2 Korinterbrev 2:5
Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke sørget meg, men i en viss grad, for ikke å legge byrde på dere alle.
Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke sørget meg, men i en viss grad, for ikke å legge byrde på dere alle.
Men hvis noen har voldt sorg, har han ikke først og fremst voldt meg sorg, men til en viss grad dere alle—jeg vil ikke overdrive.
Men hvis noen har voldt sorg, har han ikke gjort meg sorg, men til en viss grad — for ikke å overdrive — dere alle.
Hvis noen har voldt sorg, er det ikke meg han har voldt sorg, men til en viss grad — for ikke å være for hard — dere alle.
Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke gjort meg trist, men bare delvis, for at jeg ikke skal overbelaste dere alle.
Men hvis noen har såret dere, har han ikke gjort meg trist, men bare litt, så jeg ikke skal belaste dere alle.
Men dersom noen har forårsaket sorg, har han ikke gjort meg trist, bare delvis, for ikke å påføre dere unødvendig byrde.
Men dersom noen har gjort sorg, har han ikke bare gjort meg trist, men delvis—uten å være for streng—dere alle.
Men om noen har forårsaket sorg, har han ikke bedrøvet meg, men for en del – for ikke å si for meget – dere alle.
Men hvis noen har gitt sorg, har han ikke bare gitt meg sorg, men delvis også dere alle, slik at jeg ikke skal legge mer byrde på dere.
Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke bedrøvet meg, men delvis, for at jeg ikke skal legge for stor byrde på dere alle.
Men hvis noen har forårsaket sorg, var det ikke for å såre meg, bare delvis, slik at jeg ikke skal legge for mye ansvar på dere alle.
Men om noen har voldt sorg, har han ikke bedrøvet meg, uten delvis – for at jeg ikke skal legge for mye på dere alle.
Men om noen har voldt sorg, har han ikke bedrøvet meg, uten delvis – for at jeg ikke skal legge for mye på dere alle.
Now if anyone has caused sorrow, they have not grieved me alone but to some degree—not to overburden you—they have grieved all of you.
Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke bare gjort meg sorgfull, men også til en viss grad — for ikke å overdrive — dere alle.
Men dersom Nogen haver bedrøvet, haver han ikke bedrøvet mig, men tildeels — at jeg ikke skal være for haard — eder alle.
But if any have caused grief, he hath not grieved me, but in part: that I may not overcharge you all.
Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke bedrøvet meg, men delvis: for at jeg ikke skal legge for stor byrde på dere alle.
But if anyone has caused grief, he has not grieved me, but in part, that I may not put too much burden on you all.
But if any have caused grief, he hath not grieved me, but in part: that I may not overcharge you all.
Men hvis noen har påført sorg, har han påført dette ikke meg, men delvis (for ikke å legge for mye press) dere alle.
Og hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke gjort meg sorg, men delvis, for at jeg ikke skal belaste dere alle.
Men om noen har forårsaket sorg, har han bare delvis gitt meg sorg, for ikke å legge for mye på dere alle.
Men hvis noen har vært en årsak til sorg, har han vært det ikke bare for meg, men i noen grad for dere alle (jeg sier dette for ikke å være for streng mot dere).
But{G1161} if{G1487} any{G5100} hath caused sorrow,{G3076} he hath{G3076} caused sorrow,{G3076} not{G3756} to me,{G1691} but{G235} in{G575} part{G3313} (that{G2443} I press{G1912} not{G3361} too heavily){G1912} to you{G5209} all.{G3956}
But{G1161} if any{G1536} have caused grief{G3076}{(G5758)}, he hath{G3076} not{G3756} grieved{G3076}{(G5758)} me{G1691}, but{G235} in{G575} part{G3313}: that{G3363} I may{G1912} not{G3363} overcharge{G1912}{(G5725)} you{G5209} all{G3956}.
If eny man hath caused sorow the same hath not made me sory but partely: lest I shuld greve you all.
But yf eny man haue caused sorowe, the same hath not made me sory, but partely, lest I shulde greue you all.
And if any hath caused sorowe, the same hath not made mee sorie, but partly (lest I should more charge him ) you all.
But yf any man hath caused sorowe, the same hath not made me sorie, but partly, lest I shoulde greeue you all.
¶ But if any have caused grief, he hath not grieved me, but in part: that I may not overcharge you all.
But if any has caused sorrow, he has caused sorrow, not to me, but in part (that I not press too heavily) to you all.
And if any one hath caused sorrow, he hath not caused sorrow to me, but in part, that I may not burden you all;
But if any hath caused sorrow, he hath caused sorrow, not to me, but in part (that I press not too heavily) to you all.
But if any hath caused sorrow, he hath caused sorrow, not to me, but in part (that I press not too heavily) to you all.
But if anyone has been a cause of sorrow, he has been so, not to me only, but in some measure to all of you (I say this that I may not be over-hard on you).
But if any has caused sorrow, he has caused sorrow, not to me, but in part (that I not press too heavily) to you all.
But if anyone has caused sadness, he has not saddened me alone, but to some extent(not to exaggerate) he has saddened all of you as well.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Jeg bestemte meg for dette, at jeg ikke igjen skulle komme til dere med sorg.
2 For hvis jeg gjør dere sorgfulle, hvem er det da som kan gjøre meg glad, hvis ikke den som er gjort sorgfull av meg?
3 Og jeg skrev dette til dere for at jeg ikke, når jeg kommer, skal ha sorg fra dem som jeg burde glede meg over. Jeg er trygg på at min glede er alles glede.
4 For ut av mye trengsel og hjertets angs skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli sorgfulle, men for at dere skulle kjenne kjærligheten jeg har rikelig for dere.
6 For en slik person er det tilstrekkelig med den straffen som majoriteten har pålagt ham.
7 Men dere bør heller tilgi og oppmuntre ham, for at han ikke skal bli overveldet av for mye sorg.
7 Ikke bare ved hans komme, men også ved den trøst han hadde mottatt fra dere, idet han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, slik at jeg enda mer kunne glede meg.
8 For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med mitt brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret; jeg ser nemlig at brevet gjorde dere bedrøvet, om enn bare for en stund.
9 Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For dere ble bedrøvet på en måte som behaget Gud, så dere ikke led skade på grunn av oss.
11 Se, hva denne bedrøvelsen etter Guds vilje har gjort med dere! Hvilken alvor, hvilken rettferdighet, hvilken harme, hvilken frykt, hvilken lengsel, hvilken iver, hvilken straff. I alt dette har dere vist dere uskyldige i denne saken.
12 Så selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, og heller ikke for den som ble utsatt for urett, men for å åpenbare for dere vår iver for dere foran Gud.
13 På grunn av dette er vi blitt trøstet. Men enda mer gledet vi oss over Titus' glede, fordi hans ånd er blitt oppfrisket av dere alle.
26 Han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde hørt at han var syk.
27 For han var virkelig syk, nesten til døden. Men Gud hadde barmhjertighet med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
28 Derfor skyndte jeg meg mer å sende ham, slik at når dere ser ham igjen, kan dere glede dere, og jeg kan være mindre bekymret.
13 For hva er det dere fikk mindre av enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
2 at jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i mitt hjerte.
13 For ikke for at det skal være lettelse for andre og byrde for dere, men ved likhet.
10 Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil ha annen mening. Men den som forstyrrer dere, skal bære sin dom, hvem han enn er.
2 Gi oss plass i deres hjerter; vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.
3 Jeg sier ikke dette for å fordømme; jeg har sagt tidligere at dere er i våre hjerter, slik at vi dør sammen og lever sammen.
4 Jeg har stor frimodighet overfor dere, og jeg skryter mye av dere; jeg er fylt med trøst, og jeg er overstrømmende glad til tross for all vår lidelse.
18 Har han gjort deg noe urett eller skylder deg noe, før det opp på min regning.
19 Jeg, Paulus, skriver med min egen hånd: Jeg vil betale tilbake – for ikke å nevne at du skylder meg enda mer, deg selv.
20 Ja, bror, la meg få glede av deg i Herren. Styrk mitt hjerte i Kristus.
2 Og dere er blitt oppblåste av stolthet, i stedet for å sørge, så den som har gjort denne gjerningen blir fjernet fra deres midte.
18 På samme måte skal dere også glede dere og dele deres glede med meg.
16 Men la det nå være sagt, jeg var ikke til byrde for dere. Likevel, for å være listig, tok jeg dere ved svik.
17 Har jeg kanskje tatt fordel av dere gjennom noen av dem jeg har sendt til dere?
1 Hvis det er noen form for oppmuntring i Kristus, om noen trøst av kjærligheten, hvis det er fellesskap i Ånden, om det er noen medfølelse og barmhjertighet,
9 For det var også for dette jeg skrev, for å finne ut hvor standhaftige dere er, om dere er lydige i alt.
10 Den dere tilgir noe, tilgir også jeg. For det jeg har tilgitt, hvis jeg har tilgitt noe, har jeg gjort det for deres skyld, i Kristi nærvær.
32 Selv om han sender sorg, viser han medlidenhet etter sin store nåde.
7 For vi har hatt stor glede og trøst i din kjærlighet, bror, fordi hjertene til de hellige er blitt styrket ved deg.
8 Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å pålegge deg det som er rett,
4 som trøster oss i all vår trengsel, slik at vi kan trøste dem som er i all slags trengsel med den trøst vi selv får av Gud.
5 For som Kristi lidelser flommer over oss, så flommer også vår trøst over ved Kristus.
6 Er vi i trengsel, er det for deres trøst og frelse; er vi blitt trøstet, er det for at dere skal bli trøstet og styrket til å holde ut i de samme lidelser som vi også lider.
13 Jeg ville gjerne ha beholdt ham hos meg, så han kunne være til hjelp for meg i ditt sted, mens jeg er i lenker for evangeliet.
10 Derfor skriver jeg disse tingene, mens jeg er fraværende, for at jeg ikke skal måtte bruke hardhet når jeg er til stede, i henhold til den autoritet Herren har gitt meg for oppbygging og ikke til nedrivning.
20 For dere tåler det om noen gjør dere til slaver, om noen utnytter dere, om noen tar fra dere, om noen hever seg over dere, om noen slår dere i ansiktet.
9 Og da jeg var hos dere og trengte noe, belastet jeg ingen. For brødrene som kom fra Makedonia dekket min mangel. I alt har jeg voktet meg for å være til byrde for dere, og det vil jeg fortsatt gjøre.
16 De som gjør det av stridighet, forkynner Kristus ikke oppriktig, og tenker det vil føre til trengsel for mine lenker.
15 Hvor er da deres salighet nå? For jeg vitner for dere at dere om det var mulig, ville ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
20 For jeg har ingen andre som tenker likt med meg, og som oppriktig skal bry seg om det som angår dere.
29 Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem faller fra, og jeg brenner ikke?
24 Nå gleder jeg meg over lidelsene jeg må tåle for deres skyld, og fyller opp i mitt kjød det som ennå mangler i Kristi trengsler, for hans legeme, som er kirken.
2 Jeg har sagt det før, og jeg varsler igjen, som om jeg var til stede for andre gang. Nå, mens jeg er fraværende, skriver jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle andre, at når jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare dem.
12 Hvis andre har del i denne rett over dere, har ikke vi det da enda mer? Men vi har ikke gjort bruk av denne rettigheten. Nei, vi tåler alt for ikke å legge noe hinder i veien for Kristi evangelium.
12 Bli som jeg, for jeg er blitt som dere, brødre; jeg ber dere, dere har ikke gjort meg noe ondt.