1 Krønikebok 19:13
Vær sterke og la oss vise mot for vårt folk og for våre Guds byer, og måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne."
Vær sterke og la oss vise mot for vårt folk og for våre Guds byer, og måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne."
Vær frimodige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer! Så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær sterke, ja, la oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer! Så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær sterke, la oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer! Må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
'Vær modig, og la oss styrke oss for vårt folk og for våre Guds byer. Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.'
Vær modige, og la oss kjempe tappert for vårt folk og for vår Guds byer; og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær modige, og la oss handle tappert for vårt folk og for byene i vår Gud; og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær sterke, la oss være modige for folket vårt og for byene til vår Gud. Må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær sterk, la oss gjøre vårt beste for vårt folk og for byene til vår Gud. Og Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne."
Vær modige og la oss kjempe tappert for vårt folk og våre byers skyld, og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær modige, la oss oppføre oss tappert for vårt folk og for Guds byer, og la HERREN gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær modige og la oss kjempe tappert for vårt folk og våre byers skyld, og la Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
Be strong, and let us show courage for the sake of our people and the cities of our God. And may the LORD do what is good in His sight.
Vær sterk, og la oss være sterke for vårt folk og for våre Guds byer! Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne.
Vær frimodig, og lad os være frimodige for vort Folk og for vor Guds Stæder; men Herren gjøre, hvad som godt er for hans Øine!
Be of good courage, and let us behave ourselves valiantly for our people, and for the cities of our God: and let the LORD do that which is good in his sight.
Vær modige, og la oss vise tapperhet for vårt folk og for våre Guds byer. Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.»
Be of good courage, and let us behave ourselves valiantly for our people, and for the cities of our God; and let the LORD do what is good in his sight.
Be of good courage, and let us behave ourselves valiantly for our people, and for the cities of our God: and let the LORD do that which is good in his sight.
Vær modige, og la oss kjempe for vårt folk og for vår Guds byer! Og Herren gjøre det som synes ham godt.
Vær sterke, og la oss styrke oss for vårt folk og for våre Guds byer, og Herren skal gjøre det som er godt i hans øyne.'
Vær modige, la oss kjempe tappert for vårt folk og for våre Guds byer; og Herren gjøre hva som synes ham godt.
Vær modige, og la oss være sterke for vårt folk og for byene til vår Gud; og må Herren gjøre det som virker godt for ham.
Be of good courage,{H2388} and let us play the man{H2388} for our people,{H5971} and for the cities{H5892} of our God:{H430} and Jehovah{H3068} do{H6213} that which seemeth{H5869} him good.{H2896}
Be of good courage{H2388}{(H8798)}, and let us behave ourselves valiantly{H2388}{(H8691)} for our people{H5971}, and for the cities{H5892} of our God{H430}: and let the LORD{H3068} do{H6213}{(H8799)} that which is good{H2896} in his sight{H5869}.
take a good corage vnto the, and let vs quyte oure selues manly for oure people and for the cities of oure God: neuertheles the LORDE do what pleaseth him.
Be strong, and let vs shewe our selues valiant for our people, and for the cities of our God, and let the Lorde doe that which is good in his owne sight.
Plucke vp thyne heart, and let vs play the men for our peoples sake, and for the cities of our God: and the Lord shall do that which is good in his owne sight.
Be of good courage, and let us behave ourselves valiantly for our people, and for the cities of our God: and let the LORD do [that which is] good in his sight.
Be of good courage, and let us play the man for our people, and for the cities of our God: and Yahweh do that which seems him good.
be strong, and we strengthen ourselves, for our people, and for the cities of our God, and Jehovah doth that which is good in His eyes.'
Be of good courage, and let us play the man for our people, and for the cities of our God: and Jehovah do that which seemeth him good.
Be of good courage, and let us play the man for our people, and for the cities of our God: and Jehovah do that which seemeth him good.
Take heart, and let us be strong for our people and for the towns of our God; and may the Lord do what seems good to him.
Be courageous, and let us be strong for our people, and for the cities of our God. May Yahweh do that which seems good to him."
Be strong! Let’s fight bravely for the sake of our people and the cities of our God! The LORD will do what he decides is best!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Så sa han: «Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til unnsetning. Og hvis ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til unnsetning.»
12 «Vær sterke og la oss være modige for vårt folk og for våre Guds byer! Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.»
13 Joab rykket frem med folket som var med ham til angrep på arameerne, og de flyktet for ham.
14 Så gikk Joab og folket som var med ham fram mot syrerne til kamp, og de flyktet for ham.
15 Da ammonittene så at syrerne hadde flyktet, flyktet også de for Abisjai, hans bror, og de trakk seg inn i byen. Så kom Joab tilbake til Jerusalem.
12 Han sa: "Hvis syrerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
7 «Vær sterke og modige! Frykt ikke og vær ikke redde for Assyrias konge eller for hele den store hæren som er med ham. For det er en større makt med oss enn med ham.
8 Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud som skal hjelpe oss og kjempe våre kamper.» Folket stolte på Esekias', Judas konges, ord.
6 Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få."
7 Hans våpenbærer svarte ham: "Gjør alt som ligger i ditt hjerte. Jeg er med deg, som du vil."
12 Se, Gud står med oss som vårt hode, og hans prester med kamptrumpetene til å blåse angrepet mot dere. Dere, Israels sønner, ikke kjemper mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
8 Men om du drar avsted, gjør deg klar til kamp! Gud vil få deg til å falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å felle.
9 Styrk dere og vær mennesker, filisterne, ellers blir dere slaver for hebreerne slik som de var slaver for dere. Vær menn og kjemp!»
12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi er uten styrke mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
3 Men folket svarte: "Du skal ikke gå med oss. Hvis vi må flykte, bryr de seg ikke om oss. Selv om halve hæren vår faller, legger de det ikke merke til. Men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre om du støtter oss fra byen."
24 Elsk Herren, alle hans trofaste! Herren bevarer de trofaste, men de stolt handler, betaler han med overflod.
13 Gi oss hjelp fra fienden, for menneskers frelse er forgjeves.
6 Så kan vi med frimodighet si: «Herren er min hjelper, derfor frykter jeg ikke. Hva kan et menneske gjøre meg?»
10 'Da vil selv den modigste, med et hjerte som en løve, miste motet. For hele Israel vet at din far er en sterk kriger, og de som er med ham, er modige.'
11 'Mitt råd er derfor at du samler hele Israel, fra Dan til Beer-Seba, som sanden ved havet i mengde, og at du selv drar ut i kamp.'
14 Vent på Herren, vær sterk, la ditt hjerte være fast, ja, vent på Herren.
25 Josva sa til dem: «Frykt ikke, og vær ikke redde, vær modige og sterke! For slik skal Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot.»
5 Jeg og hele folket som er med meg skal nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som før, skal vi vende oss og late som om vi flykter for dem.
15 Han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og kong Josafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
10 Da Joab så at han hadde fiender foran seg og bak seg, valgte han ut de beste mennene i Israel og stilte dem opp mot syrerne.
23 Tjenerne til kongen av Aram sa til ham: "Deres guder er fjellenes guder. Derfor var de sterkere enn oss. Men hvis vi kjemper mot dem på slettene, blir vi sterkere enn dem."
12 Vil ikke du, Gud, som har forkastet oss? Vil ikke du, Gud, gå med våre hærer?
17 Dere skal ikke kjempe denne kampen. Stå stille, hold deres plass og se Herrens frelse, som han skal gi dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og bli ikke motløse. Gå ut imot dem i morgen, og Herren skal være med dere.
3 Om en hær slå leir mot meg, skal ikke mitt hjerte frykte; om en krig reiser seg mot meg, er jeg likevel trygg.
9 Hvis de sier til oss: 'Bli stående der til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående der, og vi går ikke opp til dem.
14 På det stedet hvor dere hører lyden av trompeten, der skal dere samles hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
25 David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: "La ikke dette forurolige deg, for sverdet fortærer den ene så vel som den andre. Styrk din kamp mot byen og ødelegg den." Oppmuntre ham!
9 Da Joab så at kampfrontene var mot ham både foran og bak, valgte han ut noen av de beste i Israel og satte dem opp mot arameerne.
18 ‘Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'
14 Hvordan kan dere si: 'Vi er sterke krigere og kampens menn'?
4 «Stå opp, for dette er din oppgave, og vi er med deg. Vær sterk og handle!»
6 Vær modig og sterk! For du skal gi dette folket landet i arv, det som jeg med ed lovte deres fedre å gi dem.
32 David sa til Saul: «La ingen miste motet av frykt for ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
8 Offiserene skal igjen tale til folket og si: «Er det noen som er redd eller motløs i hjertet? La han gå tilbake til huset sitt, for at han ikke skal gjøre sine brødres hjerter svake som hans eget.»
4 Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, der er det sult, og vi vil dø der. Men hvis vi blir her, vil vi også dø. Så kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, lever vi; hvis de dreper oss, dør vi.
22 Men folket, Israels menn, tok mot til seg igjen og stilte opp til strid på samme sted som den første dagen.
14 Da han kom fram til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og lykkes, og de skal bli gitt i deres hånd.»
11 Se, Amarja, den øverste presten, vil være over dere i alle Herrens saker, og Sebadja, sønn av Ismael, lederen for Judas hus, i alle kongens saker. Levittene vil være tjenestemenn for dere. Vær sterke og handle, og måtte Herren være med de gode."
11 Herren slo kushittene foran Asa og Juda, og kushittene flyktet.