Verse 1

Herre, husk David og kjenne hans lidelser godt.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Rimelig

    Noe avvik fra kildetekstens mening, men hovedideen er noe bevart.

  • Språkflyt - God

    Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.

  • Forståelsesgrad - God

    Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Moderne

    Språkbruken er moderne og oppdatert.

  • Bibelske konsepter - God

    De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.

  • Flyt med omliggende vers - God

    Verset opprettholder flyten godt, med mindre forstyrrelser.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 120:1 : 1 En sang om oppstigning til Herren. I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg.
  • Sal 121:1 : 1 En sang om oppstigningene. Jeg løfter mine øyne mot fjellene; hvor kommer min hjelp fra?
  • Sal 122:1 : 1 En sang ved festreisene, av David. Jeg ble glad da de sa til meg: 'La oss gå til Herrens hus.'
  • Sal 123:1 : 1 En sang om stigningene. Til deg løfter jeg mine øyne, du som er i himmelen.
  • Sal 124:1 : 1 En sang til oppstigningene. Av David. Hvis ikke Herren hadde vært med oss, kunne Israel sagt -
  • Sal 125:1 : 1 En sang til tilbedelse: De som setter sin lit til Herren, er som fjellene omkring Sion, de kan ikke flyttes og står trygt for alltid.
  • Sal 126:1 : 1 En sang om tilbakekomst. Da Herren førte Sions fanger tilbake, var vi som de som drømmer.
  • Sal 127:1 : 1 En sang av oppstigninger, til Salomo. Hvis ikke Herren bygger huset, er det forgjeves at de som bygger arbeider. Hvis ikke Herren beskytter byen, er det forgjeves at vakten holder vakt.
  • Sal 128:1 : 1 En sang ved festreisene: Salig er hver den som frykter Herren, som vandrer på hans veier.
  • Sal 129:1 : 1 En sang for oppstigninger, som Israel synger.
  • Sal 130:1 : 1 En sang om oppstigningene til Herren. Fra dypene roper jeg til deg, Herre.
  • Sal 131:1 : 1 En sang ved oppstigningene, av David: Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, og mine øyne er ikke stolte. Jeg strekker meg ikke etter store eller underfulle gjerninger som er for høye for meg.
  • Klag 3:19 : 19 Husk min nød og mitt liv i fangenskap, mine smerter.
  • Klag 5:1 : 1 Herre, husk hva som har skjedd med oss; se, se på vår fornedrelse.
  • 1 Mos 8:1 : 1 Da husket Gud Noah og alle dyrene og buskapen som var med ham i arken. Og Gud sendte en ånd over jorden, og vannet begynte å trekke seg tilbake.
  • 2 Mos 2:24 : 24 Gud hørte deres klagerop og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
  • 1 Sam 18:1-9 : 1 Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel. 2 Samme dag tok Saul David med seg og tillot ham ikke å dra tilbake til sin fars hus. 3 Jonatan inngikk en pakt av kjærlighet til David fordi han elsket ham som sin egen sjel. 4 Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med rustningen sin, sverdet, buen og beltet. 5 David dro ut og var vellykket i alle krigstokt han ble sendt på av Saul. Saul satte ham over soldatene, og David ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere. 6 Da de kom hjem, etter at David hadde slått filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer for å feire kong Saul med sang og dans, med tamburiner, glede og musikk. 7 Kvinnene sang og danset og sa: 'Saul har slått tusener, men David har slått titusener!' 8 Saul ble intens sint, og disse ordene mislikte ham sterkt. Han sa: 'De har gitt David titusener, men meg har de gitt tusener. Alt som mangler nå, er at han får kongedømmet!' 9 Fra den dagen og framover så Saul på David med mistro. 10 Dagen etter kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i sitt hus. David spilte på harpen som han pleide hver dag, og Saul hadde sitt spyd i hånden. 11 Saul kastet spydet og tenkte: 'Jeg vil spidde David og veggen!' Men David unngikk ham to ganger. 12 Saul fryktet David, for Herren var med David, og hadde forlatt Saul. 13 Saul fjernet derfor David fra sin nærhet og satte ham til å være fører for tusen mann. David ledet troppene og kom inn og ut blant folket. 14 David hadde fremgang i alt han foretok seg, for Herren var med ham. 15 Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham. 16 Hele Israel og Juda elsket David, for han ledet deres krigstog og kom hjem med seier. 17 Saul sa til David: 'Her er min eldste datter Merab. Henne vil jeg gi deg til hustru. Bare vis deg som en modig kriger og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'Jeg skal ikke legge hånd på ham, men la filisterne gjøre det.' 18 David svarte Saul: 'Hvem er jeg, hvem er min slekt, min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?' 19 Men da tiden kom for Saul å gi sin datter Merab til David, ble hun gitt til Adriel fra Meholat til hustru. 20 Men Mikal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk vite dette, syntes han det var godt. 21 Saul tenkte: 'Jeg vil gi henne til ham for at hun skal bli en snare for ham, og for at filisterne skal kunne overvinne ham.' Saul sa derfor til David: 'I dag skal du bli min svigersønn gjennom en av de to!' 22 Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen har godvilje for deg, og alle hans tjenere elsker deg. Nå har du muligheten til å bli kongens svigersønn!' 23 Sauls tjenere sa dette til David, men David svarte: 'Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er en fattig og ubetydelig mann.' 24 Sauls tjenere rapporterte dette videre til Saul og sa: 'Slik talte David.' 25 Saul sa da: 'Si til David at kongen ikke ønsker brudepris, men hundre forhud fra filisterne for å ta hevn over kongens fiender.' Saul tenkte nemlig å la David falle for filisternes hånd. 26 Da hans tjenere fortalte dette til David, var David fornøyd med forslaget om å bli kongens svigersønn. Det var ikke lenge før tiden var inne. 27 David og mennene hans dro av sted og drepte to hundre filistere. David tok deres forhud og overleverte hele antallet til kongen, slik at han kunne bli kongens svigersønn. Saul ga ham da sin datter Mikal til hustru. 28 Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham. 29 Saul ble enda mer redd for David og ble hans fiende for alltid. 30 Når filisternes høvdinger dro ut i krig, oppnådde David større suksess enn noen av Sauls tjenere, og hans navn ble meget anerkjent.
  • 2 Sam 15:1-9 : 1 Etter dette skaffet Absalom seg en vogn, hester og femti menn som løp foran ham. 2 Tidlig om morgenen sto Absalom opp og stilte seg ved veien ved porten. Når en mann kom med en sak for å få dom hos kongen, spurte Absalom ham: «Hvilken by kommer du fra?» 3 Absalom sa til ham: «Se, din sak er god og rettferdig, men det finnes ingen hos kongen som hører på deg.» 4 Absalom sa videre: «Om noen bare ville gjøre meg til dommer i landet! Da kunne alle komme til meg med sine saker, og jeg ville gi dem rett.» 5 Når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, grep dem og kysset dem. 6 Absalom gjorde dette mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom, og slik stjal Absalom hjertene til Israels menn. 7 Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg dra til Hebron for å oppfylle et løfte jeg har gitt til HERREN.» 8 For din tjener gjorde et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: ‘Hvis HERREN fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene HERREN.’» 9 Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så sto han opp og dro til Hebron. 10 Absalom sendte hemmelige budbringere til alle Israels stammer og sa: «Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: ‘Absalom er blitt konge i Hebron!’» 11 To hundre menn fra Jerusalem, som var invitert, dro med Absalom uten å vite noe om planen. 12 Mens Absalom ofret, sendte han bud etter Ahitofel, Davids rådgiver, fra byen Gilo. Sammenkomsten ble sterk, og antallet som støttet Absalom økte. 13 En budbærer kom til David og sa: «Hjertet til Israels menn har snudd seg etter Absalom.» 14 David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Stå opp, la oss flykte, ellers vil vi ikke kunne unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han snart nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.» 15 Kongens tjenere sa til ham: «Alt hva min herre kongen ønsker, er vi klare til å gjøre.» 16 Kongen gikk ut med hele sin husstand til fots, men han etterlot ti av sine konkubiner for å ta vare på huset. 17 Kongen dro ut med alle folket til fots, og de stoppet ved det fjerne huset. 18 Kongen gikk frem, og hele folket fulgte ham mens de stoppet ved det fjerne huset. 19 Kongen sa til Ittai, gattitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og dessuten i eksil fra ditt hjemland.» 20 Du kom i går, og skal jeg i dag la deg dra hit og dit med oss? Jeg går dit jeg skal. Gå tilbake og ta med deg dine brødre. Måtte HERREN vise deg godhet og trofasthet.»
  • Sal 25:6-7 : 6 Kom i hu, Herre, din miskunn og din nåde, som har vært fra evighet. 7 Husk ikke mine ungdomssynder og overtredelser. Se på meg i lys av din gode nåde, Herre.