Verse 17

Skulle han derfor tømme sitt garn og alltid fortsette å drepe nasjoner uten å vise nåde?

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 14:6 : 6 han som i raseri slo folkeslag med slag som aldri tok slutt, som i vrede hersket over nasjoner uten å skåne dem.
  • Jes 14:16-17 : 16 De som ser deg, vil stirre på deg, de vil spekulere om deg: 'Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet riker,' 17 som gjorde verden til en ørken og ødela byene og nektet sine fanger returen hjem.'
  • Jes 19:8 : 8 Fiskerne skal stønne og sørge, alle som kaster kroker i Nilen skal klage, og de som setter nett i vannet skal bli motløse.
  • Jer 25:9-9 : 9 så kaller jeg på alle folkene i nord, sier Herren, og jeg vil sende etter Nebukadnesar, kongen av Babylon, min tjener, og jeg vil føre dem mot dette landet og mot dets innbyggere og mot alle de omkringliggende folkene. Jeg vil ødelegge dem og gjøre dem til et eksempel og til en ødslighet for alltid. 10 Jeg vil gjøre ende på gleden og latteren blant dem, bryllupstidenes lykke og lyden av kvernenes arbeid og lampens lys. 11 Hele dette landet skal bli en ødemark og ruin, og disse folkene skal tjene kongen av Babylon i sytti år. 12 Når sytti år er gått, vil jeg hjemsøke kongen av Babylon og det folket, sier Herren, for deres synd og landene til kaldeerne, og jeg vil gjøre det til evige ruiner. 13 Jeg vil bringe på dette landet alle mine ord som jeg har talt mot det, alt nedskrevet i denne boka, som Jeremia har profetert mot alle folkene. 14 For også mange folkeslag og store konger skal slavebinde dem, og jeg vil gi dem igjen etter deres gjerning og deres egne henders verk. 15 For så sier Herren, Israels Gud, til meg: Ta denne begeret med vredens vin fra min hånd, og la alle de folkene jeg sender deg til, drikke av det. 16 Da vil de drikke og skjelve og opptre som om de er gale på grunn av sverdet jeg sender blant dem. 17 Så tok jeg begeret fra Herrens hånd og lot alle de folkene jeg ble sendt til, drikke av det. 18 Jerusalem og byene i Juda, kongene og fyrstenes rike, for å gjøre dem til ødeleggelse og for et utsagn til latter og hån som på denne dag, 19 Farao, kongen av Egypt, hans tjenere, hans fyrster og hele hans folk, 20 og hele den blandede mengden og alle kongene i landet Us, alle kongene til filisterne, og Ashkelon, Gaza, Ekron, og restene av Ashdod, 21 Edom, Moab, og Ammonittenes barn, 22 alle kongene i Tyrus, alle kongene i Sidon og kongene i øyene som er bortenfor havet, 23 Dedan, Tema, Buz og alle dem med kantklipt hår, 24 alle kongene i Arabia og alle kongene av folket som bor i ørkenen, 25 alle kongene av Zimri, alle kongene av Elam og alle kongene av Media, 26 og alle kongene i nord, nær og fjern, den ene etter den andre, og alle rikene over hele jorden, og kongen av Sheshak skal drikke etter dem.
  • Jer 46:1-9 : 1 Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremia om folkene. 2 Om Egypt, om hæren til farao Neko, kongen av Egypt, som var ved Eufrat-elven i Karkemisj, den som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i det fjerde året av Juda kong Jojakim, Josjias sønn. 3 Gjør skjold klare, både små og store, og rykk frem til kamp. 4 Spenn hestene for vognen, rid frem, ryttere! Stå klare med hjelmene på, puss spydene, ta på dere brynjene. 5 Hvorfor har jeg sett de redde? De trekker seg tilbake. Deres helter er slått, de har flyktet, uten å snu seg. Overalt er fryktens terror, sier Herren. 6 Den raske kan ikke flykte, helten kan ikke unnslippe. Østover, ved Eufrat-elven, er de snublet og falt. 7 Hvem er det som stiger opp som en elv, hvis farvann fosser som floder? 8 Det er Egypt som stiger opp som en elv, hvis vann bruser som floder. De sa: 'Jeg skal stige opp og dekke landet, jeg skal ødelegge byer og deres innbyggere.' 9 Ryt opp, hester! Jage av gårde, stridsvogner! La heltene rykke frem: kusjittene og libyerne med skjold, folk fra Lud med strukne buer. 10 Denne dagen tilhører Herren, hærskarenes Gud, en hevnens dag for å ta hevn på sine fiender. Sverdet skal fortære, bli mettet og drikke deres blod. For Herren, hærskarenes Gud, holder et offer i nordlandet ved Eufrat-elven. 11 Dra opp til Gilead og hent balsam, du jomfru, datter Egypt! Til ingen nytte har du brukt mange medisiner, det finnes ingen helbredelse for deg. 12 Folkene har hørt din skam, og landet er fylt med ditt skrik. For den ene soldaten har falt over den andre, og begge har falt sammen. 13 Dette er det ordet som Herren talte til profeten Jeremia om hvordan Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom for å slå Egypt. 14 Fortell dette i Egypt, kunngjør det i Migdol, forkynn det i Nof og Tahpanhes. Si: Stå opp og gjør deg klar, for sverdet fortærer rundt deg. 15 Hvorfor har dine mektige falt ned? De kunne ikke stå, for Herren drev dem bort. 16 Han lot mange snuble og de falt, mann mot mann, og de sa: 'Reis dere, la oss vende tilbake til vårt folk og til landet der vi ble født, unna det undertrykkende sverdet.' 17 De ropte der om farao, kongen av Egypt: 'Han er et stort bulder, han har latt tiden passere.' 18 Så sant jeg lever, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud, som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, så skal han komme. 19 Lag deg redskap til fangenskap, du som bor i Egypt. For Nof skal bli øde, ødelagt uten innbygger. 20 En vakker kvige er Egypt, men en skremmelse fra nord nærmer seg. 21 Selv hennes leiesoldater i hennes midte er som kalver i en innhegning. For også de har vendt seg, flyktet sammen, og de kunne ikke stå, fordi ulykkens dag kom over dem, straffens tid. 22 Hennes lyd er som en slange som glir bort, for de kommer med en mektig hær, og de nærmer seg med økser, som tømmerhoggere. 23 De har hogget ned hennes skog, sier Herren, for den er uutforskelig. De er flere enn gresshopper, og det er ingen å telle. 24 Egypts datter er blitt til skamme, hun er blitt overgitt til et folk fra nord. 25 Herrens, hærskarenes Guds ord: Se, jeg hjemsøker Amon fra No, farao og Egypt, hennes guder, og hennes konger, ja, farao og de som stoler på ham. 26 Jeg vil overgi dem til dem som ønsker deres liv, til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hans tjenere. Men etterpå skal det være bebodd igjen som i gamle dager, sier Herren. 27 Men frykt ikke, min tjener Jakob, vær ikke redd, Israel. For jeg vil frelse deg fra fjerne steder, og dine avkom fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake, få ro og trygghet, og det skal ikke være noen som truer ham. 28 Frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, for jeg er med deg. Jeg skal gjøre ende på alle folkene dit jeg har drevet deg, men deg vil jeg ikke gjøre ende på. Jeg skal straffe deg med måte, men jeg kan ikke la deg være helt ustraffet.
  • Jer 52:1-9 : 1 Siddkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mors navn var Hamital, datter av Jeremiah fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som Jojakim hadde gjort. 3 For på grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sin nærhet. Siddkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem, og de beleiret byen og bygget en beleiringsmur rundt den. 5 Byen var under beleiring frem til det ellevte året av kong Siddkia. 6 I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden i byen så alvorlig at folket i landet ikke hadde mer brød. 7 Byens mur ble brutt gjennom, og alle krigerne flyktet om natten via porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå rundt byen, og de dro i retning Araba. 8 Men kaldeernes hær forfulgte kongen og tok Siddkia igjen på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredt og forlot ham. 9 De tok kongen og brakte ham til kongen av Babylon i Ribla, i landet Hamat, og der holdt de dom over ham. 10 Kongen av Babylon henrettet Siddkias sønner foran hans øyne, og også alle Judas ledere henrettet han i Ribla. 11 Siddkias øyne stakk han ut, og han bandt ham med lenker av bronse. Deretter førte kongen av Babylon ham til Babylon og satte ham i fengsel til den dagen han døde. 12 I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, i det nittende året av kong Nebukadnesar, kongen av Babylon, sto Nebuzaradan, lederen av livvaktene, for kongen av Babylon i Jerusalem. 13 Han brente Herrens hus, kongens palass, alle husene i Jerusalem og alle de store husene med ild. 14 Kaldernes hær, som var med lederen av livvaktene, rev ned alle Jerusalems murer rundt omkring. 15 Nebuzaradan, lederen av livvaktene, førte bort folket som var igjen i byen og dem som hadde gått over til kongen av Babylon, samt resten av folket. 16 Men av de fattige i landet lot Nebuzaradan, lederen av livvaktene, bli igjen noen til vinbønder og åkerbrukere. 17 Kalderne knuste bronsesøylene som tilhørte Herrens hus, vognene og kobberhavet i Herrens hus, og bar bronsen til Babylon. 18 De tok askebøttene, skuffene, knivene, skålene, skjeene og alle bronsekarene som hadde blitt brukt til tjenesten. 19 Nebuzaradan, lederen av livvaktene, tok også bort sølvkarene, lysestakene, skålene og fatene som var av gull og dem som var av sølv. 20 Søylene, ett hav, de tolv bronseokser under vognene som kong Salomo hadde laget for Herrens hus, det kunne man ikke veie alt bronsen i. 21 Hver søyle var atten alen høy, og en snor på tolv alen kunne omkranse den, og tykkelsen var fire fingers bredde, og den var hul. 22 Bronsekapitellet på toppen var fem alen høyt; nettverk og granatepler, alt av bronse, var rundt det, og de var like på den andre søylen også, med granatepler. 23 Det var nittiseks granatepler på hver side, i alt hundre granatepler rundt nettverket. 24 Lederen av livvaktene tok Seraja, øverstepresten, og Sefanja, nestkommanderende prest, og de tre dørvokterne. 25 Fra byen tok han en hoffmann som var over krigerne, sju menn som var nær kongen, skrivernes leder for hæren, som tok ut folket, og seksti menn fra folkets land som ble funnet inne i byen. 26 Nebuzaradan, lederen av livvaktene, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 27 Kongen av Babylon slo dem og henrettet dem i Ribla, i landet Hamat. Så ble Juda ført i fangenskap fra sitt land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte i eksil: i det syvende året, 3023 jøder. 29 I det attende året av Nebukadnesar, 832 mennesker fra Jerusalem. 30 I det tjuetredje året av Nebukadnesar, tok Nebuzaradan, lederen av livvaktene, 745 jøder i eksil, 4600 personer totalt. 31 I det trettisjuende året av fangenskapet til Jojakin, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den tjuefemte dagen i måneden, løftet Evil-Merodak, kongen av Babylon, opp hodet til Jojakin, kongen av Juda, og førte ham ut fra fengslet. 32 Han talte vennlig til ham og satte hans trone over tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon. 33 Han endret hans fengselsklær, og Jojakin fikk spise hos kongen alle sine levedager. 34 Hans kost ble hele tiden gitt av kongen i Babylon, en daglig del, inntil den dagen han døde, alle hans levedager.
  • Esek 25:1-9 : 1 Herrens ord kom til meg, og han sa: 2 Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Ammons barn og profeter mot dem. 3 Si til Ammons barn: Hør Herrens ord, sier Herren Gud. Fordi du har sagt: 'Ha-ha!' om min helligdom, som er vanhelliget, og om Israels land, som er ødelagt, og om Judas hus, som har gått i eksil, 4 derfor gir jeg deg til Østens sønner som eiendom. De skal sette opp leirene sine i deg og bo i dine områder. De skal ete fruktene dine og drikke melken din. 5 Jeg vil gjøre Rabba til en bolig for kameler og Ammons barn til en hvilested for hjorder. Da skal dere vite at jeg er Herren. 6 For så sier Herren Gud: Fordi du har klappet i hendene, trampet med føttene og gledet deg av hele ditt hjerte over Israels land, 7 derfor, se, jeg rekker ut min hånd mot deg og gjør deg til bytte for folkene. Jeg utsletter deg blant nasjonene og fjerner deg fra landene. Jeg vil ødelegge deg, og du skal vite at jeg er Herren. 8 Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se'ir har sagt: 'Se, Judas hus er som alle andre folkeslag,' 9 derfor vil jeg åpne Moabs grensebyer, de vakreste av landets byer, Bet-Jesjimot, Ba'al-Meon og Kirjatajim. 10 Jeg gir det til Østens sønner, sammen med Ammons barn, som arv, for at Ammons barn ikke lenger skal nevnes blant folkene. 11 På Moab skal jeg fullbyrde dommer, og de skal kjenne at jeg er Herren. 12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom har hevnet seg på Judas hus og syndet mot dem i sitt hat, 13 derfor sier Herren Gud: Jeg rekker ut min hånd mot Edom, og jeg skal utrydde både mennesker og dyr der. Jeg gjør landet øde fra Teman til Dedan, som skal falle for sverdet. 14 Min hevn skal jeg legge på Edom gjennom mitt folk Israel. De skal handle med Edom etter min vrede og harme. Og de skal kjenne min hevn, sier Herren Gud. 15 Så sier Herren Gud: Fordi filisterne i hevn har handlet med forakt i deres hjerter og strebet etter å ødelegge i evig fiendskap, 16 derfor sier Herren Gud: Se, jeg rekker ut min hånd mot filisterne. Jeg skal utrydde kreterne og tilintetgjøre resten ved havet. 17 Jeg vil utføre stor hevn over dem med straffende vrede. Og de skal forstå at jeg er Herren når jeg lar min hevn ramme dem.
  • Hab 1:9-9 : 9 De kommer alle for vold, deres ansikter er tatt frem som vinden, og de samler fanger som sand. 10 De spotter konger og herskere er en latter for dem. De ler av hver festning, de samler opp jordhauger og inntar dem.
  • Hab 2:5-8 : 5 Ja, vinen er en svikefull, stolt mann, og han hviler ikke. Han åpner som dødsriket sitt svelg, han kan ikke bli mett. Han samler alle folkeslagene til seg, han trekker til seg alle folkene. 6 Skal ikke alle disse lage ordsprog over ham, spotte ham med gåter, og si: Ve den som hoper opp det som ikke tilhører ham! Hvor lenge? Og tynger seg ned med pant! 7 Skal ikke plutselig de som biter deg, reise seg, og de som skaker deg, våkne? Da skal du bli til bytte for dem. 8 Fordi du har plyndret mange folkeslag, skal alle de som er igjen av folkene plyndre deg, på grunn av menneskeblod og vold mot land, by og alle som bor i den.
  • Hab 2:17 : 17 For volden mot Libanon skal dekke deg, og ødeleggelsen av dyrene skal skremme deg, for menneskeblod og vold mot land, by og alle som bor i den.