Verse 18

Omtrent fjorten år bar han over med deres oppførsel i ørkenen,

Other Translations

Referenced Verses

  • Apg 7:36 : 36 Det var han som førte dem ut, etter å ha gjort tegn og undere i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
  • 5 Mos 9:7 : 7 Husk -- glem ikke -- hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.
  • 5 Mos 9:21-24 : 21 Og deres synd, som dere hadde laget - kalven - tok jeg og brente den med ild, og knuste den, banket den til den var fin som støv, og kastet støvet i bekken som renner ned fra fjellet. 22 Og ved Taberah, og ved Massah, og ved Kibroth-Hattaavah gjorde dere også Herren sint. 23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere, da gjorde dere Herrens ord til skamme og lyttet ikke til Hans røst. 24 Fra dagen jeg ble kjent med dere har dere vært opprørske mot Herren.
  • Neh 9:16-21 : 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og adlød ikke Dine bud. 17 De nektet å høre, og de glemte de under Du hadde gjort for dem i deres opprør, og de gjorde seg et hode for å vende tilbake til trelldommen. Men Du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på troskap, og Du forlot dem ikke. 18 Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store fornærmelser, 19 forlot Du dem ikke i ørkenen i Din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå. 20 Du ga dem Din gode Ånd for å lære dem, og Du nektet dem ikke manna til munnene deres, og ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år forsørget Du dem i ørkenen; de manglet ingen ting. Deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp.
  • Sal 78:17-42 : 17 Men de syndet fortsatt mot ham, og utfordret Den Aller Høyeste i det tørre landet. 18 De satte Gud på prøve i sine hjerter ved å kreve mat til sin lyst. 19 De talte mot Gud og sa: «Er Gud i stand til å dekke et bord i ørkenen?» 20 Se, han slo i klippen, så vannet strømte ut og bekker rant over. Kan han også gi brød? Kan han sørge for kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte Jehova det og ble vred, og en ild har blitt tent mot Jakob, og også mot Israel steg vreden opp. 22 Fordi de ikke trodde på Gud, og ikke stolte på hans frelse. 23 Han befalte skyene ovenfra, ja, himmelens dører åpnet han. 24 Og han regnet manna over dem til å spise, ja, himmelens korn gav han dem. 25 Hver mann spiste de mektiges mat; han sendte dem kjøtt i overflod. 26 Han lot en østavind fare over himmelen, og førte en sørvind med sin styrke. 27 Han regnet kjøtt over dem som støv, og som havets sandkorn - flygende fugler. 28 Og han lot det falle midt i leiren, rundt hans boliger. 29 De spiste, og var godt tilfreds, og deres lyst oppfylte han for dem. 30 De hadde ikke vendt seg bort fra sin lyst, maten var ennå i munnen deres, 31 da Guds vrede steg mot dem, og han drepte deres feteste menn, og bøyer Israels unge menn. 32 Likevel synder de igjen, og trodde ikke på hans undere. 33 Så gjorde han deres dager til en tomhet, og deres år til uro. 34 Når han drepte dem, søkte de ham, og vendte om og søkte Gud ivrig. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud Den Høyeste deres forløser. 36 Men de bedrager ham med sine munn, og de løy for ham med sin tunge. 37 Og deres hjerte var ikke rett for ham, og de var ikke trofaste i hans pakt. 38 Men han, den Barmhjertige, tilgir skyld og ødelegger ikke, og har ofte holdt tilbake sin vrede, og vekket ikke opp hele sin harme. 39 Han husker at de er kjøtt, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte har de ikke utfordret ham i ørkenen, bedrøvet ham i det øde landet? 41 Ja, de vendte seg om og prøvde Gud, og begrenset Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd, den dagen han løskjøpte dem fra fienden.
  • Sal 95:8-9 : 8 Forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, Som på Massa-dagen i ørkenen, 9 Der deres fedre prøvde Meg, Satt Meg på prøve, og så Min gjerning. 10 I førti år var jeg trett av den slekten, Og jeg sa: `De er et folk med et viljesvakt hjerte, De har ikke kjent Mine veier.' 11 Der Jeg sverget i Min vrede: `De skal aldri komme inn til Min hvile!'
  • Sal 106:13-29 : 13 Men snart glemte de Hans gjerninger og ventet ikke på Hans råd. 14 De ble grådige i ødemarken og satte Gud på prøve i ørkenen. 15 Han gav dem det de bad om, men sendte utmattelse til deres sjel. 16 De ble misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over Abirams flokk. 18 En ild brant blant deres flokk, en flamme satte de onde i brann. 19 De lagde en kalv ved Horeb, og bøyde seg for en støpt figur, 20 og byttet ut sin ære med bildet av en okse som eter gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt, 22 forunderlige ting i Ham's land, fryktinngytende ting ved Sivsjøen. 23 Han truet med å utrydde dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått i gapet for å avverge Hans vrede fra å ødelegge. 24 De foraktet det lovende landet, de trodde ikke på Hans ord. 25 De klaget i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst. 26 Da løftet Han sin hånd mot dem for å felle dem i ørkenen, 27 og for å la deres etterkommere falle blant folkeslagene, og spre dem utover landene. 28 De knyttet seg til Baal-Peor, og spiste ofringer til døde guder. 29 De vakte Hans vrede med sine handlinger, og en plage brøt ut blant dem.
  • Esek 20:10-17 : 10 Så førte jeg dem ut av Egyptens land og ledet dem til ørkenen. 11 Og jeg ga dem mine lover og gjorde mine forskrifter kjent for dem, de som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem. 12 Også mine sabbater ga jeg dem, som et tegn mellom meg og dem, for at de skulle forstå at jeg er Herren som helliger dem. 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine lover, og de foraktet mine forskrifter, de som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem. Mine sabbater vanhelliget de stort. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem. 14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på nasjonene som hadde sett meg føre dem ut. 15 Også der, i ørkenen, løftet jeg min hånd for dem og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste blant alle land. 16 For de foraktet mine forskrifter, og de vandret ikke etter mine lover, og de vanhelliget mine sabbater, for deres hjerter fulgte etter deres avguder. 17 Men i barmhjertighet så jeg på dem, slik at jeg ikke ødela dem, og jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
  • Amos 5:25-26 : 25 Brakte dere meg offer og gaver i de førti årene i ørkenen, Israels hus? 26 Nei, dere bar Sikkut, deres konge, og Kijun, deres gudebilder, himmelens stjerne, som dere laget for dere selv.
  • Apg 7:39-43 : 39 Våre fedre ville ikke adlyde ham, men de avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt. 40 De sa til Aron: ‘Lag oss guder som kan gå foran oss; for denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.’ 41 De laget en kalv i de dager, ofret til dette avgudsbilde og gledet seg over sine egne henders verk. 42 Gud vendte seg bort fra dem og overga dem til å tilbe himmelens hær, som det står skrevet i profetenes bok:’ O Israel, ofret dere slaktede offer og gaver til meg i førti år i ørkenen? 43 Dere bar Molochs telt og stjernen til guden Refan, avbildningene dere laget for å tilbe dem; derfor skal jeg føre dere bort hinsides Babylon.’
  • 1 Kor 10:1-9 : 1 Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet. 2 De ble alle døpt til Moses i skyen og i havet. 3 De spiste alle den samme åndelige maten. 4 Og de drakk alle den samme åndelige drikken, for de drakk av en åndelig klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus. 5 Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble lagt ned i ørkenen. 6 Disse hendelsene er eksempler for oss, for at vi ikke skal begjære det onde, slik de gjorde. 7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, som enkelte av dem ble, slik det står skrevet: 'Folket satte seg for å spise og drikke, og reiste seg for å leke.' 8 La oss heller ikke drive hor, som enkelte av dem gjorde, og tjue-tre tusen falt på én dag. 9 La oss heller ikke friste Kristus, slik enkelte av dem gjorde, og de ble drept av slanger. 10 Klag heller ikke, som enkelte av dem klaget, og de ble drept av ødeleggeren.
  • Hebr 3:7-9 : 7 Derfor, som Den Hellige Ånd sier: 'I dag, om dere hører Hans røst, 8 forherd ikke deres hjerter, som ved provokasjonen, på fristelsens dag i ørkenen, 9 hvor deres fedre fristet Meg, de satte Meg på prøve, og så Mine gjerninger i førti år; 10 derfor ble Jeg lei av den generasjonen, og sa: Alltid farer de vill i hjertet, og de kjenner ikke Mine veier.
  • Hebr 3:16-19 : 16 For noen hørte og provoserte, men ikke alle som kom ut fra Egypt med Moses. 17 Men hvem var Han vred på i førti år? Var det ikke dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen? 18 Og til hvem sverget Han at de ikke skulle komme inn i Hans hvile, om ikke de som ikke trodde? 19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
  • 2 Mos 16:2 : 2 Og hele menigheten av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen;
  • 2 Mos 16:35 : 35 Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebygd land. De spiste manna helt til de kom til grensene av Kanaans land.
  • 4 Mos 14:22 : 22 så skal ingen av de menn som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som har prøvd meg disse ti ganger og ikke hørt på min røst,
  • 4 Mos 14:33-34 : 33 Deres barn skal vandre i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, inntil deres lik blir fortæret i ørkenen. 34 Etter antallet av de dager dere utforsket landet, førti dager, en dag for et år, skal dere bære deres synd i førti år, og dere skal kjenne min misnøye.
  • 5 Mos 1:31 : 31 Og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere har vandret, til dere kom til dette stedet.