1 Krønikebok 17:6
"Har jeg noensinne talt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?"
"Har jeg noensinne talt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?"
Hvor jeg enn har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
«I all den tid jeg gikk omkring med hele Israel, sa jeg da et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk, og spurte: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
Har jeg noen gang, hvor jeg enn vandret med hele Israel, sagt et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg aldri sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å lede mitt folk, og spurt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Har jeg noensinne sagt til noen av Israels dommere som jeg satte til å gjete mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Overalt jeg har gått med hele Israel, har jeg talt til dommerne i Israel, som jeg har gitt i oppdrag å lede mitt folk, og spurt: "Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av sedertre?"
I alle de steder hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt til en av Israels dommere, som jeg befalte å lede mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt til en av dommerne i Israel, som jeg ga befaling til å gjete mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd et hus av seder for meg?
Hvor enn jeg har vandret med hele Israel, har jeg noensinne sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg befalte å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
«Hvor jeg enn har vandret med hele Israel, har jeg talt et ord til enhver av Israels dommere, dem jeg befalte å forsyne mitt folk, og spurt: Hvorfor har dere ikke bygget et hus av seder til meg?»
Hvor enn jeg har vandret med hele Israel, har jeg noensinne sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg befalte å vokte mitt folk, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
In all the places where I walked with Israel, did I ever say to any of the judges of Israel whom I commanded to shepherd my people, "Why have you not built me a house of cedar?"
Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å gjete mitt folk, og sagt: «Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
I alle de (Steder), hvor jeg haver vandret i al Israel, haver jeg vel talet noget Ord med en af Israels Dommere, hvilken jeg haver befalet at føde mit Folk, og sagt: Hvorfor bygge I mig ikke et Huus af Cedertræer?
Wheresoever I have walked with all Israel, spake I a word to any of the judges of Israel, whom I commanded to feed my people, saying, Why have ye not built me an house of cedars?
Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, talte jeg da et ord til noen av Israels dommere, som jeg befalte å være hyrde for mitt folk, og sa: Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av seder?
Wherever I have walked with all Israel, did I speak a word to any of the judges of Israel, whom I commanded to feed my people, saying, Why have you not built me a house of cedar?
Wheresoever I have walked with all Israel, spake I a word to any of the judges of Israel, whom I commanded to feed my people, saying, Why have ye not built me an house of cedars?
Overalt hvor jeg vandret blant hele Israel, talte jeg et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å være hyrder for mitt folk, og sa: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
Hvor jeg enn har vandret blant hele Israel, har jeg noen gang sagt til en av Israels dommere, som jeg befaler å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av sedertre?'
Har jeg i alle steder hvor jeg har vandret med hele Israel, sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg befalte å være hyrde for mitt folk, og spurt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
I alle de steder hvor jeg har gått med hele Israel, har jeg noen gang sagt til noen av Israels dommere, som jeg satte til å være førere for mitt folk, Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
In all places wherein I have walked{H1980} with all Israel,{H3478} spake{H1696} I a word{H1697} with any{H259} of the judges{H8199} of Israel,{H3478} whom I commanded{H6680} to be shepherd{H7462} of my people,{H5971} saying,{H559} Why have ye not built{H1129} me a house{H1004} of cedar?{H730}
Wheresoever I have walked{H1980}{(H8694)} with all Israel{H3478}, spake{H1696}{(H8765)} I a word{H1697} to any{H259} of the judges{H8199}{(H8802)} of Israel{H3478}, whom I commanded{H6680}{(H8765)} to feed{H7462}{(H8800)} my people{H5971}, saying{H559}{(H8800)}, Why have ye not built{H1129}{(H8804)} me an house{H1004} of cedars{H730}?
I haue walked in all Israel. Spake I euer to eny of the Iudges in Israel (whom I commaunded to kepe my people) and sayde: Wherfore do ye not buylde me an house of Cedre tymber?
Wheresoeuer I haue walked with all Israel spake I one word to any of the iudges of Israel (whome I commanded to feede my people) saying, Why haue ye not built mee an house of cedar trees?
And whersoeuer I haue walked with all Israel, spake I euer one worde to any of the iudges of Israel, whom I commaunded to feede my people, saying, Why haue ye not buylt me an house of Cedar tree?
Wheresoever I have walked with all Israel, spake I a word to any of the judges of Israel, whom I commanded to feed my people, saying, Why have ye not built me an house of cedars?
In all places in which I have walked with all Israel, spoke I a word with any of the judges of Israel, whom I commanded to be shepherd of my people, saying, Why have you not built me a house of cedar?
whithersoever I have walked up and down among all Israel, a word spake I, with one of the judges of Israel, whom I commanded to feed My people, saying, Why have ye not built for Me a house of cedars?
In all places wherein I have walked with all Israel, spake I a word with any of the judges of Israel, whom I commanded to be shepherd of my people, saying, Why have ye not built me a house of cedar?
In all places wherein I have walked with all Israel, spake I a word with any of the judges of Israel, whom I commanded to be shepherd of my people, saying, Why have ye not built me a house of cedar?
In all the places where I have gone with all Israel, did I ever say to any of the judges of Israel, whom I made the keepers of my people, Why have you not made for me a house of cedar?
In all places in which I have walked with all Israel, did I speak a word with any of the judges of Israel, whom I commanded to be shepherd of my people, saying, 'Why have you not built me a house of cedar?'"'
Wherever I moved throughout Israel, I did not say to any of the leaders whom I appointed to care for my people Israel,‘Why have you not built me a house made from cedar?’”’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 og sa: «Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus å bo i?
6 Jeg har ikke bodd i noe hus fra den dag jeg førte israelittene opp fra Egypt, til denne dag; men jeg har vandret omkring i et telt, i et tabernakel.
7 Hvor jeg enn har vandret blant hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til en av Israels stammehøvdinger jeg satte til å hyrde mitt folk Israel, og spurt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
8 Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitet, fra å følge sauene, for å bli fyrste over mitt folk, Israel.
9 Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og jeg har utryddet alle fiendene dine for deg; jeg vil gjøre ditt navn stort, som navnet til de største på jorden.
4 "Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge meg et hus å bo i."
5 "For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp, til denne dag, men har gått fra telt til telt, fra tabernakel til tabernakel."
7 "Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, til å være fyrste over mitt folk Israel."
8 "Jeg har vært med deg overalt hvor du har vandret, og har utryddet alle dine fiender foran deg. Jeg vil gjøre ditt navn stort, slik som de størstes navn på jorden."
11 helt siden den dag jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil gi deg fred for alle dine fiender. Herren forkynner for deg at Herren vil bygge et hus for deg.
10 "Og fra de dager hvor jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg tilintetgjort alle dine fiender. Jeg forkynner nå for deg at Herren vil bygge deg et hus."
16 'Fra den dagen da jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, har jeg ikke valgt en by i noen av Israels stammer hvor det skulle bygges et hus for mitt navn, men jeg har valgt David til å herske over mitt folk Israel.'"
17 "Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn."
18 "Men Herren sa til David, min far: 'Det var godt ment av deg at du hadde i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn."
4 Han sa: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og med sine hender har oppfylt det han lovet.
5 Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egyptens land, valgte jeg ikke ut en by blant Israels stammer for å bygge et hus hvor mitt navn skulle bo, og jeg valgte heller ikke ut en mann som skulle være fyrste over mitt folk Israel.
38 ‘Hvis du lytter til alt jeg befaler deg, vandrer på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne, holder mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde, da skal jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus, slik jeg gjorde for David, og jeg vil gi deg Israel.’
5 Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sin vinranke og sitt fikentre, fra Dan til Be’er-Sheba, alle Salomos dager.
10 Og nå har Herren oppfylt sitt ord som han talte. Jeg har tatt min far Davids plass, og jeg sitter på Israels trone, slik Herren har lovet. Jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
11 Der har jeg satt arken, hvor Herrens pakt er, som han inngikk med Israels barn.
2 Kong David reiste seg på sine føtter og sa: 'Hør på meg, mine brødre og mitt folk. Jeg hadde planen i mitt hjerte om å bygge et hvilested for Herrens paktkiste, en skammel for vår Guds føtter, og jeg hadde forberedt meg på å bygge det.'
3 Men Gud sa til meg: 'Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en mann av kriger og har utøst blod.'
20 "Nå har Herren oppfylt sitt ord som han talte, for jeg har trådt fram i stedet for min far David og har satt meg på Israels trone, slik Herren talte, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds navn."
21 "Der har jeg gjort i stand et sted for arken, der Herrens pakt ligger, den pakten han inngikk med våre fedre da han førte dem ut av landet Egypt."
1 Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: "Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark står under teltduker."
12 Dette huset som du bygger: Om du vandrer etter mine forskrifter og holder mine lover og følger mine bud, så vil jeg oppfylle mitt ord til deg, det jeg talte til din far David.
13 Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
16 Og nå, Herre, Israels Gud, hold det du har lovt din tjener David, min far, da du sa: ‘Det skal aldri mangle en mann av deg til å sitte på Israels trone, hvis dine barn tar vare på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.’
17 Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
18 Men bor virkelig Gud på jorden med menneskene? Se, himmelen, ja, himlenes himmel, kan ikke romme deg. Hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
2 Men jeg har bygd et tempel til din bolig, et sted der du kan bo for evig.
7 Og det lå på hjertet til min far David å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
8 Men Herren sa til min far David: ‘Det var godt at det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
26 Nå, Gud i Israel, la det du har talt til din tjener David, min far, bli stadfestet!
27 "Men mon Gud virkelig skulle bo på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg. Hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd!
17 Og du, hvis du vandrer for mitt ansikt slik som David, din far, vandret, gjør alt jeg har befalt deg, holder mine lover og forskrifter,
27 For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: ‘Jeg vil bygge deg et hus.’ Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.
12 "Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste hans trone til evig tid."
7 David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde i tankene å bygge et hus for Herren min Guds navn.
6 Send meg nå derfor en vis mann som kan arbeide i gull, sølv, kobber og jern, med purpur, karmoisinrød og blå ull, og som kan skjære ut utskjæringer, sammen med de ferdige menn som er hos meg i Juda og Jerusalem som David, min far, har forberedt.
13 "Jeg har bygd et hus som bolig for deg, et sted der du kan bo til evig tid."
2 sa kongen til profeten Natan: «Se, nå bor jeg i et hus av sedertre, mens Guds ark bor under teltduker.»
16 Da kom kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?"
18 Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
47 Men det var Salomo som bygde et hus for ham.
9 Og se, for tømmerhuggerne, dine tjenere som skal hugge tømmer, gir jeg tjue tusen kor knust hvete, tjue tusen kor bygg, tjue tusen bat vin og tjue tusen bat olje.
1 Da sa David: Dette er Guds hus, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
25 "For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt åsyn."
1 Kong Hiram av Tyrus sendte budbringere til David, sammen med sedertrær og håndverkere til å bygge en bolig for ham.
8 Gå opp til fjellet, hent tre og bygg huset så det kan behage meg og jeg bli æret, sier Herren.