2 Kongebok 6:15
Tidlig om morgenen, da profetens tjener sto opp og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, min herre, hva skal vi gjøre?'
Tidlig om morgenen, da profetens tjener sto opp og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, min herre, hva skal vi gjøre?'
Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut, og se, en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Tjeneren hans sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp for å gå ut. Se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut. Da fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig om morgenen, da Guds manns tjener våknet og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisha: "Å nei, herre! Hva skal vi gjøre?"
Da Guds manns tjener stod opp tidlig og gikk ut, så han en hær som omkranset byen med hester og vogner. Og tjeneren sa til ham: Å, herre! Hva skal vi gjøre?
Og da Guds profets tjener sto tidlig opp og gikk ut, så han en horde som omringet byen med både hester og vogner. Og hans tjener sa til ham: "Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?"
Da Guds manns tjener stod tidlig opp neste morgen og gikk ut, så han at en hær hadde omringet byen med hester og vogner. Hans tjener sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Om morgenen når Guds manns tjener stod opp, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, herre, hva skal vi gjøre?'
Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner hadde omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?
Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner hadde omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?
When the servant of the man of God got up early the next morning and went out, he saw an army with horses and chariots surrounding the city. He said, "Oh no, my master! What shall we do?"
Tidlig neste morgen gikk gudsmannens tjener ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Hans tjener sa til ham: "Herre, hva skal vi gjøre?"
Og den Guds Mands Tjener stod aarle op at gjøre sig rede og gik ud, og see, da havde en Hær omringet Staden med Heste og Vogne; da sagde hans Dreng til ham: Ak, min Herre! hvorledes skulle vi gjøre det?
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, an host compassed the city both with horses and chariots. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
Da tjeneren til Guds mann sto tidlig opp og gikk ut, så han at en stor hær med hester og vogner omringet byen. Hans tjener sa: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
And when the servant of the man of God arose early, and went out, behold, an army surrounded the city with horses and chariots. And his servant said to him, Alas, my master! what shall we do?
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, an host compassed the city both with horses and chariots. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
Da Guds manns tjener sto opp tidlig og gikk ut, så han en hær med hester og vogner rundt byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
Tidlig om morgenen sto Guds manns tjener opp og gikk ut, og se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa: «Å nei, min herre, hva skal vi gjøre?»
Morgenen etter gikk Guds manns tjener ut, og han så en hær med hester og vogner som omringet byen. Og tjeneren sa: Min herre, hva skal vi gjøre?
And when the servant{H8334} of the man{H376} of God{H430} was risen{H6965} early,{H7925} and gone forth,{H3318} behold, a host{H2428} with horses{H5483} and chariots{H7393} was round about{H5437} the city.{H5892} And his servant{H5288} said{H559} unto him, Alas,{H162} my master!{H113} how shall we do?{H6213}
And when the servant{H8334}{(H8764)} of the man{H376} of God{H430} was risen{H6965}{(H8800)} early{H7925}{(H8686)}, and gone forth{H3318}{(H8799)}, behold, an host{H2428} compassed{H5437}{(H8802)} the city{H5892} both with horses{H5483} and chariots{H7393}. And his servant{H5288} said{H559}{(H8799)} unto him, Alas{H162}, my master{H113}! how shall we do{H6213}{(H8799)}?
And the mynister of the ma of God arose early to get him vp. And as he wete forth, beholde, there laye an hoost of men aboute ye cite with horses and charettes. Then saide his childe vnto him: Alas syr, how wyll we now do?
And when the seruant of the man of God arose earely to goe out, beholde, an hoste compassed the citie with horses and charets. Then his seruant sayde vnto him, Alas master, howe shall we doe?
And when the seruaunt of the man of God rose vp early to go out: beholde, there was an hoast rounde about the towne with horses & charets: And his seruaunt sayde vnto him, Alas maister, what shall we do?
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, an host compassed the city both with horses and chariots. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
When the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, a host with horses and chariots was round about the city. His servant said to him, Alas, my master! how shall we do?
And the servant of the man of God riseth early, and goeth out, and lo, a force is surrounding the city, and horse and chariot, and his young man saith unto him, `Alas! my lord, how do we do?'
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, a host with horses and chariots was round about the city. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
And when the servant of the man of God was risen early, and gone forth, behold, a host with horses and chariots was round about the city. And his servant said unto him, Alas, my master! how shall we do?
Now the servant of the man of God, having got up early and gone out, saw an army with horses and carriages of war all round the town. And the servant said to him, O my master, what are we to do?
When the servant of the man of God had risen early, and gone out, behold, an army with horses and chariots was around the city. His servant said to him, "Alas, my master! What shall we do?"
The prophet’s attendant got up early in the morning. When he went outside there was an army surrounding the city, along with horses and chariots. He said to Elisha,“Oh no, my master! What will we do?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Kongen av Aram ble svært opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: 'Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?'
12 En av tjenerne svarte: 'Ingen, min herre konge, men Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt eget soverom.'
13 Kongen sa: 'Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende menn og hente ham.' Det ble meldt til ham: 'Han er i Dotan.'
14 Da sendte han dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
16 Elisja svarte: 'Frykt ikke, for det er flere som er med oss enn dem som er med dem.'
17 Elisja ba: 'Herre, åpne hans øyne, så han kan se.' Herren åpnet tjenerens øyne, og han så fjellet fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.
18 Da arameerne kom ned mot ham, ba Elisja til Herren: 'Slå dette folket med blindhet!' Og han slo dem med blindhet, slik Elisja hadde sagt.
19 Da sa Elisja til dem: 'Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter.' Så førte han dem til Samaria.
20 Da de kom til Samaria, sa Elisja: 'Herre, åpne deres øyne, så de kan se.' Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg slå dem ned, min far?'
10 Så de kom og ropte til portvaktene i byen og sa: Vi kom til arameernes leir, og se, det er ingen der, ingen lyd av mennesker, bare hestene og eselet er bundet, og teltene står som de var.
11 Og portvaktene ropte ut, og det ble fortalt til kongens hus innvendig.
12 Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og komme inn i byen.
13 Da tok en av tjenerne til orde og sa: La oss ta noen av de hestene som er igjen, som det er få igjen av i byen, og se hva som skjer.
14 Så tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes leir, og sa: Gå og se.
4 Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, der er det sult, og vi vil dø der. Men hvis vi blir her, vil vi også dø. Så kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, lever vi; hvis de dreper oss, dør vi.
5 Så reiste de seg i skumringen for å gå til arameernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en mann der.
6 For Herren hadde latt lyden av vogner, hester og en stor hær høres i arameernes leir, så de sa til hverandre: Se, Israels konge har leiet hittittenes og egypternes konger mot oss for å angripe oss!
7 Så de brøt opp og flyktet i skumringen og lot leiren stå slik den var, med hester og esler, og de flyktet for sine liv.
8 Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: 'På det stedet vil jeg sette opp leiren min.'
9 Men Guds mann sendte beskjed til Israels konge: 'Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for arameerne har lagt seg i bakhold der.'
1 Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin, trettito konger med ham, samt hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og gikk til angrep på byen.
30 Kongen i Aram bød vognførerne: «Strid ikke mot noen, verken små eller store, men bare mot Israels konge.»
31 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Så vendte de seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
9 Så kom Naaman med sine hester og vogner og sto ved inngangen til Elisjas hus.
24 Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær, gikk opp og beleiret Samaria.
23 Tjenerne til kongen av Aram sa til ham: "Deres guder er fjellenes guder. Derfor var de sterkere enn oss. Men hvis vi kjemper mot dem på slettene, blir vi sterkere enn dem."
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: «Kongen, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med noen av Efraims sønner.»
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er sikkert Israels konge.» Og de svingte av for å angripe ham. Men Josjafat ropte.
7 Dine beste daler var fylt med vogner, og hestefolkene stilte seg opp mot portene.
24 Hvordan kan du da slå tilbake selv den minste av min herres tjenere og likevel sette din lit til Egypt for vogner og ryttere?
13 Da trådte en profet frem for Israels konge og sa: "Så sier Herren: Ser du denne store hæren? Se, jeg gir den i din hånd i dag, og du skal kjenne at jeg er Herren."
5 Jeg og hele folket som er med meg skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som før, skal vi vende oss og late som om vi flykter for dem.
6 De vil følge etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: 'De flykter for oss som før.' Så skal vi flykte for dem.
25 Gå ikke ut på markene, gå heller ikke på veiene, for fiendens sverd bringer redsel rundt omkring.
1 Når du drar ut til krig mot fiendene dine og ser hester og vogner, et folk større i antall enn dere, skal du ikke frykte dem. For Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egypt.
10 Fra mengden av hans hester skal deres støv dekke deg. Ved lyden av hans ryttere, hjul og vogner skal dine murer skjelve når han kommer gjennom dine porter, som når en by blir stormet.
26 Men Elisja sa til ham: Var ikke min ånd med deg da mannen steg ned fra vognen for å møte deg? Er det tid for å ta imot penger og klær, oliventrær og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestepiker?
16 De sa til ham: «Se, det er femti sterke menn hos dine tjenere. La dem gå og søke etter din mester. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene.» Men han sa: «Dere skal ikke sende dem.»
9 Hvordan kan du da avvise en eneste av min herres undersåtters små kapteiner, selv om du stoler på Egypt for vogner og ryttere?
32 Elisja satt i sitt hus sammen med de eldste. Kongen sendte en mann foran seg. Men før budbæreren kom, sa Elisja til de eldste: 'Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så steng døren og press ham tilbake! Hører dere ikke lyden av herrens føtter som følger etter ham?'
19 De unge mennene som sto under provinsens ledere, gikk ut av byen, og hæren fulgte dem.
28 Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: 'Herren er fjellenes Gud, men ikke dalens Gud,' skal jeg overgi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."
13 For tredje gang sendte kongen en høvedsmann med hans femti mann. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, bøyde seg på sine knær for Elia og ba: ‘Guds mann, vær så snill, la mitt liv og livet til disse dine tjenere på femti være dyrebart i dine øyne!’
15 Herrens engel sa til Elia: ‘Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.’ Så sto han opp og gikk ned sammen med ham til kongen.
2 Arameerne hadde dratt ut på plyndringstokt og tatt til fange en ung jente fra Israels land, og hun ble tjenestepike for Naamans kone.
14 Så gikk Joab og folket som var med ham fram mot syrerne til kamp, og de flyktet for ham.