4 Mosebok 11:14
Jeg er ikke i stand til, alene, å bære hele dette folket, for de er for tunge for meg;
Jeg er ikke i stand til, alene, å bære hele dette folket, for de er for tunge for meg;
Jeg makter ikke å bære hele dette folket alene; det blir for tungt for meg.
Jeg makter ikke alene å bære hele dette folket; det blir for tungt for meg.
Jeg makter ikke å bære hele dette folket alene; det blir for tungt for meg.
Jeg klarer ikke å bære hele dette folket alene; det er for tungt for meg.
Jeg kan ikke bære hele dette folk alene, for det er for tungt for meg.
Jeg klarer ikke å bære alt dette folket alene, for det er for tungt for meg.
Jeg kan ikke bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg.
Jeg klarer ikke å bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg.
Jeg kan ikke bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg.
Jeg kan ikke bære alt dette folket alene, for det er altfor tungt for meg.
Jeg kan ikke bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg.
'Jeg kan ikke bære hele dette folket alene, det er for tungt for meg!'
I cannot carry all these people by myself; the burden is too heavy for me.
Jeg kan ikke bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg.
Jeg, jeg kan ikke for mig alene bære alt dette Folk; thi det er mig for svart.
I am not able to bear all this people alone, because it is too heavy for me.
Jeg kan ikke bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg.
I am not able to bear all this people alone, because it is too heavy for me.
I am not able to bear all this people alone, because it is too heavy for me.
Jeg er ikke i stand til å bære hele dette folket alene, fordi det er for tungt for meg.
Jeg er ikke i stand til å bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg.
Jeg kan ikke alene bære hele dette folket, for det er for tungt for meg.
I am not able{H3201} to bear{H5375} all this people{H5971} alone,{H905} because it is too heavy{H3515} for me.
I am not able{H3201}{(H8799)} to bear{H5375}{(H8800)} all this people{H5971} alone{H905}, because it is too heavy{H3515} for me.
I am not able to bere all this people alone for it is to heuy for me.
I am not able to beare all this people alone, for it is to heuy for me.
I am not able to beare al this people alone, for it is too heauie for me.
I am not able to beare all this people alone, seyng it is to heauie for me.
I am not able to bear all this people alone, because [it is] too heavy for me.
I am not able to bear all this people alone, because it is too heavy for me.
I am not able to bear all this people alone, because it is too heavy for me.
I am not able to bear all this people alone, because it is too heavy for me.
I am not able by myself to take the weight of all this people, for it is more than my strength.
I am not able to bear all this people alone, because it is too heavy for me.
I am not able to bear this entire people alone, because it is too heavy for me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Moses hørte folket gråte ved sine familier, hver ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet opp sterkt, og Moses syntes det var ondt.
11 Moses sa til Herren: 'Hvorfor har du gjort vondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt hele byrden av dette folket på meg?
12 Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født det, at du sier til meg: Bær dem i din favn som en pleiefar bærer det diebarn, til det landet som du sverget å gi deres fedre?
13 Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
9 Og jeg sa til dere på den tiden: Jeg kan ikke bære ansvaret for dere alene.
15 og hvis du vil gjøre slik mot meg, ber jeg deg å drepe meg med en gang, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min nød.'
16 Herren sa til Moses: 'Samle for meg sytti av Israels eldste, de som du vet er folkets eldste og dets ledere, og ta dem med til møtereltet, og la dem stå der sammen med deg.
17 Jeg vil komme ned og tale med deg der, og jeg vil ta av Ånden som er over deg og legge den på dem, så de kan bære byrden med deg, så du ikke bærer den alene.
18 Si til folket: Helliggjør dere for morgendagen, for da vil dere få kjøtt å spise, for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Herren vil gi dere kjøtt, og dere skal spise.
18 Du vil slite deg ut, både du og dette folket som er med deg, for arbeidet er for tungt for deg, du kan ikke gjøre det alene.
19 Hør nå på meg, jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg: Du skal representere folket for Gud og bringe deres saker fram for Gud.
12 Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, vekten og striden?
21 Moses sa: 'Seks hundre tusen fotfolk er jeg midt i, men du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en hel måned!
22 Skal det slaktes småfe og storfe for dem for å finne nok til dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem og finne nok til dem?'
23 Herren sa til Moses: 'Er Herrens hånd blitt kort? Nå skal du se om mitt ord kommer til å skje eller ikke.'
4 Og Moses ropte til Jehova og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart steiner de meg.'
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27 "Hvor lenge skal denne onde forsamlingen fortsette å mumle mot meg? Jeg har hørt Israels barns murredetaljer mot meg.
11 Og Herren sa til Moses: "Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
11 Og de sa til Moses: 'Var det ikke graver i Egypten, siden du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?
12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne, for det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen'?'
15 Han sa til Ham: 'Hvis ikke ditt nærvær går med oss, så la oss ikke dra opp herfra.'
16 'Hvordan skal det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du følger med oss, slik at vi, jeg og ditt folk, blir adskilt fra alle folket på jordens overflate?'
5 De snakket imot Gud og mot Moses: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er leie av denne elendige maten.'
15 Hvis du dreper dette folket som en mann, vil nasjonene som har hørt om ditt rykte, si:
16 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet som han svor til dem, har han slaktet dem i ørkenen.'
4 Den blandede folkemengden som var blant dem, fikk stor lyst, og Israels barn vendte også tilbake og gråt og sa: 'Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
9 Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
10 La meg nå være, så min vrede kan flamme opp mot dem, så jeg kan utrydde dem; men deg vil jeg gjøre til en stor nasjon.'
11 Men Moses ba Herren sin Gud om nåde og sa: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du med stor kraft og mektig hånd førte ut av Egypt?
11 Men Moses sa til Gud: «Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?»
13 Men Moses sa til Herren: "Egypterne vil høre om det! For du førte dette folket opp fra deres midte med din makt, og de vil si det til landets innbyggere.
39 Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
1 Og Herren sa til meg: Selv om Moses og Samuel skulle stå foran meg, vil jeg ikke ha med dette folket å gjøre. Send dem bort fra mitt ansikt, og la dem dra.
16 Etter alt du ba Herren din Gud om på Horeb, på samlingsdagen, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens min Guds røst mer, og la meg ikke se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.'
12 Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Fører dette folket opp. Men du har ikke fortalt meg hvem du vil sende med meg. Likevel sier du: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'
42 Men Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp eller kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
11 Og i dag er jeg sterk som den dagen Moses sendte meg; som min styrke var da, slik er min styrke nå, både til kamp og til å gå ut og inn.
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt fe?
6 Men nå er vår sjel tørr, det er ingenting utenom manna for våre øyne.'
1 Og hele forsamlingen løftet opp stemmen og gråt den natten.
13 er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, at du også prøver å gjøre deg selv til høvding over oss?
22 så skal ingen av de menn som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som har prøvd meg disse ti ganger og ikke hørt på min røst,
13 Og Herren sa til meg: Jeg har sett dette folket, og det er et stivt folk.
14 La Meg være, så vil Jeg ødelegge dem og utslette deres navn fra under himmelen, og Jeg vil gjøre deg til en nasjon som er større og mer tallrik enn dem.
9 Og Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses, fordi de var motløse, og på grunn av det harde arbeidet.
3 'Til et land som flyter med melk og honning, for jeg vil ikke følge med deg, for folket er stivnakket, ellers kunne jeg utrydde deg på veien.'
26 Men Herren var vred på meg på grunn av dere, og ville ikke høre på meg, og Herren sa til meg: Nok for deg; tal ikke mer til meg om dette.
11 Men mitt folk hørte ikke på min røst, og Israel ville ikke gi etter for meg.
3 Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg plaget deg? Vitne mot meg.