2 Samuelsbok 15:33
David sa til ham: «Hvis du blir med meg, vil du være en byrde for meg.
David sa til ham: «Hvis du blir med meg, vil du være en byrde for meg.
Til ham sa David: Hvis du følger med meg, blir du meg til byrde.
David sa til ham: «Hvis du går med meg, vil du bare bli meg til byrde.»
David sa til ham: «Dersom du går med meg, blir du en byrde for meg.»
David sa til ham: «Hvis du følger meg, vil du bli en byrde for meg.
Til ham sa David: Hvis du blir med meg, da vil du være til bry for meg.
David sa til ham: Hvis du går videre med meg, vil du bli en byrde for meg:
David sa til ham: 'Hvis du følger med meg, blir du en byrde for meg.'
David sa til ham: 'Hvis du blir med meg, vil du være en byrde for meg.
David sa til ham: Hvis du følger med meg, blir du en byrde for meg.
David sa til ham: «Om du følger med meg, vil du bli en byrde for meg.»
David sa til ham: Hvis du følger med meg, blir du en byrde for meg.
David said to him, 'If you come with me, you will be a burden to me.'
David sa til ham: 'Hvis du går med meg, vil du være en byrde for meg.
Og David sagde til ham: Dersom du gaaer bort med mig, da bliver du mig til en Byrde.
Unto whom David said, If thou passest on with me, then thou shalt be a burden unto me:
David sa til ham: Hvis du går med meg, vil du bli en byrde for meg.
To whom David said, If you pass on with me, then you will be a burden to me:
Unto whom David said, If thou passest on with me, then thou shalt be a burden unto me:
David sa til ham: Hvis du drar med meg, vil du være en byrde for meg.
David sa til ham: 'Hvis du blir med meg, vil du være til belastning for meg.
David sa til ham: "Hvis du følger meg, vil du være til byrde for meg.
David sa til ham: Hvis du går med meg, vil du være en byrde for meg.
And David{H1732} said{H559} unto him, If thou passest on{H5674} with me, then thou wilt be a burden{H4853} unto me:
Unto whom David{H1732} said{H559}{(H8799)}, If thou passest on{H5674}{(H8804)} with me, then thou shalt be a burden{H4853} unto me:
And Dauid sayde vnto him: Yf thou go with me, thou shalt be chargeable vnto me:
Vnto whom Dauid sayd, If thou goe with me, thou shalt be a burthen vnto me.
Unto whom Dauid sayde: If thou go with me, thou shalt be a burthen vnto me.
Unto whom David said, If thou passest on with me, then thou shalt be a burden unto me:
David said to him, If you pass on with me, then you will be a burden to me:
and David saith to him, `If thou hast passed on with me then thou hast been on me for a burden,
And David said unto him, If thou passest on with me, then thou wilt be a burden unto me:
And David said unto him, If thou passest on with me, then thou wilt be a burden unto me:
David said to him, If you go on with me, you will be a trouble to me:
David said to him, "If you pass on with me, then you will be a burden to me;
David said to him,“If you leave with me you will be a burden to me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Din tjenere vil jeg være, konge. Som jeg tidligere har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener,' kan du motarbeide Ahitofels råd for meg.
35 Har du ikke Sadok og Abiatar, prestene, der med deg? Alt du hører fra kongens palass, skal du rapportere til Sadok og Abiatar, prestene.
19 Kongen sa til Ittai fra Gat: «Hvorfor følger du også oss? Gå tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i utlendighet borte fra ditt hjemland.
20 I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss, når jeg selv ikke vet hvor jeg går? Gå tilbake, og ta dine brødre med deg. Måtte nåde og trofasthet være med deg.»
21 Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten for død eller for liv, der skal også din tjener være.»
22 David sa til Ittai: «Gå videre.» Så gikk Ittai fra Gat videre med alle sine menn og barna som var med ham.
17 Absalom spurte Hushai: «Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?»
18 Hushai svarte Absalom: «Nei, den som Herren og dette folket og alle Israels menn har utvalgt, hos ham vil jeg være, og hos ham vil jeg bli.»
19 Og for det andre, hvem skulle jeg tjene? Er det ikke hans sønn? Som jeg har tjent din far, slik vil jeg tjene deg.»
15 David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."
30 David gikk oppover Oljeberget, mens han gråt, dekket hodet sitt og gikk barføtt. Og alle folkene som var med ham, dekket hodene sine, og de gikk opp mens de gråt.
31 David fikk beskjed om at Ahitofel var med i sammensvergelsen sammen med Absalom. Da sa David: «Gjør, Herre, Ahitofels råd til dårskap.»
32 Da David kom til toppen, hvor han pleide å tilbe Gud, kom Hushai fra Arkittene mot ham, med klærne revet i stykker og jord på hodet.
23 Bli hos meg; vær ikke redd, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Du er trygg hos meg.'
14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere og la oss flykte! Ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere, så han ikke tar oss igjen, kaster ulykke over oss og slår byen med sverdet.»
2 David sendte ut en tredjedel av folket under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og Joabs bror, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Kongen sa til folket: "Jeg vil også gå ut med dere."
3 Men folket svarte: "Du skal ikke gå med oss. Hvis vi må flykte, bryr de seg ikke om oss. Selv om halve hæren vår faller, legger de det ikke merke til. Men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre om du støtter oss fra byen."
6 David sa til Ahimelek, hetitten, og til Abisjai, Serojias sønn, Joabs bror: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Abisjai svarte: Jeg vil gå med deg.
15 Da sa Moses til ham: «Hvis ikke ditt nærvær går med, la oss ikke dra herfra.
33 Barzillai var en meget gammel mann, åtti år gammel. Han hadde forsørget kongen mens han oppholdt seg i Mahanaim, for han var en meget velstående mann.
17 Det kom også menn fra Benjamin og Juda til David i festningen.
16 'Send nå raskt bud til David og si: Ikke bli i ørkenens vadesteder denne natten. Dra over, for å unngå at kongen og hele folket som er med ham, blir ødelagt.'
7 "Du elsker dine fiender og hater dem som elsker deg. Du har i dag gjort det klart at du ikke bryr deg om befalene og dine tjenere, for jeg ser at hvis Absalom var i live og vi alle var døde i dag, da ville det vært bedre for deg."
13 Hvis jeg hadde handlet forrædersk mot hans liv - og ingenting kan skjules for kongen - ville du selv holdt deg unna."
11 Så sa han: «Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til unnsetning. Og hvis ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til unnsetning.»
33 Ahitofel var kongens rådgiver; Hushai fra Ark var kongens venn.
25 Men kongen sa til Absalom: 'Nei, min sønn, vi skal ikke alle komme, for ikke å bli en byrde for deg.' Selv om Absalom ba inntrengende, ville han ikke gå, men han velsignet ham.
26 Da sa Absalom: 'Dersom du ikke kommer, la i det minste min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skal han gå med deg?'
1 På den tiden samlet filistrene hærene sine for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: "Du skal vite at du og mennene dine må dra ut med meg i hæren."
2 David svarte Akisj: "Da vil du få se hva din tjener vil gjøre." Akisj sa til David: "Jeg vil gjøre deg til min livvakt for alltid."
23 Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.
24 David kom til Mahanaim, mens Absalom og hele Israel som var med ham, gikk over Jordan.
1 Ahitofel sa til Absalom: 'La meg velge tolv tusen menn, og la meg stå opp og forfølge David i natt.'
2 Jeg vil overraske ham mens han er sliten og motløs, og skremme ham slik at hele folket som er med ham flykter. Så skal jeg bare slå kongen alene.
12 Han sa: "Hvis syrerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
10 David spurte: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'
8 Men David sa til Akis: "Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom foran deg til i dag, siden jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres, kongens fiender?"
36 Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg fortsatt skjelne mellom godt og ondt? Kan din tjener smake det jeg spiser og drikker? Kan jeg høre stemmen til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle da din tjener være til byrde for min herre kongen?
26 Men hvis han sier: ’Jeg har ingen glede i deg,’ da er jeg her. La ham gjøre med meg som synes godt i hans øyne.»
1 David sa til sitt hjerte: "Nå vil jeg en dag bli tatt av Saul. Det er ingen fremtid for meg så lenge jeg er i hans hender. Det beste for meg er å rømme til filistrenes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg over hele Israels land, og jeg vil unnslippe fra hans hånd."
6 Da Hushai kom til Absalom, sa Absalom til ham: 'Dette er hva Ahitofel har foreslått. Skal vi gjøre som han sier? Hvis ikke, si fra.'
9 Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
12 Kong David sendte beskjed til prestene Sadok og Abjatar og sa: "Snakk til de eldste i Juda og si: 'Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus, når alt Israel allerede har talt til kongen om å bringe ham tilbake?'
32 Hvis du blir med oss, skal vi la det gode som Herren gjør mot oss, også komme deg til gode.
13 'Må Herren gjøre slik med Jonatan og enda mer hvis min far har besluttet å skade deg, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.'
8 Og se, du har også Sjimi, Geras sønn, fra Bahurim i Benjamin. Han forbannet meg med en voldsom forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim, men kom meg i møte ved Jordan. Jeg lovte ved Herren at jeg ikke skulle gi ham døden med sverdet.
22 Men Abishai, sønn av Seruja, svarte og sa: "Skal ikke Shimei dø for dette, siden han forbannet Herrens salvede?"
7 'Hvis han sier: «Det er godt,» så betyr det fred for din tjener. Men hvis han blir sint, så vit at han har ondt i sinne.'
33 Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe mot ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom.»
37 På den dagen du drar ut og krysser Kedronbekken, skal du vite med sikkerhet at du skal dø; ditt blod skal komme over ditt eget hode.