2 Kongebok 7:9
Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgengry, vil straffen finne oss. Så kom, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgengry, vil straffen finne oss. Så kom, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
Da sa de til hverandre: «Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og likevel tier vi. Venter vi til morgengry, vil straff ramme oss. Kom nå, la oss gå og fortelle det til kongens hus.»
Da sa de til hverandre: «Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Venter vi til morgengry, pådrar vi oss skyld. Kom, la oss gå og melde dette i kongens hus.»
Men de sa til hverandre: Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Venter vi til morgengry, kommer skyld over oss. Kom, la oss gå og melde det i kongens hus.
Så sa de til hverandre: 'Vi gjør ikke rett; i dag er en dag med gode nyheter, og vi tier stille! Hvis vi venter til morgengry, vil vi få straff for vår taushet. La oss gå og melde det til kongepalasset.'
Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi forblir stille. Om vi venter til morgenlyset, vil det komme over oss en ulykke. Nå, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
Da sa de til hverandre: Vi handler galt; denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi kan ikke holde oss stille; hvis vi venter til morgenlyset, vil noe ondt komme over oss; nå derfor, la oss gå og fortelle kongen.
Så sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; dette er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi venter til det blir lyse morgen, vil vi pådra oss skyld. Så kom, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
Så sa de til hverandre: Det vi gjør er ikke riktig. I dag er en dag med gode nyheter, men vi tier. Venter vi til morgenen, fører det skyld over oss. Kom, la oss gå og fortelle det ved kongens hus.
Deretter sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett: denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi får nyhetene først i morgen, vil vi bli funnet skyldige. La oss derfor gå og fortelle kongens hus om det.
Da sa de til hverandre: Dette ordner det ikke for oss. I dag bringer vi gode nyheter og holder på å tie stille; om vi venter til morgengryet, kan noe uheldig skje med oss. Kom nå, la oss gå og fortelle det til kongens husholdning.
Deretter sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett: denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi får nyhetene først i morgen, vil vi bli funnet skyldige. La oss derfor gå og fortelle kongens hus om det.
Then they said to each other, "What we’re doing is not right. This is a day of good news, and we are keeping it to ourselves. If we wait until daylight, punishment will overtake us. Let’s go and report this at the royal palace."
Så sa de til hverandre: Det vi gjør nå, er ikke riktig. Dette er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgenen blir lys, vil det komme straff over oss. La oss nå gå og fortelle det til kongens hus.
Da sagde de, den Ene til den Anden: Vi gjøre ikke ret, denne Dag er et godt Budskabs Dag, og skulde vi tie? dersom vi bie, indtil det bliver lys Morgen, da rammer vor Misgjerning os; saa gaaer nu, og lader os komme og give det tilkjende for Kongens Huus.
Then they said one to another, We do not well: this day is a day of good tidings, and we hold our peace: if we tarry till the morning light, some mischief will come upon us: now therefore come, that we may go and tell the king's household.
Da sa de til hverandre: Dette er ikke riktig. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi holder dem for oss selv. Hvis vi venter til morgenlyset, vil noe ondt komme over oss. Så nå, la oss gå og fortelle kongens hus.
Then they said one to another, We do not do well: this day is a day of good tidings, and we hold our peace: if we wait until the morning light, some mischief will come upon us: now therefore come, that we may go and tell the king's household.
Then they said one to another, We do not well: this day is a day of good tidings, and we hold our peace: if we tarry till the morning light, some mischief will come upon us: now therefore come, that we may go and tell the king's household.
Så sa de til hverandre: Vi handler ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi venter til morgengryet, vil straff komme over oss. Kom nå, la oss gå og fortelle kongens hus.
Så sa de til hverandre: 'Det vi gjør er ikke rett. Dette er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgengry, vil vi bli straffet. La oss derfor gå og fortelle dette til kongens hus.'
Men så sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; denne dagen er en dag med gode nyheter, men vi tier. Hvis vi venter til morgengryet, vil straff komme over oss; derfor, kom, la oss gå og fortelle kongens hus det.
Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett. I dag er en dag med gode nyheter, og vi tier stille: hvis vi venter til morgenen, vil straff komme over oss. La oss gå og fortelle det til kongens hus.
Then they said{H559} one{H376} to another,{H7453} We do{H6213} not well; this day{H3117} is a day{H3117} of good tidings,{H1309} and we hold our peace:{H2814} if we tarry{H2442} till the morning{H1242} light,{H216} punishment{H5771} will overtake{H4672} us; now therefore come,{H4672} let us go{H3212} and tell{H5046} the king's{H4428} household.{H1004}
Then they said{H559}{(H8799)} one{H376} to another{H7453}, We do{H6213}{(H8802)} not well: this day{H3117} is a day{H3117} of good tidings{H1309}, and we hold our peace{H2814}{(H8688)}: if we tarry{H2442}{(H8765)} till the morning{H1242} light{H216}, some mischief{H5771} will come{H4672}{(H8804)} upon us: now therefore come{H3212}{(H8798)}, that we may go{H935}{(H8799)} and tell{H5046}{(H8686)} the king's{H4428} household{H1004}.
But one of them saide vnto another: Let vs not do thus, this daye is a daye of good tidynges. Yf we kepe this secrete and byde tyll the lighte mornynge, oure trespace wyl be founde out. Let vs go now therfore, that we maye come, & tell the kynges house.
Then saide one to another, We doe not well: this day is a day of good tidings, and we holde our peace. If we tary till day light, some mischiefe will come vpon vs. Nowe therefore, come, let vs goe, and tell the Kings housholde.
Then sayde one to another: We do not well this day, forasmuche as it is a day to bring good tydinges, and we holde our peace. If we tarie till the day light, some mischiefe wil come vpon vs: Now therfore come, that we may go and tell the kinges housholde.
Then they said one to another, We do not well: this day [is] a day of good tidings, and we hold our peace: if we tarry till the morning light, some mischief will come upon us: now therefore come, that we may go and tell the king's household.
Then they said one to another, We aren't doing right. This day is a day of good news, and we hold our peace: if we wait until the morning light, punishment will overtake us; now therefore come, let us go and tell the king's household.
And they say one unto another, `We are not doing right this day; a day of tidings it `is', and we are keeping silent; and -- we have waited till the light of the morning, then hath punishment found us; and now, come and we go in and declare to the house of the king.'
Then they said one to another, We do not well; this day is a day of good tidings, and we hold our peace: if we tarry till the morning light, punishment will overtake us; now therefore come, let us go and tell the king's household.
Then they said one to another, We do not well; this day is a day of good tidings, and we hold our peace: if we tarry till the morning light, punishment will overtake us; now therefore come, let us go and tell the king's household.
Then they said to one another, We are not doing right. Today is a day of good news, and we say nothing: if we go on waiting here till the morning, punishment will come to us. So let us go and give the news to those of the king's house.
Then they said one to another, "We aren't doing right. This day is a day of good news, and we keep silent. If we wait until the morning light, punishment will overtake us. Now therefore come, let us go and tell the king's household."
Then they said to one another,“It’s not right what we’re doing! This is a day to celebrate, but we haven’t told anyone. If we wait until dawn, we’ll be punished. So come on, let’s go and inform the royal palace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Så de kom og ropte til portvaktene i byen og sa: Vi kom til arameernes leir, og se, det er ingen der, ingen lyd av mennesker, bare hestene og eselet er bundet, og teltene står som de var.
11 Og portvaktene ropte ut, og det ble fortalt til kongens hus innvendig.
12 Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og komme inn i byen.
13 Da tok en av tjenerne til orde og sa: La oss ta noen av de hestene som er igjen, som det er få igjen av i byen, og se hva som skjer.
3 Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til porten, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
4 Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, der er det sult, og vi vil dø der. Men hvis vi blir her, vil vi også dø. Så kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, lever vi; hvis de dreper oss, dør vi.
5 Så reiste de seg i skumringen for å gå til arameernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en mann der.
6 For Herren hadde latt lyden av vogner, hester og en stor hær høres i arameernes leir, så de sa til hverandre: Se, Israels konge har leiet hittittenes og egypternes konger mot oss for å angripe oss!
7 Så de brøt opp og flyktet i skumringen og lot leiren stå slik den var, med hester og esler, og de flyktet for sine liv.
8 Da kom de spedalske inn til utkanten av leiren, og de gikk inn i et telt, spiste og drakk, og tok derfra sølv, gull og klær, og de gikk bort og skjulte det. Så vendte de tilbake, gikk inn i et annet telt, tok derfra og skjulte det også.
8 Jonatan sa: "Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.
9 Hvis de sier til oss: 'Bli stående der til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående der, og vi går ikke opp til dem.
10 Men dersom de sier: 'Kom opp til oss,' da går vi opp, for Herren har overgitt dem i vår hånd. Det skal være tegnet for oss."
7 "Du elsker dine fiender og hater dem som elsker deg. Du har i dag gjort det klart at du ikke bryr deg om befalene og dine tjenere, for jeg ser at hvis Absalom var i live og vi alle var døde i dag, da ville det vært bedre for deg."
9 De sa til budbringerne som var kommet: 'Slik skal dere si til mennene i Jabesh i Gilead:
10 Da sa mennene i Jabesh: 'I morgen skal vi komme ut til dere, og dere kan gjøre med oss alt som synes godt i deres øyne.'
15 Vi ventet fred, men det var intet godt, en tid for helbredelse, men se, redsel kom.
15 Disse mennene var veldig gode mot oss. De gjorde oss ingen skade, og ingenting manglet hos oss så lenge vi var i markene sammen med dem.
16 De var som en mur rundt oss, både natt og dag, hele tiden vi holdt på med saueflokken nær dem.
23 Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.
7 Saul sa til sin tjener: 'Om vi går, hva skal vi ta med til mannen? Brødet i våre sekker er borte, og det er ingen gave å bringe Guds mannen. Hva har vi?'
14 Siden vi spiser kongens salt og det ikke er passende for oss å se kongens vanære, sender vi og gir beskjed til kongen,
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden." Men han fortalte ikke dette til sin far.
15 De dro etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og gjenstander som arameerne hadde kastet fra seg i sin flukt. Da kom budbærerne tilbake og fortalte kongen.
29 At du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har berørt deg, men bare gjort deg godt og sendt deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.'"
7 Jeg har hørt at du nå klipper sauene dine. Din sauegjeter har vært hos oss, og vi har ikke skadet dem. Ingenting har manglet hos dem hele tiden de har vært i Karmel.
14 Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
3 Jeg befalte dem: 'Portene til Jerusalem skal ikke åpnes før solen står høyt, og mens vaktholdet fortsatt står der, skal dørene stenges og låses. Sett ut vakter blant innbyggerne, hver og én på sin post og foran sitt hus.'
7 Fra våre fedres dager er vi i stor skyld frem til denne dag. Og på grunn av våre synder har vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene på landenes konger, til sverd, fangenskap, plundring og til skam slik som det er i dag.
13 De sa til dem: 'Dere skal ikke føre fangene hit, for da vil vi bli anklaget for Herrens vrede må nødvendigvis falle over oss om vi fortsetter med disse syndene. For vår skyld er stor, og Herrens vrede er over Israel.'
36 Da solen gikk ned, gikk det et rop gjennom leiren: «Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!»
6 De svarte: ‘En mann møtte oss og sa til oss:
9 De svarte: «Stå opp, la oss dra opp mot dem! For vi har sett landet, og det er veldig godt. Hvorfor nøler dere? Vær ikke vegrende med å gå for å ta landet i besittelse!»
3 Eldste i Jabesh sa til ham: 'Gi oss en ukes frist, så vi kan sende budbringere rundt i hele Israel. Om ingen kommer for å redde oss, skal vi komme ut til deg.'
4 Budbringerne kom til Sauls hjem i Gibea og fortalte folket det. Da løftet alle folket sin røst og gråt.
11 Levittene beroliget folket ved å si: «Vær stille, for dagen er hellig. Vær ikke bedrøvet.»
14 Ved kveldstid, og se, det er redsel; før morgen er de borte. Dette er delene til dem som plyndrer oss, og lotten for dem som raner oss.
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier vår herre slike ting? Det være langt fra tjenerne dine å gjøre noe slikt.
25 Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: "Hvis han er alene, bringer han nyheter." Og mannen kom nærmere.
26 Så så vakten en annen mann løpe. Han ropte til portvokteren og sa: "Se, en annen mann løper alene." Kongen sa: "Han bringer også nyheter."
15 Tidlig om morgenen, da profetens tjener sto opp og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, min herre, hva skal vi gjøre?'
7 Dagen er nær, den kommende dom er over deg, du som bor i landet. Tiden har kommet, dagen er nær, en dag med tumult og ikke med glede på fjellene.
16 Da de hørte alle ordene, så de forferdet på hverandre og sa til Baruk: «Vi må fortelle alt dette til kongen.»
11 Våre eldste og alle som bor i vårt land, sa til oss: Ta med proviant for reisen og dra for å møte dem, og si til dem: «Vi er deres tjenere. Gjør nå en pakt med oss.»
19 Folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør det?
9 Om morgenen gikk han ut, stilte seg opp og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har gjort opprør mot min herre og drept ham. Men hvem har drept alle disse?
36 Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. La oss ikke la en eneste av dem bli tilbake." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg." Men presten sa: "La oss trekke oss nær til Gud her."