2 Kongebok 7:4
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, der er det sult, og vi vil dø der. Men hvis vi blir her, vil vi også dø. Så kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, lever vi; hvis de dreper oss, dør vi.
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, der er det sult, og vi vil dø der. Men hvis vi blir her, vil vi også dø. Så kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, lever vi; hvis de dreper oss, dør vi.
«Sier vi: Vi går inn i byen, så er det hungersnød i byen, og der kommer vi til å dø. Blir vi sittende her, dør vi også. Kom, la oss gå over til arameerhæren. Lar de oss leve, så lever vi; hvis de dreper oss, så er det bare døden.»
Sier vi: «La oss gå inn i byen», så er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, får vi leve; hvis de dreper oss, så dør vi.
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom nå, la oss gå over til arameernes leir; lar de oss leve, får vi leve, og dreper de oss, så dør vi.
Hvis vi bestemmer oss for å gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi vil dø. Hvis vi blir her, vil vi også dø. La oss gå til arameernes leir for å overgi oss. Hvis de lar oss leve, vil vi leve. Hvis de dreper oss, vil vi dø.'
Om vi sier: La oss gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi vil dø der; og om vi blir her, vil vi også dø. Derfor la oss nå gå til Syriernes leir: om de sparer oss, skal vi leve; og om de dreper oss, skal vi bare dø.
Hvis vi sier at vi vil gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi dør; og hvis vi sitter her, dør vi også. Derfor, kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de lar oss leve, lever vi; men hvis de dreper oss, så dør vi.
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi vil dø der; og blir vi her, dør vi også. Så la oss gå til arameernes leir; hvis de lar oss leve, lever vi; hvis de dreper oss, dør vi.
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, får vi dø der, for det er hungersnød i byen. Hvis vi blir her, dør vi også. Så kom, la oss gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, vi lever; hvis de dreper oss, dør vi.
Hvis vi sier, Vi vil gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi skal dø der; og hvis vi blir her, dør vi også. La oss derfor gå over til syriernes leir: hvis de sparer livet vårt, lever vi; og hvis de dreper oss, dør vi bare.
For hvis vi sier: «La oss gå inn i byen», da er hungersnøden allerede der, og vi skal dø; og om vi blir her, vil vi også dø. La oss derfor angripe den syriske hærens leir: om de lar oss leve, skal vi leve, og om de dreper oss, er det bare å akseptere døden.
Hvis vi sier, Vi vil gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi skal dø der; og hvis vi blir her, dør vi også. La oss derfor gå over til syriernes leir: hvis de sparer livet vårt, lever vi; og hvis de dreper oss, dør vi bare.
If we say, 'We’ll go into the city,' the famine is there, and we will die. And if we stay here, we will die. So let’s go over to the camp of the Arameans and surrender. If they spare us, we live; if they kill us, then we die."
Hvis vi sier: Vi går inn i byen – der er hungersnød i byen, og vi vil dø der. Og hvis vi blir her, vil vi også dø. Så la oss nå gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, skal vi leve; hvis de dreper oss, skal vi dø.
Om vi sige, vi ville komme i Staden, saa er der Hunger i Staden, og vi døe der, og om vi blive her, da maae vi (og) døe; saa kommer nu og lader os falde til de Syrers Leir; lade de os leve, saa leve vi, og dræbe de os, saa døe vi.
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there: and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
Hvis vi sier: Vi går inn i byen, da er det hungersnød i byen, og vi vil dø der. Og hvis vi sitter her, dør vi også. Så kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de lar oss leve, vil vi leve, og hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
If we say, We will enter the city, there the famine is in the city, and we shall die there: and if we sit here, we die also. Now therefore come, and let us surrender to the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there: and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
Hvis vi sier: Vi går inn i byen – der er det hungersnød, og vi vil dø der. Og hvis vi blir her, dør vi også. La oss derfor gå over til syrernes leir. Hvis de sparer livet vårt, lever vi, og hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
Hvis vi bestemmer oss for å gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi vil dø der. Hvis vi blir sittende her, dør vi også. La oss derfor gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, får vi leve; hvis de dreper oss, vil vi dø.'
Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, så er det hungersnød i byen, og vi vil dø der; og hvis vi blir sittende her, vil vi også dø. Kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de sparer oss, får vi leve; hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
Hvis vi sier at vi går inn i byen, er det ingen mat der, og vi vil dø der; og hvis vi blir sittende her, vil vi også dø. Kom, la oss overgi oss til arameernes leir: hvis de lar oss leve, får vi beholde livet; hvis de dreper oss, vil vi likevel dø.
If we say,{H559} We will enter{H935} into the city,{H5892} then the famine{H7458} is in the city,{H5892} and we shall die{H4191} there; and if we sit still{H3427} here, we die{H4191} also. Now therefore come,{H3212} and let us fall{H5307} unto the host{H4264} of the Syrians:{H758} if they save us alive,{H2421} we shall live;{H2421} and if they kill{H4191} us, we shall but die.{H4191}
If we say{H559}{(H8804)}, We will enter{H935}{(H8799)} into the city{H5892}, then the famine{H7458} is in the city{H5892}, and we shall die{H4191}{(H8804)} there: and if we sit still{H3427}{(H8804)} here, we die{H4191}{(H8804)} also. Now therefore come{H3212}{(H8798)}, and let us fall{H5307}{(H8799)} unto the host{H4264} of the Syrians{H758}: if they save us alive{H2421}{(H8762)}, we shall live{H2421}{(H8799)}; and if they kill{H4191}{(H8686)} us, we shall but die{H4191}{(H8804)}.
Though we thoughte to come into the cite, yet is there derth in ye cite, and there shulde we be fayne to dye. And yf we tary here, we must dye also. Let vs go now, and flye vnto the hoost of the Syrians. Yf they let vs lyue, we shall lyue: yf they slaye vs, then are we deed.
If we say, We will enter into the citie, the famine is in the citie, and we shall die there: and if we sit here, we dye also. Nowe therefore come, and let vs fall into the campe of the Aramites: if they saue our liues, we shall liue: and if they kill vs, we are but dead.
If we say, we will enter into the citie: behold, the dearth is in the citie, and we shal die therin: And if we sit stil here, we dye also. Nowe therfore come, and let vs fall vpon the hoast of the Syrians: If they saue our liues, we shall lyue: If they kill vs, then are we dead.
If we say, We will enter into the city, then the famine [is] in the city, and we shall die there: and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there; and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall to the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
if we have said, We go in to the city, then the famine `is' in the city, and we have died there; and if we have sat here, then we have died; and now, come and we fall unto the camp of Aram; if they keep us alive, we live, and if they put us to death -- we have died.'
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there; and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
If we say, We will enter into the city, then the famine is in the city, and we shall die there; and if we sit still here, we die also. Now therefore come, and let us fall unto the host of the Syrians: if they save us alive, we shall live; and if they kill us, we shall but die.
If we say, We will go into the town, there is no food in the town, and we will come to our end there; and if we go on waiting here, death will come to us. Come then, let us give ourselves up to the army of Aram: if they let us go on living, then life will be ours; and if they put us to death, then death will be ours.
If we say, 'We will enter into the city,' then the famine is in the city, and we shall die there. If we sit still here, we also die. Now therefore come, and let us surrender to the army of the Syrians. If they save us alive, we will live; and if they kill us, we will only die."
If we go into the city, we’ll die of starvation, and if we stay here we’ll die! So come on, let’s defect to the Syrian camp! If they spare us, we’ll live; if they kill us– well, we were going to die anyway.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til porten, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
5 Så reiste de seg i skumringen for å gå til arameernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en mann der.
6 For Herren hadde latt lyden av vogner, hester og en stor hær høres i arameernes leir, så de sa til hverandre: Se, Israels konge har leiet hittittenes og egypternes konger mot oss for å angripe oss!
7 Så de brøt opp og flyktet i skumringen og lot leiren stå slik den var, med hester og esler, og de flyktet for sine liv.
8 Da kom de spedalske inn til utkanten av leiren, og de gikk inn i et telt, spiste og drakk, og tok derfra sølv, gull og klær, og de gikk bort og skjulte det. Så vendte de tilbake, gikk inn i et annet telt, tok derfra og skjulte det også.
9 Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgengry, vil straffen finne oss. Så kom, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
10 Så de kom og ropte til portvaktene i byen og sa: Vi kom til arameernes leir, og se, det er ingen der, ingen lyd av mennesker, bare hestene og eselet er bundet, og teltene står som de var.
11 Og portvaktene ropte ut, og det ble fortalt til kongens hus innvendig.
12 Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og komme inn i byen.
13 Da tok en av tjenerne til orde og sa: La oss ta noen av de hestene som er igjen, som det er få igjen av i byen, og se hva som skjer.
9 Den som blir værende i denne byen, skal dø sverdet, hungersnøden og pesten. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve; han skal få sin sjel som krigsbytte.
2 Så sier Herren: Den som forblir i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve. Han vil få sitt liv til bytte og skal leve.
5 Jeg og hele folket som er med meg skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som før, skal vi vende oss og late som om vi flykter for dem.
6 De vil følge etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: 'De flykter for oss som før.' Så skal vi flykte for dem.
9 Hvis de sier til oss: 'Bli stående der til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående der, og vi går ikke opp til dem.
10 Men dersom de sier: 'Kom opp til oss,' da går vi opp, for Herren har overgitt dem i vår hånd. Det skal være tegnet for oss."
2 Og skulle de spørre deg: 'Hvor skal vi gå?' svar da: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de for sverdet, til sverdet; de for hungersnøden, til hungersnøden; de for fangenskapet, til fangenskapet.
29 De lå i leir, den ene mot den andre, i syv dager. Den syvende dagen kom det til kamp, og Israels barn slo hundre tusen fotsoldater blant arameerne på én dag.
30 De som var igjen, flyktet til byen Afek, og muren falt ned over dem, tjuesju tusen menn som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, til et indre rom.
31 Hans tjenere sa til ham: "Hør, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge. Kanskje han lar din sjel leve."
15 Ute er sverdet, og inne er pest og sult. Den som er på marken, skal dø ved sverdet, og den som er i byen, skal bli fortært av hungersnød og pest.
15 Tidlig om morgenen, da profetens tjener sto opp og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, min herre, hva skal vi gjøre?'
13 Vær sterke og la oss vise mot for vårt folk og for våre Guds byer, og måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne."
14 Så gikk Joab og folket som var med ham fram mot syrerne til kamp, og de flyktet for ham.
13 Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet,' og dere ikke vil høre Herrens, deres Guds, stemme,
14 og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke sulter etter brød, og der vil vi bo,'
11 Men da Nebukadnesar, kongen av Babel, angrep landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem på grunn av kaldeernes og arameernes hærer, så vi kan bo i Jerusalem.
25 Men nå, hvorfor skal vi dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi fortsetter å høre Herrens vår Guds røst, vil vi dø.
8 Og Juda sa til sin far Israel: «Send gutten med meg, så vi kan stå opp og dra, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små.
8 Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: 'På det stedet vil jeg sette opp leiren min.'
9 Men Guds mann sendte beskjed til Israels konge: 'Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for arameerne har lagt seg i bakhold der.'
10 Men hvis du er redd for å gå ned, kan du gå ned til leiren sammen med din tjener Pura.
3 Eldste i Jabesh sa til ham: 'Gi oss en ukes frist, så vi kan sende budbringere rundt i hele Israel. Om ingen kommer for å redde oss, skal vi komme ut til deg.'
9 Vi skaffer oss brød med fare for livet på grunn av ørkenens sverdmenn.
17 Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges fyrster, skal du berge livet og denne byen skal ikke bli brent med ild. Du og ditt hus skal leve.
24 Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær, gikk opp og beleiret Samaria.
3 Men folket svarte: "Du skal ikke gå med oss. Hvis vi må flykte, bryr de seg ikke om oss. Selv om halve hæren vår faller, legger de det ikke merke til. Men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre om du støtter oss fra byen."
18 Hvis jeg går ut på markene, se, der er de drept av sverdet! Hvis jeg kommer til byen, se, der er de slagne av hungersnød! For både profet og prest drar omkring i landet, og de vet ikke hvor de skal.
12 «Vær sterke og la oss være modige for vårt folk og for våre Guds byer! Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.»
13 på at dere vil la min far og mor, mine brødre og søstre, og alt de har, leve og redde våre liv fra døden.'
1 Elisha talte til kvinnen hvis sønn han hadde gjenopplivet og sa: 'Stå opp og dra, du og ditt hus, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt på hungersnød, og den er kommet over landet i syv år.'
25 Gå ikke ut på markene, gå heller ikke på veiene, for fiendens sverd bringer redsel rundt omkring.
9 Om det er ti menn igjen i ett hus, skal de også dø.
12 Aron gjorde som Moses sa og sprang inn i mengden, og se, plagen hadde begynt blant folket. Han la røkelsen på og brakte forsoning over folket.
23 Tjenerne til kongen av Aram sa til ham: "Deres guder er fjellenes guder. Derfor var de sterkere enn oss. Men hvis vi kjemper mot dem på slettene, blir vi sterkere enn dem."