2 Samuel 23:15
David lengtet etter vann og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved porten til Betlehem?»
David lengtet etter vann og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved porten til Betlehem?»
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke vann fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten!
David ble fylt av lengsel og sa: Hvem vil gi meg å drikke vann fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten?
David fikk lyst og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?
David lengtet etter og sa: 'Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem ved porten?'
Og David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Og David lengtet og sa: Å, at noen ville gi meg vann fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten?
David fikk da lyst på vann og sa: «Hvem vil gi meg noe vann fra brønnen ved Betlehems port?"
Og David lengtet og sa: Å, om noen kunne gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
David bar et sterkt ønske i sitt hjerte og sa: «Å, om jeg bare kunne få drikke av vannet i Betlehems brønn, som ligger ved porten!»
Og David lengtet og sa: Å, om noen kunne gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
David longed for water and said, 'Oh, that someone would give me water to drink from the well near the gate of Bethlehem!'
David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved Betlehem, som er ved porten?»
Og David fik Lyst og sagde: Hvo vil give mig Vand at drikke af den Brønd i Bethlehem, som er i Porten?
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
Og David lengtet, og sa: Å, at noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
And David longed and said, Oh that one would give me a drink of the water from the well of Bethlehem, which is by the gate!
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Bethlehem, which is by the gate!
David lengtet og sa: «Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!»
David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, ved porten?
David lengtet og sa: Å, at noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Drevet av et sterkt ønske, sa David: Hvis bare noen ville gi meg en drikk vann fra kilden i Betlehem, ved byporten!
And David{H1732} longed,{H183} and said,{H559} Oh that one would give me water{H4325} to drink{H8248} of the well{H953} of Beth-lehem,{H1035} which is by the gate!{H8179}
And David{H1732} longed{H183}{(H8691)}, and said{H559}{(H8799)}, Oh that one would give me drink{H8248}{(H8686)} of the water{H4325} of the well{H953} of Bethlehem{H1035}, which is by the gate{H8179}!
And Dauid was desyrous, and sayde: Wolde God yt some man wolde fetch me a drynke of water out of the well at Bethleem vnder the gate.
And Dauid longed, and said, Oh, that one would giue me to drinke of the water of the well of Beth-lehem, which is by the gate.
And Dauid longed, & saide: Oh that I had of the water that is in the wel by the gate of Bethlehem for to drynke.
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Bethlehem, which [is] by the gate!
David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!
and David longeth and saith, `Who doth give me a drink of the water of the well of Beth-Lehem, which `is' by the gate?'
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David, moved by a strong desire, said, If only someone would give me a drink of water from the water-hole of Beth-lehem, by the doorway into the town!
David longed, and said, "Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!"
David was thirsty and said,“How I wish someone would give me some water to drink from the cistern in Bethlehem near the gate!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 David var da i festningen, mens filisternes forpost lå i Betlehem.
17 David fikk et sterkt ønske og sa: "Hvem vil hente vann for meg fra brønnen ved porten i Betlehem?"
18 Da brøt de tre seg gjennom filisternes leir, hentet vann fra brønnen ved porten i Betlehem, tok det med seg og bar det til David. Men han ville ikke drikke det; han helte det ut som et offer for Herren.
19 Han sa: "Måtte Gud forby at jeg gjør dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som satte sine liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det." Derfor ville han ikke drikke det. Slikt gjorde disse tre mektige krigerne.
16 Da brøt de tre heltene gjennom filistrenes leir, øste vann fra brønnen ved Betlehems port og kom tilbake til David, men han ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren.
17 Han sa: «Far være det fra meg, Herre, å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av dem som har gått med fare for livet?» Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre heltene.
14 David var da i borgen, mens en filistergarnison var i Betlehem.
11 I marken fant de en egyptisk mann og brakte ham til David. De ga ham brød, og han spiste, og de ga ham vann å drikke.
12 De ga ham også ett stykke fiken og to klaser rosiner. Da han hadde spist disse, kom han til krefter igjen. Han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.
18 Han ble veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt din tjener denne store frelse, men nå må jeg dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne.'
19 Da åpnet Gud hulen i Lehi, og det strømmet vann ut. Samson drakk, fikk ånden igjen og ble styrket. Derfor kalte han kilden En-Hakkore, og den er i Lehi til denne dag.
25 Jeg gravde brønner og drakk vann, og med mine føtter tørket jeg opp alle Egypts elver.’
17 Tjeneren løp mot henne og sa: Vær så snill å gi meg litt vann å drikke av krukken din.
18 Hun svarte: Drikk, min herre! Og hun skyndte seg, senket krukken på hånden og lot ham få drikke.
43 da står jeg ved kilden når en ung kvinne kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Gi meg litt vann å drikke av krukken din.
1 Og de fortalte David: "Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene."
2 Da spurte David Herren: "Skal jeg gå og slå disse filisterne?" Herren svarte David: "Gå og slå filisterne og redd Ke'ila."
3 Men Davids menn sa til ham: "Se, vi er allerede redde her i Juda, hvordan kan vi da gå til Ke'ila mot filistrenes hærer?"
4 David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: "Reis deg, gå ned til Ke'ila, for jeg vil gi filisterne i din hånd."
16 Fra der dro de til Be'er, den brønnen hvor Herren sa til Moses: "Samle folket, så skal jeg gi dem vann."
17 Da sang Israel denne sangen: "Spring opp, brønn! Rop til den!"
21 De tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene; han lot vann flyte for dem fra klippen, han kløvet klippen, og vannet strømmet.
19 Han sa til henne: «Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst.» Hun åpnet en melkeflaske og ga ham å drikke, og dekket ham igjen.
11 Måtte Herren bevare meg fra å legge hånd på Herrens salvede. Ta nå spydet ved hodet hans og vannkrukken, så går vi.
12 David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk. Ingen så det, ingen visste noe og ingen våknet, for de sov alle, da en dyp søvn fra Herren var falt over dem.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og lot dem drikke så mye som fra store dyp.
21 Da David kom til de to hundre mennene som var blitt så slitne at de ikke hadde kunnet følge ham, og som var blitt igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og David gikk fram til folket og hilste dem.
15 David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."
35 Da folket kom for å tilby David mat mens det ennå var dag, sverget David: 'Måtte Gud gjøre slik mot meg, og mer til, om jeg så mye som smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
15 Drikk vann fra din egen sisterne og vell om vann fra din egen brønn.
24 Jeg har gravd brønner og drukket fremmede farvann. Med mine fotsåler tørket jeg ut alle Egypts elver.'
10 Så sa David: "Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld."
21 Da de var gått, kom de opp av brønnen, gikk og sa til kong David: 'Stå opp og dra raskt over elven, for slik har Ahitofel rådet mot dere.'
45 Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: Gi meg vann å drikke!
6 Jeg strekker ut mine hender til deg; min sjel tørster etter deg som en tørstende jord. Sela.
29 honning, smør, sauer og ost fra kyr, som de brakte til David og folket med ham, for å spise. For de sa: 'Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.'
15 Kvinnen sa til ham: "Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst og slipper å komme hit for å hente vann."
7 David bosatte seg i borgen, og derfor kalte de den Davids by.
1 En salme av David da han var i Judeas ørken.
12 David spurte igjen: "Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?" Herren svarte: "De vil overgi dere."
1 Til korlederen. En læresalme av Korahs sønner.
2 Som en hjort som lengter etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
15 Jeg er utøst som vann, og alle mine bein er skilt fra hverandre. Mitt hjerte har blitt som voks, det smelter inne i meg.
25 Han ba om vann, hun ga ham melk; i en høytidelig bolle kom hun med krem.
9 David sa til Ahimelek: "Har du et spyd eller et sverd her? For jeg tok ikke med meg mitt sverd eller annet utstyr, da kongens sak var hastende."
14 Kongen og hele folket som var med ham, kom endelig frem, trette, og der fant de hvile.
3 Om bare jeg visste hvor jeg kunne finne ham. Jeg ville komme til hans bolig.
21 David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt han eide i ørkenen, slik at ingenting manglet av alt han hadde. Men nå har han gjengjeldt meg ondt for godt.
7 Og det ble fortalt Saul at David var kommet til Ke'ila. Saul sa: "Gud har overgitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer."
13 Se, her står jeg ved vannkilden når byens døtre kommer for å hente vann.