Verse 27

De sier til en trestokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i tiden av deres nød vil de si: Stå opp, og redd oss.

Other Translations

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    De sier til et tre: Du er min far, og til en stein: Du er min mor. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når de er i nød, sier de: Reis deg og frels oss!

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    De sier til veden: Du er min far; og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet. Men når deres nød kommer, sier de: Stå opp og frels oss.

  • Norsk King James

    Sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: men i deres nød vil de si: Reis deg, og frels oss.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    som sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du fødte meg; for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, vil de si: Reis deg og frels oss!

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen, ikke ansiktet, til meg. Men i sin nød sier de: Reis deg og frels oss!

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.

  • o3-mini KJV Norsk

    De sier til en vedstokk: 'Du er min far,' og til en stein: 'Du har født meg.' For de har snudd meg ryggen i stedet for ansiktet, men i sine trengsler vil de rope: 'Stå opp og frels oss!'

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Reis deg og frels oss!

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    They say to a tree, ‘You are my father,’ and to a stone, ‘You gave birth to me.’ They have turned their backs to me and not their faces. Yet in their time of trouble, they will say, ‘Arise and save us!’

  • biblecontext

    { "verseID": "Jeremiah.2.27", "source": "אֹמְרִ֨ים לָעֵ֜ץ אָ֣בִי אַ֗תָּה וְלָאֶ֙בֶן֙ אַ֣תְּ ילדתני יְלִדְתָּ֔נוּ כִּֽי־פָנ֥וּ אֵלַ֛י עֹ֖רֶף וְלֹ֣א פָנִ֑ים וּבְעֵ֤ת רָֽעָתָם֙ יֹֽאמְר֔וּ ק֖וּמָה וְהוֹשִׁיעֵֽנוּ׃", "text": "*ʾōmərîm* *lāʿēṣ* *ʾābî* *ʾattāh* *wəlāʾeben* *ʾatt* *yəlidtānû* *kî*-*fānû* *ʾēlay* *ʿōref* *wəlōʾ* *fānîm* *ūbəʿēt* *rāʿātām* *yōʾmərû* *qûmāh* *wəhôšîʿēnû*", "grammar": { "*ʾōmərîm*": "participle Qal, masculine plural - saying", "*lāʿēṣ*": "preposition + definite article + masculine singular noun - to the wood/tree", "*ʾābî*": "masculine singular noun with 1st singular suffix - my father", "*ʾattāh*": "2nd masculine singular pronoun - you", "*wəlāʾeben*": "conjunction + preposition + definite article + feminine singular noun - and to the stone", "*ʾatt*": "2nd feminine singular pronoun - you", "*yəlidtānû*": "perfect Qal, 2nd masculine singular with 1st plural suffix - you gave birth to us (Qere, corrected reading)", "*kî*": "conjunction - for/because", "*fānû*": "perfect Qal, 3rd common plural - they have turned", "*ʾēlay*": "preposition with 1st singular suffix - to me", "*ʿōref*": "masculine singular noun - back/neck", "*wəlōʾ*": "conjunction + negative particle - and not", "*fānîm*": "masculine plural noun - face", "*ūbəʿēt*": "conjunction + preposition + construct feminine singular noun - but in the time of", "*rāʿātām*": "feminine singular noun with 3rd masculine plural suffix - their calamity/trouble", "*yōʾmərû*": "imperfect Qal, 3rd masculine plural - they will say", "*qûmāh*": "imperative Qal, masculine singular - arise", "*wəhôšîʿēnû*": "conjunction + imperative Hiphil, masculine singular with 1st plural suffix - and save us" }, "variants": { "*ʾōmərîm*": "saying/declaring/speaking", "*ʿēṣ*": "wood/tree/timber (wooden idol)", "*ʾeben*": "stone/rock (stone idol)", "*yəlidtānû*": "you gave birth to us/you bore us/you brought us forth (textual variant: *yəlidtānû* [Qere] = you [masculine singular] gave birth to us vs. *yəlidtinî* [Ketiv] = you [feminine singular] gave birth to me)", "*fānû*": "they have turned/faced/directed", "*ʿōref*": "back/neck/shoulder (idiom for turning away)", "*fānîm*": "face/presence/front", "*rāʿātām*": "their calamity/trouble/distress", "*qûmāh*": "arise/stand up/get up", "*hôšîʿēnû*": "save us/rescue us/deliver us" } }

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    De sier til treet: Du er min far; og til steinen: Du fødte meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Stå opp og frels oss!

  • Original Norsk Bibel 1866

    som sige til Træet: Du er min Fader, og til Stenen: Du avlede mig; thi de vendte Ryg til mig og ikke Ansigt; men i deres Ulykkes Tid skulle de sige: Staa op og frels os!

  • KJV1611 - Moderne engelsk

    Saying to a tree, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.

  • King James Version 1611 (Original)

    Saying to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.

  • Norsk oversettelse av Webster

    som sier til en trestokk, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet sitt; men i sin nød vil de si, Stå opp, og redd oss.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    De sier til treet: Du er min far! og til stenen: Du har født meg. For de vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Men i deres nød sier de: Reis deg og frels oss!

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    som sier til en stokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg; for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i deres nød vil de si: Stå opp og frels oss.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Som sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet: men i deres nød vil de si, Reis deg opp! og vær vår frelser.

  • Coverdale Bible (1535)

    For they saye to a stock, thou art my father, and to a stone: thou hast begotten me, yee they haue turned their back vpon me, & not their face. But in the tyme of their trouble, when they saye: stonde vp, and helpe vs,

  • Geneva Bible (1560)

    Saying to a tree, Thou art my father, and to a stone, Thou hast begotten me: for they haue turned their back vnto me, & not their face: but in ye time of their troble they wil say, Arise, & help vs.

  • Bishops' Bible (1568)

    For they say to a stocke, Thou art my father, & to a stone, Thou hast begotten me: yea they haue turned their backe vpon me, and not their face: but in the tyme of their trouble, when they say, stande vp and helpe vs:

  • Authorized King James Version (1611)

    Saying to a stock, Thou [art] my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned [their] back unto me, and not [their] face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.

  • Webster's Bible (1833)

    who tell a stock, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    Saying to wood, `My father `art' thou!' And to a stone, `Thou hast brought me forth,' For they turned unto me the back and not the face, And in the time of their vexation, They say, `Arise Thou, and save us.'

  • American Standard Version (1901)

    who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.

  • Bible in Basic English (1941)

    Who say to a tree, You are my father; and to a stone, You have given me life: for their backs have been turned to me, not their faces: but in the time of their trouble they will say, Up! and be our saviour.

  • World English Bible (2000)

    who tell wood, 'You are my father;' and a stone, 'You have brought me out:' for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, 'Arise, and save us.'

  • NET Bible® (New English Translation)

    They say to a wooden idol,‘You are my father.’ They say to a stone image,‘You gave birth to me.’ Yes, they have turned away from me instead of turning to me. Yet when they are in trouble, they say,‘Come and save us!’

Referenced Verses

  • Jes 26:16 : 16 Herre, i nød har de vendt seg til deg, de øste ut en bønn da du tuktet dem.
  • Jes 44:9-9 : 9 De som lager utskårne bilder, er alle tomhet, og deres verdifulle ting vil ikke gagne dem. Deres egne vitner ser ikke og forstår ikke, så de kan bli til skamme. 10 Hvem har laget en gud eller støpt et utskåret bilde som ikke gagner til noe? 11 Se, alle hans følgesvenner skal bli til skamme, og håndverkerne er bare mennesker. La dem alle samles, la dem reise seg opp. De skal alle frykte og bli til skamme sammen. 12 Smeden arbeider med tang i glødene kull, former det med hammeren og arbeider med sine sterke armer. Likevel blir han sulten og mister sin kraft; han drikker ikke vann, og blir trett. 13 Tømreren strekker ut målebåndet, markerer det med en linje. Han utfører arbeidet med høvler og markerer det med passeren, lager det etter et menneskes form, etter menneskets skjønnhet, for å bli i huset. 14 Han hugger ned sedertrær, tar med furuer og eik, som han lar vokse sterk i skogen. Han planter et asketre, og regnet får det til å vokse. 15 Så blir det til brensel for mennesket; han tar noe av det og varmer seg, tenner ild og baker brød, og så lager han en gud og tilber den, han lager et utskåret bilde og faller ned for det. 16 Han brenner en del av det i ilden; på en del av det steker han kjøtt, spiser det og blir mett. Han varmer seg og sier: 'Ah, jeg er varm, jeg har sett ilden.' 17 Resten lager han til en gud, sitt utskårne bilde. Han faller ned for det, tilber det og ber til det: 'Frels meg, for du er min gud.' 18 De forstår og vet ingenting, for han har lukket deres øyne så de ikke ser, og deres hjerter så de ikke forstår. 19 Ingen tenker etter i sitt hjerte, ingen har forstand eller innsikt til å si: 'Jeg har brent en del av det i ilden, ja, jeg har også bakt brød på dets kullribber, stekt kjøtt og spist. Skal jeg bruke resten til en avskyelighet? Skal jeg falle ned for det som er laget av et trestykke?'
  • Jes 46:6-8 : 6 De skjeller ut gull fra vesken, og veier sølv på vekten, og hyrer en gullsmed; og han lager det til en gud: de bøyer seg ned, ja, de tilber. 7 De bærer ham på skulderen, de frakter ham og setter ham på hans plass, og han står der; fra stedet sitt vil han ikke flytte: ja, en roper til ham, men han kan ikke svare, heller ikke redde ham fra hans nød. 8 Husk dette, og opptre som menn: kom det i hu igjen, dere overtredere.
  • Jer 2:24 : 24 En vill esel som er vant med ørkenen, snuser vinden når hun vil; i sin brunst, hvem kan vende henne bort? Alle som søker henne bryr seg ikke; i hennes måned vil de finne henne.
  • Jer 10:8 : 8 Men de er alle uforstandige og dåraktige; trestokken er en tom læresetning.
  • Jer 18:17 : 17 Jeg vil spre dem som med en østavind foran fienden; på dagen for deres ulykke vil jeg snu dem ryggen og ikke ansiktet.»
  • Jer 22:23 : 23 Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, de smertene som en kvinne i fødsel!
  • Jer 32:33 : 33 Og de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet, selv om jeg har lært dem ved å stå opp tidlig og undervise dem, men de har ikke lyttet for å ta imot lære.
  • Esek 8:16 : 16 Og han førte meg inn i den indre forgården til Herrens hus, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, var det rundt femogtyve menn med ryggen mot Herrens tempel og ansiktene mot øst; og de tilbad solen mot øst.
  • Esek 23:35 : 35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg, og kastet meg bak ryggen din, bær derfor også din skamløshet og din prostitusjon.
  • Hos 5:15 : 15 Jeg vil gå min vei og vende tilbake til min plass, til de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt. I sin nød vil de søke meg tidlig.
  • Hos 7:14 : 14 Og de har ikke ropt til meg med sitt hjerte da de hvilte på sine senger: de samler seg for korn og vin, men de gjør opprør mot meg.
  • Hab 2:18-19 : 18 Hva gagn er det i det utskårne bilde at dets skaper har skåret det ut; det støpte bilde, og en løgnlærer, så skaperen stoler på sitt eget verk, for å lage stumme avguder? 19 Ve den som sier til treet: Våkn opp; til den stumme steinen: Reis deg, den skal lære! Se, den er dekket med gull og sølv, og det er ingen ånd i den.
  • Dom 10:8-9 : 8 Det året plaget og undertrykte de Israelittene i atten år, alle israelittene som bodde på den andre siden av Jordan i Amorittenes land, som er i Gilead. 9 Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraim-stammen, og Israel var i stor nød. 10 Israelittene ropte til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tilbedt Baal. 11 Herren svarte Israelittene: Har jeg ikke befridd dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne? 12 Også Sidonierne, Amalekittene og Maonittene undertrykte dere, og dere ropte til meg, og jeg reddet dere ut av deres hånd. 13 Men dere har forlatt meg og tjent andre guder, derfor vil jeg ikke redde dere mer. 14 Gå og rop til de gudene dere har valgt, la dem redde dere i nødens tid. 15 Israelittene sa til Herren: Vi har syndet, gjør med oss som du mener er godt, men redd oss bare denne gangen, vi ber deg. 16 De kastet bort de fremmede gudene blant seg og tjente Herren; og han ble bedrøvet over Israels nød.
  • Sal 78:34-37 : 34 Da Han drepte dem, søkte de Ham: og de vendte om og lette straks etter Gud. 35 Og de husket at Gud var deres klippe, og at den høye Gud var deres forløser. 36 Likevel smigret de Ham med sin munn og løy for Ham med sin tunge. 37 For deres hjerter var ikke rette mot Ham, og de var ikke trofaste i Hans pakt.
  • Sal 115:4-8 : 4 Deres avguder er av sølv og gull, verk av menneskehender. 5 De har munn, men taler ikke; de har øyne, men ser ikke; 6 De har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke; 7 De har hender, men føler ikke; de har føtter, men går ikke; heller ikke taler de gjennom strupen. 8 De som lager dem, blir som dem; det samme gjelder for alle som stoler på dem.