Verse 14

Begynnelsen av strid er som å slippe vann ut: derfor, oppgi tvisten før den bryter ut.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Å starte en krangel er som å åpne en dam; trekk deg tilbake før konflikten bryter ut.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Begynnelsen på strid er som å slippe ut vann; slutt derfor med krangling før det oppstår.

• Norsk King James

  Begynnelsen på strid er som når vann slipper ut; derfor er det best å avslutte konflikter før de blir for mye blandet.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Å starte en krangel er som å åpne en demning; gi derfor opp før kampen bryter ut.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Som å slippe ut vann er det å begynne en krangel, så før striden bryter ut, forlat den.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Begynnelsen på strid er som å slippe vann løs; derfor, slutt før det bryter ut.

• o3-mini KJV Norsk

  Begynnelsen på strid er som å slippe ut vann, så avstå fra krangel før den får tatt overhånd.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Begynnelsen på strid er som å slippe vann løs; derfor, slutt før det bryter ut.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Å slippe løs vann er begynnelsen på strid, før tvisten bryter ut, gå fra den.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Starting a quarrel is like letting out water; so stop the dispute before it breaks out.

• biblecontext

  { "verseID": "Proverbs.17.14", "source": "פּוֹטֵר מַיִם רֵאשִׁית מָדוֹן וְלִפְנֵי הִתְגַּלַּע הָרִיב נְטוֹשׁ", "text": "*pôṭēr* *mayim* *rē'šît* *mādôn* *wə-lipnê* *hitgalla'* *hārîb* *nəṭôš*", "grammar": { "*pôṭēr*": "participle, Qal - letting out/releasing", "*mayim*": "noun, masculine plural - water", "*rē'šît*": "noun, feminine singular construct - beginning of", "*mādôn*": "noun, masculine singular - strife/dispute", "*wə-lipnê*": "conjunction + preposition + construct form - and before", "*hitgalla'*": "verb, Hithpael infinitive construct - being revealed/breaking out", "*hārîb*": "definite article + noun, masculine singular - the dispute", "*nəṭôš*": "verb, Qal imperative, masculine singular - leave/abandon" }, "variants": { "*pôṭēr*": "letting out/releasing/setting free", "*mayim*": "water/waters", "*rē'šît*": "beginning/first/start", "*mādôn*": "strife/contention/dispute", "*lipnê*": "before/ahead of", "*hitgalla'*": "being revealed/breaking out/erupting", "*rîb*": "dispute/quarrel/legal case", "*nəṭôš*": "leave/abandon/drop" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Å slippe løs strid er som å slippe opp for vann, så før krangelen bryter ut, slipp taket.

• Original Norsk Bibel 1866

  Hvo, som begynder Trætte, (er ligesom den), der aabner for Vand; forlad derfor Trætten, førend du blandes i den.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  The beginning of strife is as when one lets out water, therefore leave off contention before it is meddled with.

• King James Version 1611 (Original)

  The beginning of strife is as when one letteth out water: therefore leave off contention, before it be meddled with.

• Norsk oversettelse av Webster

  Å begynne en strid er som å åpne en demning; hold derfor opp med uenighet før den bryter ut.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Å begynne en krangel er som å slippe vannet løs, så la striden ligge før den bryter ut.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Begynnelsen på strid er som når man slipper ut vann; derfor, avslutt krangelen før det bryter ut.

• Norsk oversettelse av BBE

  Begynnelsen av strid er som å slippe ut vann: slutte før det kommer til uenighet.

• Coverdale Bible (1535)

  He yt soweth discorde & strife, is like one yt dyggeth vp a water broke: but an open enemie is like the water yt breaketh out & reneth abrode.

• Geneva Bible (1560)

  The beginning of strife is as one that openeth the waters: therefore or the contention be medled with, leaue off.

• Bishops' Bible (1568)

  The beginning of strife is, as when a man maketh an issue for water: therfore leaue of before the contention be medled with.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ The beginning of strife [is as] when one letteth out water: therefore leave off contention, before it be meddled with.

• Webster's Bible (1833)

  The beginning of strife is like breaching a dam, Therefore stop contention before quarreling breaks out.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  The beginning of contention `is' a letting out of waters, And before it is meddled with leave the strife.

• American Standard Version (1901)

  The beginning of strife is [as] when one letteth out water: Therefore leave off contention, before there is quarrelling.

• Bible in Basic English (1941)

  The start of fighting is like the letting out of water: so give up before it comes to blows.

• World English Bible (2000)

  The beginning of strife is like breaching a dam, therefore stop contention before quarreling breaks out.

• NET Bible® (New English Translation)

  Starting a quarrel is like letting out water; abandon strife before it breaks out!

Referenced Verses

• Ordsp 20:3 : 3 Det er en ære for en mann å avstå fra strid, men enhver dåre vil blande seg inn.
• Ordsp 25:8 : 8 Ikke skynd deg å føre sak, så du ikke i slutten vet hva du skal gjøre når din nabo gjør deg til skamme.
• 1 Tess 4:11 : 11 Og strev etter å leve i ro, å ta vare på egne saker og arbeide med hendene deres, slik vi har befalt dere;
• Jak 3:14-18 : 14 Men hvis dere har bitter misunnelse og strid i hjertet, så ros dere ikke og lyv ikke mot sannheten. 15 Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk. 16 For der det er misunnelse og strid, der er det uorden og alt som er ondt. 17 Men visdommen som kommer ovenfra, er først ren, deretter fredfull, mild, føyelig, full av barmhjertighet og gode frukter, uten partiskhet og uten hykleri. 18 Rettferdighetens frukt sås i fred av dem som fremmer fred.
• 2 Tim 2:23-24 : 23 Unngå tåpelige og uforstandige spørsmål, da de fører til strid. 24 Og Herrens tjener må ikke strides, men være vennlig mot alle mennesker, dyktig til å undervise, tålmodig.
• Ordsp 26:21 : 21 Som kull til glødende kull, og ved til ild, slik er en stridslysten mann for å opptenne strid.
• Ordsp 29:22 : 22 En vred mann skaper strid, og en heftig mann fører til mange overtredelser.
• Fork 7:8-9 : 8 Det er bedre med enden av en sak enn begynnelsen; og den tålmodige i ånd er bedre enn den stolte i ånd. 9 Vær ikke rask i ditt indre til å bli sint, for sinne hviler i dårers barm.
• Matt 5:39-41 : 39 Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på ditt høyre kinn, så vend det andre til også. 40 Og om noen vil saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. 41 Og om noen tvinger deg til å gå én mil, så gå to med ham.
• Apg 6:1-5 : 1 I de dager, da antallet av disiplene ble mange, oppsto det en klage fra grekerne mot hebreerne, fordi deres enker ble oversett i den daglige fordelingen. 2 De tolv kalte da sammen mengden av disipler og sa: Det er ikke passende for oss å forlate Guds ord for å sørge for mat. 3 Brødre, velg ut syv menn blant dere med godt omdømme, fylt med Den Hellige Ånd og visdom, som vi kan sette over denne oppgaven. 4 Men vi vil selv være opptatt av bønn og forkynnelse av ordet. 5 Forslaget gledet hele forsamlingen, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas, og Nikolas, en proselytt fra Antiokia.
• Apg 15:2-9 : 2 Da det ble et ikke lite stridsspørsmål mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle reise opp til Jerusalem til apostlene og de eldste om dette spørsmålet. 3 Brakt på vei av menigheten, reiste de gjennom Fønikia og Samaria, og fortalte om hedningenes omvendelse, og brakte stor glede til alle brødrene. 4 Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, apostlene og de eldste. De fortalte alt Gud hadde gjort med dem. 5 Men noen fra fariseernes sekt som trodde, sto opp og sa at det var nødvendig å omskjære dem og pålegge dem å holde Moseloven. 6 Apostlene og de eldste samlet seg for å overveie denne saken. 7 Etter stor diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: Menn og brødre, dere vet hvordan Gud for lenge siden valgte meg blant oss, for at hedningene skulle høre evangeliets ord ved min munn og tro. 8 Gud, som kjenner hjertene, vitnet om dem ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik han gjorde med oss. 9 Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, da han renset deres hjerter ved tro. 10 Hvorfor frister dere da Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke, som verken våre fedre eller vi har vært i stand til å bære? 11 Men vi tror at vi blir frelst gjennom Herren Jesu Kristi nåde, på samme måte som de. 12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte hvilke tegn og under Gud hadde utført blant hedningene ved dem. 13 Da de hadde talt ferdig, svarte Jakob og sa: Menn og brødre, hør på meg! 14 Simeon har fortalt hvordan Gud først besøkte hedningene for å ta ut et folk for sitt navn. 15 Dette stemmer overens med profetenes ord, slik det er skrevet: 16 "Etter dette vil jeg komme tilbake og gjenoppbygge Davids fallne hytte. Jeg vil gjenoppbygge ruinene, og jeg vil reise den opp igjen," 17 "slik at resten av menneskene og alle hedninger som bærer mitt navn kan søke Herren, sier Herren, som gjør alle disse tingene." 18 Alle Guds gjerninger er kjent fra verdens begynnelse. 19 Derfor mener jeg at vi ikke skal plage dem fra hedningene som vender seg til Gud, 20 men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra ting som er forurenset av avguder, fra utukt, fra kvalt kjøtt og fra blod. 21 For Moses har fra gammelt av i hver by folk som forkynner ham, og han blir lest i synagogene hver sabbat.
• Rom 12:18 : 18 Om det er mulig, så langt det står til dere, lev fredelig med alle mennesker.
• 1 Mos 13:8-9 : 8 Da sa Abram til Lot: «La det ikke være strid mellom meg og deg, mellom mine gjetere og dine, for vi er jo brødre.» 9 «Er ikke hele landet foran deg? Skil deg fra meg, jeg ber deg; hvis du drar til venstre, skal jeg ta til høyre, eller hvis du drar til høyre, skal jeg ta til venstre.»
• Dom 8:1-3 : 1 Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss og ikke kalt på oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? De irettesatte ham skarpt. 2 Han svarte dem: Hva har jeg gjort sammenlignet med dere? Er ikke druene fra Efraim bedre enn innhøstingen fra Abi-Eser? 3 Gud har overgitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da hørte de hans ord og la vreden mot ham bort.
• Dom 12:1-6 : 1 Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor gikk du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over deg med ild. 2 Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt hadde en stor strid med ammonittene, og når jeg kalte på dere, hjalp dere meg ikke ut av deres hender. 3 Når jeg så at dere ikke kom til unnsetning, satte jeg livet mitt på spill og dro mot ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da til meg i dag for å kjempe mot meg? 4 Da samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Mennene fra Gilead slo Efraim fordi de hadde sagt: Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim, blant efraimittene og manassittene. 5 Gileadittene tok passene over Jordan før efraimittene kunne krysse. Når efraimittene som hadde unnsluppet sa: La meg krysse over, sa mennene fra Gilead til ham: Er du en efraimitt? Hvis han svarte nei, 6 da sa de til ham: Si nå 'Shibboleth'. Og hvis han sa 'Sibboleth', fordi han ikke kunne uttale det riktig, grep de ham og drepte ham ved Jordans passer. På den tiden falt førtito tusen efraimitter.
• 2 Sam 2:14-17 : 14 Abner sa til Joab: La de unge menn nå reise seg og kappes foran oss. Og Joab sa: La dem reise seg. 15 Så reiste de seg, tolv fra Benjamin, som tilhørte Isjbosjet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere. 16 De grep hverandre om hodet, og stakk hver sin sverd i sin motstanders side; så de falt sammen. Derfor ble det stedet kalt Helkat-Hassurim, som er i Gibeon. 17 Det ble en hard kamp den dagen; og Abner og Israels menn ble beseiret av Davids tjenere.
• 2 Sam 19:41-20:22 : 41 Alle mennene i Israel kom til kongen og sa: Hvorfor har våre brødre, mennene fra Juda, tatt deg bort og ført kongen, hans husstand og alle Davids menn over Jordan? 42 Alle mennene i Juda svarte mennene fra Israel: Fordi kongen er nært beslektet med oss. Hvorfor er dere da sinte for dette? Har vi spist av kongens kost? Har han gitt oss noen gave? 43 Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett til David enn dere. Hvorfor gjorde dere oss små, slik at vårt råd ikke først ble hørt om å hente tilbake vår konge? Ordene fra mennene fra Juda var sterkere enn ordene fra mennene fra Israel. 1 Det var en mann der som hette Seba, sønn av Bikri, av Benjamins stamme, og han blåste i trompeten og sa: «Vi har ingen del i David og ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel.» 2 Da forlot alle Israels menn David og fulgte Seba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan til Jerusalem. 3 Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som var hans medhustruer, som han hadde etterlatt for å passe huset, og satte dem under bevoktning. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem mer, og de var innesperret til den dagen de døde, levde som enker. 4 Så sa kongen til Amasa: «Kall sammen mennene fra Juda til meg innen tre dager, og vær så her selv.» 5 Amasa dro av sted for å samle mennene fra Juda, men tok lengre tid enn den fristen han hadde fått. 6 David sa til Abisjai: «Nå vil Seba, sønn av Bikri, volde oss mer skade enn Absalom. Ta dine herres tjenere og forfølg ham, så han ikke finner seg befestede byer og kommer unna oss.» 7 Så dro Joabs menn, sammen med keretittene, peletittene og alle de mektige mennene, ut fra Jerusalem for å forfølge Seba, sønn av Bikri. 8 Da de nådde den store steinen som er i Gibeon, kom Amasa foran dem. Joab hadde kledd seg i en kappe han hadde festet et sverd til omkring livet i sliren. Da han gikk frem, falt det ut. 9 Joab sa til Amasa: «Står det vel til med deg, min bror?» Og Joab tok Amasa i skjegget med den høyre hånden for å kysse ham. 10 Men Amasa merket ikke det sverdet som var i Joabs hånd. Han stakk ham dermed i siden og tømte innvollene hans ut på bakken uten å stikke til igjen, og han døde. Joab og hans bror Abisjai fortsatte etter Seba, sønn av Bikri. 11 En av Joabs menn ble stående ved ham og sa: «Den som støtter Joab, og den som er for David, la ham følge Joab.» 12 Amasa lå og vrei seg i blod midt på veien. Da mannen så at alt folket stanset, flyttet han Amasa fra veien ut på marken og dekket et klede over ham, for han så at enhver som kom forbi stanset. 13 Da han var fjernet fra veien, fulgte alle folket etter Joab for å forfølge Seba, sønn av Bikri. 14 Han dro gjennom alle Israels stammer til Abel og Bet-Ma’aka og alle berittene. De samlet seg og fulgte etter ham. 15 De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Ma’aka og kastet opp en voll mot byen, som nådde inn i vollgraven, og alt folket med Joab slo på muren for å rive den ned. 16 Da ropte en klok kvinne fra byen: «Hør, hør, si til Joab, kom hit, så jeg kan tale med deg!» 17 Da han kom nær henne, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Ja, det er jeg.» Hun sa til ham: «Hør din tjenestekvinne.» Og han svarte: «Jeg hører.» 18 Så sa hun: «Før i tiden pleide folk å si: 'La oss spørre råd i Abel,' og slik løste de saken. 19 Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?» 20 Joab svarte og sa: «Det være langt fra meg, langt fra meg, å ødelegge eller utslette. 21 Saken er slik: En mann fra fjellet Efraim som heter Seba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg dra bort fra byen.» Kvinnen sa til Joab: «Se, hans hode skal kastes til deg over muren.» 22 Kvinnen gikk i sin visdom til hele folket, og de hogg hodet av Seba, sønn av Bikri, og kastet det til Joab. Han blåste i trompeten, og de spredte seg fra byen, enhver til sitt telt. Og Joab vendte tilbake til kongen i Jerusalem.
• 2 Krøn 10:14-16 : 14 og svarte dem etter det rådet de unge mennene hadde gitt, og sa: Min far gjorde åket deres tungt, men jeg vil legge til det. Min far straffet dere med pisker, men jeg vil straffe dere med skorpioner. 15 Kongen lyttet ikke til folket, for saken var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, sønn av Nebat. 16 Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! David, se etter ditt eget hus. Så dro hele Israel til sine telt.
• 2 Krøn 13:17 : 17 Og Abia og hans folk slo dem med en stor nedslakting, slik at fem hundre tusen utvalgte menn av Israel falt.
• 2 Krøn 25:17-24 : 17 Så tok Amasja, Judas konge, råd, og sendte til Joasj, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møte hverandre ansikt til ansikt. 18 Og Joasj, Israels konge, sendte til Amasja, Judas konge, og sa: Den tornete busken som var i Libanon, sendte til sedertreet som var i Libanon, og sa: Gi din datter til min sønn til kone. Og det passerte et villdyr i Libanon, og trampet ned den tornete busken. 19 Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte har løftet deg opp til å skryte. Bli hjemme nå. Hvorfor skulle du blande deg inn til din skade, så du faller, du og Juda med deg? 20 Men Amasja ville ikke høre; for det kom fra Gud, slik at han kunne gi dem i hendene til fiendene, fordi de hadde søkt gudene i Edom. 21 Så dro Joasj, Israels konge, ut, og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj som tilhører Juda. 22 Og Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt. 23 Og Joasj, Israels konge, tok Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Joahaz, ved Bet-Sjemesj, og førte ham til Jerusalem. Han brøt ned Jerusalems mur fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen. 24 Og han tok alt gull og sølv og alle karene som ble funnet i Guds hus med Obed-Edom, og skattene i kongens hus, gislene også, og vendte tilbake til Samaria.
• 2 Krøn 28:6 : 6 For Pekah, Remaljas sønn, drepte et hundre og tjue tusen menn i Juda på én dag, alle modige menn, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
• Ordsp 13:10 : 10 Bare med stolthet kommer strid, men hos dem som får råd, er det visdom.
• Ordsp 14:29 : 29 Den som er sen til vrede, har stor forståelse, men den som er hastig til sinns, opphøyer dårskap.
• Ordsp 15:1 : 1 Et mildt svar vender bort vrede, men harde ord vekker sinne.
• Ordsp 16:32 : 32 Den som er sen til vrede, er bedre enn den mektige, og den som styrer sin ånd, er bedre enn den som inntar en by.
• Ordsp 17:19 : 19 Den som elsker overtredelse, elsker strid; og den som hever sin dør, søker ødeleggelse.
• Ordsp 19:11 : 11 Et menneskes klokskap holder hans vrede tilbake, og det er hans ære å overse en overtredelse.