Salmene 22:15
Jeg er utøst som vann, og alle mine bein er skilt fra hverandre. Mitt hjerte har blitt som voks, det smelter inne i meg.
Jeg er utøst som vann, og alle mine bein er skilt fra hverandre. Mitt hjerte har blitt som voks, det smelter inne i meg.
Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv.
Jeg er utøst som vann, alle mine bein er skilt fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
Jeg er utøst som vann, alle mine ben er kommet fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
Jeg renner bort som vann; alle mine bein er ute av ledd. Hjertet mitt smelter som voks; det smelter inne i meg.
Min styrke er tørket opp som et potteskår; og min tunge klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.
Min styrke er tørket ut som leire; tungen klistrer seg til kjeven, og du har ført meg ned i støvet.
Jeg er utøst som vann, og alle mine bein skilles fra hverandre; hjertet mitt er som voks, det smelter inne i meg.
Jeg renner ut som vann, alle mine bein løsner, hjertet mitt er som voks, det smelter inni meg.
Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.
Min styrke er uttørket som en ødelagt krukkeskår, og tungen min sitter fast ved kjeven; du har ført meg inn i dødens støv.
Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.
I am poured out like water, and all my bones are disjointed. My heart is like wax; it melts within me.
Jeg er rent utgytt som vann, og alle mine ben er rykket ut av ledd. Mitt hjerte er som voks, det smelter inni meg.
Jeg er udøst som Vand, og alle mine Been adskille sig; mit Hjerte er som Vox, der smeltes midt i mit Liv.
My strength is dried up like a potsherd; and my tongue cleaveth to my jaws; and thou hast brought me into the dust of death.
Min styrke er tørket opp som en leirskår, og min tunge klamrer seg til mine gommer; du legger meg ned i dødens støv.
My strength is dried up like a potsherd, and my tongue clings to my jaws; You have brought me into the dust of death.
My strength is dried up like a potsherd; and my tongue cleaveth to my jaws; and thou hast brought me into the dust of death.
Min kraft er tørket opp som et leirskår. Min tunge kleber seg til ganen. Du legger meg i dødens støv.
Min kraft er uttørket som et potteskår, og min tunge holder seg til mine gummer.
Min kraft er uttørket som et leirskår, min tunge klistrer seg til ganen; Du legger meg ned i dødens støv.
Min strupe er tørr som et potteskår; min tunge kleber seg til ganen, og dødsstøv dekker leppene mine.
My strength{H3581} is dried up{H3001} like a potsherd;{H2789} And my tongue{H3956} cleaveth{H1692} to my jaws;{H4455} And thou hast brought{H8239} me into the dust{H6083} of death.{H4194}
My strength{H3581} is dried up{H3001}{(H8804)} like a potsherd{H2789}; and my tongue{H3956} cleaveth{H1692}{(H8716)} to my jaws{H4455}; and thou hast brought{H8239}{(H8799)} me into the dust{H6083} of death{H4194}.
My strength is dried vp like a potsherde, my tunge cleueth to my goomes, and thou hast brought me in to the dust of death.
My strength is dryed vp like a potsheard, and my tongue cleaueth to my iawes, and thou hast brought me into the dust of death.
My strength is dried vp like a potsheard, & my tongue cleaueth to my gummes: and thou hast brought me into the dust of death.
My strength is dried up like a potsherd; and my tongue cleaveth to my jaws; and thou hast brought me into the dust of death.
My strength is dried up like a potsherd. My tongue sticks to the roof of my mouth. You have brought me into the dust of death.
Dried up as an earthen vessel is my power, And my tongue is cleaving to my jaws.
My strength is dried up like a potsherd; And my tongue cleaveth to my jaws; And thou hast brought me into the dust of death.
My strength is dried up like a potsherd; And my tongue cleaveth to my jaws; And thou hast brought me into the dust of death.
My throat is dry like a broken vessel; my tongue is fixed to the roof of my mouth, and the dust of death is on my lips.
My strength is dried up like a potsherd. My tongue sticks to the roof of my mouth. You have brought me into the dust of death.
The roof of my mouth is as dry as a piece of pottery; my tongue sticks to my gums. You set me in the dust of death.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Mange sterke okser omringer meg; mektige fra Basan omslutter meg.
14 De åpner munnen mot meg som en rovlysten, brølende løve.
3 Skjul ikke ditt ansikt for meg på nødens dag; bøy ditt øre til meg, på dagen jeg roper, svar meg snarv.
4 For mine dager svinner bort som røyk, og mine bein er brent som glo.
5 Jeg er slått ned som gress og har visnet bort, for jeg har glemt å spise mitt brød.
16 Min styrke er tørket opp som et potteskår, og min tunge klistrer seg til ganen. Du legger meg i dødens støv.
17 Hunder omringer meg; en bande av onde kretser rundt meg; de gjennomborer mine hender og føtter.
16 Nå flyter min sjel ut over meg, dager med nød omringer meg.
17 Om natten bores mine knokler gjennom, og mine nerver finner ikke ro.
18 Med stor kraft forvandles min kjortel, som kragen på min tunika strammer den meg.
19 Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.
10 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg lider nød. Av sorg blir mitt øye, min sjel og kropp svak.
13 Fra høyden har han sendt ild inn i mine ben, og han har satt snare for mine føtter. Han har vendt meg tilbake og gjort meg ennå mer ensom; hele dagen er jeg syk.
14 Mine overtredelsers åk er sammenflettet av hans hånd. De kom opp på min nakke; han har svekket min styrke. Herren har gitt meg i hender; jeg kan ikke reise meg.
4 Han har latt mitt kjøtt og hud eldes, han har knekket mine ben.
3 For fienden forfølger min sjel, han har knust mitt liv til jorden. Han har lagt meg i mørke som de som er døde fra evighet.
4 Min ånd er overveldet i meg, mitt hjerte er i forferdelse i meg.
20 Bein og hud kleber til meg, og jeg unnslipper med nød og neppe.
16 Han har knust mine tenner med grus, han har trykt meg ned i asken.
12 Jeg var i fred, men han har brutt meg i stykker; han grep meg i nakken og knuste meg; han satte meg opp som et mål for seg selv.
13 Hans bueskyttere omringer meg, han gjennomborer mine nyrer uten å spare; han utgyder min galle på jorden.
1 Min ånd er knust, mine dager er utslokket, gravene venter på meg.
10 Herre, alt mitt begjær ligger åpen for deg; mine sukk er ikke skjult for deg.
11 Han har ført meg bort fra stien og revet i stykker; han har gjort meg øde.
19 De deler mine klær seg imellom og kaster lodd om min kjortel.
12 Jeg er blitt til hån for mine fiender og til frykt for mine naboer. De som ser meg på gaten, unngår meg.
3 Jeg har sunket i dyp myr, og det er ingen fast grunn; jeg har kommet inn i dype vann, og strømmen skyller over meg.
18 Så jeg sa: Min kraft og mitt håp fra Herren har gått tapt.
1 Til det musikalske lederskap, etter "Hinden ved morgengryet," en salme av David.
7 Men nå har han trettet meg ut; du har ødelagt hele min forsamling.
8 Du har grepet meg og gjort meg til et vitne; min utmattelse står mot meg og vitner mot meg.
11 På grunn av din vrede og din harme, for du løftet meg opp og kastet meg ned.
7 Som når man pløyer og splitter jorden, er våre ben spredt ved gravens åpning.
23 Når folkene samles sammen, og rikene for å tjene Herren.
15 Jeg har sydd sekkestrie over min hud, og stukket min horn i støvet.
16 Mitt ansikt er rødt av gråt, og dødens skygge ligger over mine øyelokk.
4 For min sjel er mett av plager, og mitt liv nærmer seg dødsriket.
6 Jeg strekker ut mine hender til deg; min sjel tørster etter deg som en tørstende jord. Sela.
3 Da jeg tidde, ble mine ben utslitt, mens jeg stønnet hele dagen.
4 For dag og natt lå din hånd tungt på meg, min livskraft svant i sommerens tørke. Sela.
5 Kjøttet mitt er kledd med mark og støvklumper, huden min stivner og løses opp.
25 Min sjel kleber seg til støvet; gi meg liv etter ditt ord.
4 På grunn av fiendens stemme, på grunn av den ugudeliges undertrykkelse, for de fører elendighet over meg og forfølger meg i vrede.
24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjøtt er blitt magert uten fett.
13 Jeg roper for hjelp til morgen, lik en løve som knuser alle mine ben, fra dag til natt avslutter du min eksistens.
20 Se, Herre, for jeg er i nød; mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vrenger seg i meg. Jeg har vært svært opprørsk. Utendørs har sverdet fratatt barn; i huset, det råder død.
8 For mine sider er fulle av betennelse, og det er ikke noe helt i kroppen min.
9 Hele dagen håner mine fiender meg; de som spotter meg, bruker meg som en ed.
21 Hans kropp svinner hen så den ikke lenger ses, og hans ben, som før ikke var sett, stikker ut.
53 De kastet meg ned i en grop og la en stein over meg.