedrag, 6 (La meg bli veid i en rettferdig vektskål, Så Gud kan kjenne min integritet); 7 Hvis mitt skritt har veket av fra veien, Hvis mitt hjerte har fulgt mine øyne, Hvis noe urenhet har festet seg til mine hender, 8 Da la meg så, og la en annen ete, Ja, la frukten av mitt felt bli rykket opp. 9 "Hvis mitt hjerte er blitt lokket av en kvinne, Og jeg har ligget på lur ved min nabos dør; 10 Da la min hustru male korn for en annen, Og la andre ligge med henne. 11 For det ville være en avskyelig forbrytelse; Ja, det ville være en synd som skal straffes av dommerne: 12 For det er en ild som fortærer til ødeleggelse, Og som ville utrydde all min avling. 13 "Hvis jeg har foraktet min tjener eller tjenestepikes sak, Når de stridte med meg; 14 Hva skal jeg da gjøre når Gud står opp? Når han undersøker, hva skal jeg svare ham? 15 Var det ikke han som skapte meg i mors liv som også skapte ham? Formet ikke én oss begge i mors liv? 16 "Hvis jeg har holdt de fattige fra deres ønske, Eller fått de farløse til å miste håpet, 17 Eller spist mitt brød alene, Og den farløse ikke har spist av det 18 (For fra min ungdom vokste han opp med meg som med en far, Og jeg har ledet henne fra min mors skjød); 19 Hvis jeg har sett noen gå til grunne for mangel på klær, Eller de trengende uten dekke; 20 Hvis ikke hans hjerte har velsignet meg, Hvis han ikke har blitt varmet av ulla fra mine sauer; 21 Hvis jeg har løftet min hånd mot den farløse, Fordi jeg så min hjelp ved porten: 22 Da la min skulder falle fra skulderbladet, Og min arm bli brukket fra benet. 23 For en vrede fra Gud er en redsel for meg, På grunn av hans majestet kan jeg ingenting gjøre. 24 "Hvis jeg har gjort gull til mitt håp, Og sagt til det fine gullet, 'Du er min tillit;' 25 Hvis jeg har gledet meg fordi min rikdom var stor, Og fordi min hånd hadde fått mye; 26 Hvis jeg har sett solen når den skinte, Eller månen som beveget seg i herlighet, 27 Og mitt hjerte hemmelig har blitt fristet, Min hånd kastet et kyss fra min munn: 28 Dette ville også være en synd som skal straffes av dommerne; For da ville jeg ha fornektet Gud som er der oppe. 29 "Hvis jeg har gledet meg over ødeleggelsen av ham som hatet meg, Eller løftet meg da ulykke fant ham; 30 (Ja, jeg har ikke latt min munn synde Ved å ønske hans liv i forbannelse); 31 Hvis mennene i mitt telt ikke har sagt, 'Hvem kan finne en som ikke er blitt mettet med hans kjøtt?' 32 (Den fremmede har ikke overnattet på gaten; Men jeg har åpnet dørene mine for den reisende); 33 Hvis som Adam jeg har dekket mine overtredelser, Ved å skjule min synd i mitt hjerte, 34 Fordi jeg fryktet den store mengde, Og forakten fra familiene skremte meg, Så jeg holdt meg stille, og gikk ikke ut av døren-- 35 Å, at jeg hadde én som kunne høre meg! (Se, her er min signatur, la Den Allmektige svare meg); La anklageren skrive min tiltale! 36 Sannelig ville jeg bære den på min skulder; Og jeg ville binde den til meg som en krone. 37 Jeg ville erklære for ham antallet av mine skritt. Som en fyrste ville jeg gå nær ham. 38 Hvis mitt land skriker mot meg, Og furerne klager i det; 39 Hvis jeg har spist frukten av det uten betaling, Eller fått eierne av det til å miste livet: 40 La tornebusker vokse i stedet for hvete, Og ugress i stedet for bygg." Jobs ord er slutt.