Verse 23

De som drar til sjøs i skip, som driver handel på de store vann,

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 48:7 : 7 Du bryter Tarsis-skipene med en østavind.
  • Jes 42:10 : 10 Syng for Herren en ny sang, hans pris fra jordens ende, dere som går ned til havet, alt som er i det, øyene og deres innbyggere.
  • Esek 27:26 : 26 Dine roere har brakt deg ut på store hav: østavinden har knust deg midt i havet.
  • Apg 27:9-9 : 9 Da mye tid var gått, og det nå var farlig å seile fordi fasten var over, advarte Paulus dem. 10 Han sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil bringe skade og store tap, ikke bare for lasten og skipet, men også for våre liv.» 11 Men offiseren stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa. 12 Og siden havnen ikke var egnet for overvintring, rådet flertallet til å sette ut derfra, hvis de på noen måte kunne nå Foinike og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest. 13 Da vinden fra sør blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd sitt mål, og satte ut fra Kreta. 14 Men kort tid etter kom en voldsom stormvind kalt Euraquilo. 15 Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi det drive. 16 Mens vi drev under en øy som heter Klauda, slet vi hardt for å få kontroll over livbåten. 17 Etter at de hadde fått den opp, brukte de tau for å binde skipet, og i frykt for å drive på grunn i syrter, slapp de seilet og lot skipet drive. 18 Vi ble kraftig kastet rundt av stormen, og dagen etter lettet de skipet. 19 På den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord. 20 Da verken solen eller stjernene hadde vært å se på mange dager, og stormen fortsatt raste, tok alle håp om redning slutt. 21 Etter lang tids frahold fra mat, reiste Paulus seg blant dem og sa: «Menn, dere burde hørt på meg og ikke seilt ut fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet. 22 Men nå oppfordrer jeg dere til å holde motet oppe, for ingen liv skal gå tapt, bare skipet. 23 I natt sto en engel fra Gud, som jeg tilhører og tjener, hos meg. 24 Han sa: 'Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren; og se, Gud har gitt deg alle som seiler med deg.' 25 Derfor, menn, hold motet oppe, for jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt til meg. 26 Men vi må kastes på en eller annen øy.» 27 Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriahavet, trodde mannskapet ved midnatt at de nærmet seg land. 28 De loddet og fant det tjue favner dypt; litt lengre fremme loddet de igjen og fant det femten favner.
  • Åp 18:17 : 17 For på én time er så store rikdommer gått til grunne. Hver skipskaptein, alle som seiler, sjømennene og alle som livnærer seg ved havet, stod langt unna,