1 Samuel 14:28
En av folket svarte: "Din far har bundet folket med en streng ed og sagt: 'Forbannet være den som spiser mat i dag.'" Folket var utmattet.
En av folket svarte: "Din far har bundet folket med en streng ed og sagt: 'Forbannet være den som spiser mat i dag.'" Folket var utmattet.
Da tok en av mennene til orde og sa: Din far har strengt lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe i dag! Og folket er utmattet.
Da tok en av folket til orde og sa: Din far har strengt stilt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat i dag! – og folket er utmattet.
Da sa en mann i folket: Din far har strengt lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat i dag! Derfor er folket blitt utmattet.
En mann fra folket sa: «Din far har sverget folket en alvorlig ed og sagt: 'Forbannet være den som spiser mat i dag.' Derfor er folket utslitt.»
Da svarte en av folket og sa: "Din far har med ed bundet folket og sagt: 'Forbannet er den mann som spiser mat denne dagen.' Og folket var svært utmattet.
Da svarte en av folket og sa: "Faren din har pålagt folket en ed og sagt: Forbannet være den mannen som spiser noe mat i dag." Så var folket utmattet.
En av mennene sa: «Din far har latt folket avlegge en streng ed: 'Forbannet er den som spiser i dag,' og folket er utmattet.»
En av folket sa: «Din far har lagt folket under en streng ed og sagt: 'Forbannet er den som spiser mat i dag.'» Så folket var utmattet.
Da svarte en av folket og sa: Din far ga folket en streng ordre ved en ed og sa: Forbannet er den som spiser noe denne dagen. Men folket er svake.
Da svarte en av folket: «Faren din påla oss en streng ed: ‘Forbannet den som spiser noe mat denne dagen!’ og folket er utmattet.»
Da svarte en av folket og sa: Din far ga folket en streng ordre ved en ed og sa: Forbannet er den som spiser noe denne dagen. Men folket er svake.
Then one of the men said, 'Your father solemnly charged the people, saying, ‘Cursed is the man who eats food today.’ That is why the people are faint.'
En av folket svarte: «Din far har lagt en hard ed på folket: 'Forbannet være den som spiser brød i dag.'» Og folket var utmattet.
Da svarede en Mand af Folket og sagde: Din Fader besvoer Folket haardeligen og sagde: Forbandet være hver Mand, som æder nogen Mad idag; og Folket var træt.
Then answered one of the people, and said, Thy father straitly charged the people with an oath, saying, Cursed be the man that eateth any food this day. And the people were faint.
En av folket svarte: 'Din far har strengt befalt folket med en ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat i dag. Og folket var utslitt.'
Then one of the people said, "Your father strictly charged the people with an oath, saying, 'Cursed be the man who eats food today.'" And the people were faint.
Then answered one of the people, and said, Thy father straitly charged the people with an oath, saying, Cursed be the man that eateth any food this day. And the people were faint.
Da svarte en av folket og sa: Din far tok folk under en alvorlig ed og sa: Forbannet være den som spiser mat denne dagen. Og folket var svekket.
Da svarte en mann blant folket: «Din far har tvunget folket til en ed og sa: Forbannet er den som spiser mat i dag. Og folket er utmattet.»
Da sa en mann blant folket: Din far la folket under en streng ed og sa: Forbannet være den som spiser noe i dag. Folket var svake.
En av mennene sa: Din far la folket under en streng ed og sa: Forbannet er den som spiser mat i dag. Og folket var utmattet.
Then answered{H6030} one{H376} of the people,{H5971} and said,{H559} Thy father{H1} straitly{H7650} charged{H7650} the people{H5971} with an oath,{H7650} saying,{H559} Cursed{H779} be the man{H376} that eateth{H398} food{H3899} this day.{H3117} And the people{H5971} were faint.{H5774}
Then answered{H6030}{(H8799)} one{H376} of the people{H5971}, and said{H559}{(H8799)}, Thy father{H1} straitly{H7650}{(H8687)} charged{H7650} the people{H5971} with an oath{H7650}{(H8689)}, saying{H559}{(H8800)}, Cursed{H779}{(H8803)} be the man{H376} that eateth{H398}{(H8799)} any food{H3899} this day{H3117}. And the people{H5971} were faint{H5774}{(H8799)}.
Then answered one of the people, and sayde: Thy father hath charged the people, and sayde: Cursed be euery ma that eateth oughte this daye. Neuertheles the people were faynte.
Then answered one of the people, and said, Thy father made the people to sweare, saying, Cursed be the man that eateth sustenance this day: and the people were faint.
Then aunswered one of the people, and sayde: Thy father made the people to sweare, saying: Cursed be the ma that eateth any sustenaunce this day. And the people were faynt.
Then answered one of the people, and said, Thy father straitly charged the people with an oath, saying, Cursed [be] the man that eateth [any] food this day. And the people were faint.
Then answered one of the people, and said, Your father directly charged the people with an oath, saying, Cursed be the man who eats food this day. The people were faint.
And a man of the people answereth and saith, `Thy father certainly adjured the people, saying, Cursed `is' the man who eateth food to-day; and the people are weary.'
Then answered one of the people, and said, Thy father straitly charged the people with an oath, saying, Cursed be the man that eateth food this day. And the people were faint.
Then answered one of the people, and said, Thy father straitly charged the people with an oath, saying, Cursed be the man that eateth food this day. And the people were faint.
Then one of the people said to him, Your father put the people under an oath, saying, Let that man be cursed who takes any food this day. And the people were feeble, needing food.
Then one of the people answered, and said, "Your father directly commanded the people with an oath, saying, 'Cursed is the man who eats food this day.'" The people were faint.
Then someone from the army informed him,“Your father put the army under a strict oath saying,‘Cursed be the man who eats food today!’ That is why the army is tired.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Jonatan sa: "Min far har brakt ulykke over landet. Se hvordan øynene mine har lyst opp fordi jeg smakte litt honning.
30 Hvor mye større hadde ikke seieren vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de tok fra fienden? Nå er det ikke blitt noen stor seier over filisterne."
31 Den dagen slo de filisterne fra Mikmas til Ajalon, og folket var meget utmattet.
32 Folket kastet seg over byttet og tok sauer, okser og kalver, slaktet dem på bakken og spiste kjøttet med blodet i.
33 Da fortalte de dette til Saul: "Se, folket synder mot Herren ved å spise kjøtt med blod i." Han sa: "Dere har gjort en stor synd. Rull en stor stein hit til meg straks."
34 Saul sa videre: "Gå blant folket og si til dem at hver mann skal føre sin okse og sitt lam hit til meg og slakte dem her. Dere må ikke synde mot Herren ved å spise mat med blod." Så førte alle folket sine dyr den natten og slaktet dem der.
24 Israels menn ble hardt presset den dagen, og Saul hadde bundet folket med en ed som sa: "Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender." Så smakte ingen av hæren mat.
25 Og hele hæren kom inn i skogen, og det var honning på marken.
26 Da folket kom inn i skogen, rant honningen, men ingen løftet hånden til munnen, for folket fryktet edens ord.
27 Men Jonatan hadde ikke hørt sin far forbanne folket med eden. Så han rakte enden av staven han hadde i hånden, og dyppet den i honningkaken og førte den til munnen. Da lyste øynene hans opp.
43 Så sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Jonatan svarte: "Jeg smakte litt honning med staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg må dø."
44 Saul sa: "Måtte Gud la det skje med meg, ja mer enn det, dersom du ikke skal dø, Jonatan."
45 Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen for Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har Gud virket gjennom ham." Så løskjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.
34 Jonatan reiste seg fra bordet i stor vrede. Han spiste ingenting den andre dagen av nymånedagen, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde fornedret ham.
35 Om morgenen gikk Jonatan ut til marken for å møte David, som avtalt. Han hadde med seg en ung gutt.
35 Da folket kom for å tilby David mat mens det ennå var dag, sverget David: 'Måtte Gud gjøre slik mot meg, og mer til, om jeg så mye som smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
38 Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets høvdinger, så vi kan finne ut hva for synd som er skjedd i dag.
39 Så sant Herren lever, Han som frelser Israel: Selv om det er Jonatan, min sønn, som har gjort det, skal han dø." Men ingen blant folket svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: "Stå dere på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal være på den andre siden." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg."
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden." Men han fortalte ikke dette til sin far.
29 honning, smør, sauer og ost fra kyr, som de brakte til David og folket med ham, for å spise. For de sa: 'Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.'
27 Men på den andre dagen av nymånedagen, da Davids plass fortsatt var tom, spurte Saul sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har Isais sønn ikke kommet til bordet, verken i går eller i dag?'
28 Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om tillatelse til å dra til Betlehem.'
29 'Han sa: «La meg gå, for familien vår har et offer i byen, og broren min har bedt meg komme. Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe unna, så jeg kan besøke mine brødre.» Derfor har han ikke kommet til kongens bord.'
30 Da ble Saul meget sint på Jonatan og sa til ham: 'Du opprørske og uredelige sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?'
28 Så spurte kongen henne: 'Hva går det ut på?' Hun svarte: 'Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.'
29 Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.'
9 Jonatan svarte: 'Det er utenkelig at jeg ikke skulle fortelle deg det, dersom jeg virkelig fikk vite at min far har bestemt at ulykken skal komme over deg.'
10 David spurte: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'
22 Hør nå også på din tjenestekvinne, og la meg sette foran deg et stykke brød å spise, så du kan få styrke når du går din vei."
23 Men han nektet og sa: "Jeg vil ikke spise." Likevel tryglet tjenerne hans, og også kvinnen, ham, og han adlød dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
24 Kvinnen hadde en gjøkalv i huset, og hun skyndte seg å slakte den. Hun tok mel, kjernet det, og bakte usyret brød av det.
25 Hun satte det frem for Saul og hans menn, og de spiste. Så sto de opp og gikk bort natten.
20 Da falt Saul straks til jorden i full lengde, for han ble meget forskrekket over Samuels ord. Det var heller ingen styrke igjen i ham, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten.
32 Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
9 Han skrapte honningen ut med hendene sine og spiste mens han gikk videre. Da han kom til sin far og mor, ga han dem noe, og de spiste. Men han fortalte ikke at han hadde skrapt honningen ut fra løvekadaveret.
22 men vendte tilbake, spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt til deg: Du må verken spise brød eller drikke vann, skal liket ditt ikke bli lagt i graven til dine fedre.'
13 Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'
12 Da ropte mennene fra utposten til Jonatan og hans våpenbærer: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe!" Jonatan sa til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."
2 Jonatan svarte ham: 'Det vil aldri skje! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten å fortelle det til meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'
3 Men David sverget igjen og sa: 'Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: «La ikke Jonatan vite dette, for da vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.'
55 Han vil nekte å dele med noen av dem kjøttet av sine barn som han spiser, siden han ikke har noe annet igjen, på grunn av desperasjonen under beleiringen og nøden som dine fiender påfører deg ved byene dine.
18 'Si til folket: Gjør dere hellige, for i morgen skal dere spise kjøtt. For Herren har hørt dere gråte og si: Hvem gir oss kjøtt å spise? Det var bedre for oss i Egypt! Nå skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
12 De ga ham også ett stykke fiken og to klaser rosiner. Da han hadde spist disse, kom han til krefter igjen. Han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.
3 Da svarte Jesus dem og sa: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de som var med ham ble sultne?
12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
21 Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde gått opp med dem til leiren rundt omkring, sluttet seg også til israelittene som var med Saul og Jonatan.
6 Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få."
17 Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell opp og se hvem som har forlatt oss." Da de telte, fant de at Jonatan og hans våpenbærer manglet.