Verse 12

Før nedgang er en manns hjerte stolt, og før ære er ydmykhet.

Other Translations

Referenced Verses

  • Ordsp 15:33 : 33 Herrens frykt er visdommens rettledning, og ydmykhet går foran ære.
  • Ordsp 11:2 : 2 Når stolthet kommer, kommer også skam, men med de ydmyke er det visdom.
  • Ordsp 16:18 : 18 Før ødeleggelse kommer stolthet, og før et fall en overmodig ånd.
  • Ordsp 29:23 : 23 Menneskets stolthet fører til ydmykelse, men den som har en ydmyk ånd, vil motta ære.
  • Esek 28:2 : 2 Menneskesønn, si til lederen av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, og du sier: Jeg er en gud, jeg sitter i Guds trone midt i havet, men du er et menneske og ikke Gud, likevel gjør du ditt hjerte som Guds hjerte.
  • Esek 28:9 : 9 Vil du si: Jeg er gud foran den som dreper deg? Du er et menneske og ikke Gud i hånden til den som gjennomborer deg.
  • Dan 5:23-24 : 23 Du har løftet deg opp mot himmelens Herre. Du lot bringe karene fra hans hus for deg, og du, dine stormenn, dine koner og dine medhustruer drikker vin av dem. Du lovpriser guder av sølv, gull, bronse, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller forstår. Men Gud, i hvis hånd ditt liv og alle dine veier er, har du ikke æret. 24 Derfor ble slutten på hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
  • Dan 9:20 : 20 Mens jeg ennå talte og bad og bekjente min synd og mitt folks Israel synder, og la fram min bønn for Herren min Gud, for min Guds hellige fjell,
  • Dan 9:23 : 23 Da du begynte å be, gikk et ord ut, og jeg har kommet for å forkynne det for deg, for du er høyt elsket. Forstå derfor ordet og gi akt på syne.
  • Luk 14:11 : 11 For den som opphøyer seg selv skal fornedres, og den som ydmyker seg selv skal opphøyes.»
  • Apg 12:21-23 : 21 På en bestemt dag, kledd i kongelige klær, satte Herodes seg på tronen og holdt en tale til dem. 22 Folket ropte: «Guds røst, og ikke et menneskes!» 23 Med en gang slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren, og han ble fortært av ormer og døde.
  • 1 Pet 5:5 : 5 På samme måte, dere yngre, underordne dere de eldste. Kle dere alle i ydmykhet overfor hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
  • Jes 6:5-9 : 5 Da sa jeg: «Ve meg, for jeg er fortapt! Jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre.» 6 Og en av serafene fløy bort til meg, med en glødende kullbit i hånden, som han hadde tatt fra alteret med en tang. 7 Han rørte ved munnen min og sa: «Se, denne har rørt ved leppene dine; din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet.» 8 Da hørte jeg Herrens røst si: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Og jeg sa: «Her er jeg, send meg!» 9 Og han sa: «Gå og si til dette folket: Hør, men forstå ikke; se, men kjenn ikke. 10 Forherd hjertet til dette folket, gjør ørene tunge og øynene uklare, så det ikke ser med øynene eller hører med ørene eller forstår med hjertet og vender om, og blir helbredet.» 11 Jeg spurte: «Hvor lenge, Herre?» Og han svarte: «Inntil byene ligger øde, uten innbyggere, og husene uten folk, og landet er ødelagt og øde, 12 Og Herren har drevet menneskene langt bort, og det er stor forlatelse midt i landet. 13 Men i det skal en tiendedel bli igjen; de skal bli som en ter-ebint og en eik, når de blir felt, men det er en stubb igjen; det hellige sæd er dens stubb.»
  • Esek 16:49-50 : 49 Dette var Sodomas synd, din søster: Stolthet, overflod av mat og bekvemmelighet hadde hun og hennes døtre, men de styrket ikke de hjelpeløse og fattige. 50 De ble hovmodige og gjorde vederstyggeligheter for mitt ansikt, derfor ryddet jeg dem bort, da jeg så det.
  • Job 42:6-9 : 6 Derfor forakter jeg det og angrer i støv og aske. 7 Og etter at Herren hadde talt disse ord til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: 'Min vrede er tent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job har gjort. 8 Ta derfor sju okser og sju værer, og gå til min tjener Job, og ofre et brennoffer for dere selv. Og min tjener Job skal be for dere, for jeg vil ta hensyn til ham så jeg ikke gjør noe dumt med dere, for dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job har gjort. 9 Så gikk de, Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah, og Sofar fra Na'ama, og gjorde som Herren hadde sagt til dem, og Herren tok hensyn til Job. 10 Og Herren vendte Jobs skjebne da han bad for sine venner, og Herren ga Job dobbelt så mye som han hadde hatt før. 11 Alle hans brødre og søstre og gamle kjenninger kom til ham, og de spiste brød med ham i hans hus og sørget med ham og trøstet ham for alt det onde Herren hadde latt ramme ham. Og de gav ham hver en kesita og hver en ring av gull. 12 Og Herren velsignet de siste år av Jobs liv mer enn de første. Han fikk fjorten tusen sauer, seks tusen kameler, tusen par okser og tusen eselhopper. 13 Han fikk også sju sønner og tre døtre. 14 Den ene datteren kalte han Jemima, den andre Kezia, og den tredje Keren-Happuk. 15 Ingen kvinner i hele landet var så vakre som Jobs døtre, og deres far gav dem arv blant deres brødre. 16 Etter dette levde Job i hundre og førti år og så sine barn og barnebarn i fire generasjoner. 17 Og Job døde gammel og mett av dager.