5 Mosebok 5:23
Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant i ild, kom dere til meg alle sammen med lederne og de eldste,
Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant i ild, kom dere til meg alle sammen med lederne og de eldste,
Da dere hørte røsten ut fra mørket (for fjellet sto i brann), kom dere nær til meg, alle høvdingene for stammene deres og de eldste,
Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant, kom alle høvdingene for stammene deres og de eldste nærmere meg.
Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet sto i brann, kom alle stammehøvdingene og de eldste til meg.
Da dere hørte røsten ut av mørket, mens fjellet stod i flammer, kom alle stammelederne og eldste til meg.
Da dere hørte røsten ut fra mørket, mens fjellet brant i ild, kom dere til meg, alle lederne av stammene deres og deres eldste,
Og det skjedde, da dere hørte stemmen fra midten av mørket (for fjellet brant med ild) at dere kom nær meg, alle hoder av deres stammer og deres eldste;
Da dere hørte stemmen midt ut av mørket og fjellet brant med ild, kom dere nær til meg, alle høvdingene blant stammene deres og deres eldste.
Da dere hørte stemmen ut fra mørket mens fjellet stod i flammer, kom dere til meg, alle lederne for deres stammer og deres eldste.
Og det skjedde, da dere hørte røsten midt ut av mørket og fjellet brant i ild, at dere kom nær til meg, alle lederne for stammene deres og deres eldste,
Og da dere hørte stemmen ut av mørket (for fjellet brant med ild), nærmet alle stammeledere og deres eldste seg meg.
Og det skjedde, da dere hørte røsten midt ut av mørket og fjellet brant i ild, at dere kom nær til meg, alle lederne for stammene deres og deres eldste,
When you heard the voice from the darkness, while the mountain was ablaze with fire, all the heads of your tribes and your elders came to me.
Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet sto i flammer, nærmet alle høvdingene blant deres stammer og eldste seg meg.
Og det skede, der I havde hørt Røsten midt af Mørket og af Bjerget, som brændte med Ild, da kom I nær til mig, alle øverste iblandt eders Stammer og eders Ældste.
And it came to pass, when ye heard the voice out of the midst of the darkness, (for the mountain did burn with fire,) that ye came near unto me, even all the heads of your tribes, and your elrs;
Og da dere hørte stemmen ut fra mørket mens fjellet brant i ild, kom dere til meg, videre stammehøvdingene deres og eldstene deres,
And it happened, when you heard the voice out of the midst of the darkness, (for the mountain burned with fire,) that you came near to me, even all the heads of your tribes, and your elders;
And it came to pass, when ye heard the voice out of the midst of the darkness, (for the mountain did burn with fire,) that ye came near unto me, even all the heads of your tribes, and your elders;
Det skjedde, da dere hørte røsten midt ut av mørket, mens fjellet brant med ild, at dere nærmet dere meg, alle deres stammeoverhoder og eldste;
Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant i ild, kom deres stammehøvdinger og eldste hen til meg
Og det skjedde, da dere hørte røsten midt ut av mørket, mens fjellet brant i ild, at dere kom til meg, hele lederne for stammene deres og de eldste,
Da dere hørte røsten som kom ut av mørket, mens fjellet stod i brann, kom alle lederne for stammene deres og eldste til meg,
And it came to pass, when ye heard{H8085} the voice{H6963} out of the midst{H8432} of the darkness,{H2822} while the mountain{H2022} was burning{H1197} with fire,{H784} that ye came near{H7126} unto me, even all the heads{H7218} of your tribes,{H7626} and your elders;{H2205}
And it came to pass, when ye heard{H8085}{(H8800)} the voice{H6963} out of the midst{H8432} of the darkness{H2822},(for the mountain{H2022} did burn{H1197}{(H8802)} with fire{H784},) that ye came near{H7126}{(H8799)} unto me, even all the heads{H7218} of your tribes{H7626}, and your elders{H2205};
But as soone as ye herde the voyce out off the darcknesse and sawe the hill burne with fyre, ye came vnto me all the heedes of youre tribes and youre elders:
But whan ye herde the voyce out of the darknes, and sawe the mount burne wt fyre, ye came vnto me all ye rulers amonge youre trybes, and youre Elders
And when ye heard the voyce out of the middes of the darkenes, (for the mountaine did burne with fire) then ye came to me, all the chiefe of your tribes, and your Elders:
And it came to passe, that when ye hearde the voyce out of the middes of the darkenesse (for the mountayne dyd burne with fire) then ye came vnto me, with the captaynes of your tribes, and your elders,
¶ And it came to pass, when ye heard the voice out of the midst of the darkness, (for the mountain did burn with fire,) that ye came near unto me, [even] all the heads of your tribes, and your elders;
It happened, when you heard the voice out of the midst of the darkness, while the mountain was burning with fire, that you came near to me, even all the heads of your tribes, and your elders;
`And it cometh to pass as ye hear the voice out of the midst of the darkness, and of the mountain burning with fire, that ye come near unto me, all the heads of your tribes, and your elders,
And it came to pass, when ye heard the voice out of the midst of the darkness, while the mountain was burning with fire, that ye came near unto me, even all the heads of your tribes, and your elders;
And it came to pass, when ye heard the voice out of the midst of the darkness, while the mountain was burning with fire, that ye came near unto me, even all the heads of your tribes, and your elders;
And after hearing the voice which came out of the dark while the mountain was burning with fire, all the heads of your tribes and your chiefs came to me,
It happened, when you heard the voice out of the midst of the darkness, while the mountain was burning with fire, that you came near to me, even all the heads of your tribes, and your elders;
Then, when you heard the voice from the midst of the darkness while the mountain was ablaze, all your tribal leaders and elders approached me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Den dagen du sto framfor Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: «Samle folket for meg, så jeg kan la dem høre mine ord, for at de kan lære å frykte meg i alle de dager de lever på jorden, og for at de kan lære dette til sine barn.»
11 Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i ild helt opp til himlene, med mørke, skyer og tett skodde.
12 Og Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen skikkelse, bare en røst.
13 Han kunngjorde for dere sin pakt som han befalte dere å holde, de ti budene, og han skrev dem på to steintavler.
4 Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet fra ilden.
5 Jeg stod mellom Herren og dere på den tiden for å fortelle dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
22 Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet fra ilden, skyen og mørket, med sterk røst. Og han la ikke noe til. Så skrev han dem på to steintavler og ga dem til meg.
18 For dere har ikke kommet til et fjell som kan berøres, brenner i ild, er omgitt av mørke, skyer og storm,
19 eller basunklang og ord som falt fra himmelen, og de som hørte det ba om at ordet ikke skulle taltes til dem mer.
24 og dere sa: 'Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, uten at det dør.
25 Men nå, hvorfor skal vi dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi fortsetter å høre Herrens vår Guds røst, vil vi dø.
26 For hvem blant alt kjøtt har hørt den levende Guds røst tale fra ilden, slik vi har, og overlevd?
27 Gå du i stedet, og hør på alt Herren vår Gud vil tale. Så kan du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg, og vi vil høre på det og gjøre det.'
28 Herren hørte deres ord, da dere talte til meg, og Herren sa til meg: 'Jeg har hørt de ordene dette folket talte til deg. Alt de har sagt, er riktig.
36 Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å oppdra deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
16 Dette er akkurat som du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, for da må jeg dø.'
18 Hele folket så lynene, hørte tordenbraket og lyden av hornet og så fjellet i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
16 Og på den tredje dagen, da morgenen brøt frem, var det torden og lyn, en tykk sky på fjellet og en meget sterk lyd av en basun. Hele folket i leiren skalv.
17 Da førte Moses folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg nedenfor fjellet.
18 Hele Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren steg ned på det i ild. Røken steg opp som røken fra en ovn, og hele fjellet skaket.
19 Lyden av basunen ble sterkere og sterkere. Moses talte, og Gud svarte ham med en stemme.
20 Herren steg ned på Sinai-fjellets topp, og Herren kalte Moses opp til fjellets topp, og Moses gikk opp.
33 Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik som du har hørt det, og likevel levd?
15 Så jeg vendte meg og gikk ned fra fjellet mens fjellet brant i ild, og de to paktens tavler var i mine to hender.
16 Og jeg så, og han, dere hadde syndet mot Herren deres Gud. Dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde fort vendt dere bort fra den veien Herren hadde pålagt dere.
15 Vokt dere nøye, så dere ikke ser noen skikkelse den dagen Herren talte til dere fra ilden på Horeb.
9 Herren sa til Moses: Se, jeg vil komme til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg og alltid tro på deg. Moses kunngjorde folkets ord for Herren.
1 Herren sa til Moses: «Gå opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste, og bøy dere ned fra avstand.»
21 Folket sto på avstand, mens Moses nærmet seg det dunkle mørket der Gud var.
22 Da sa Herren til Moses: «Dette skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt til dere fra himmelen.
10 Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger, på de var alle de ordene Herren hadde sagt til dere på fjellet fra midten av ild på forsamlingens dag.
3 Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Dette skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn.
19 Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien mot amorittenes fjell, slik som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
20 Da sa jeg til dere: Dere er nå kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
33 som gikk foran dere på veien for å lete etter et sted hvor dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
5 Og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.
17 Herrens herlighet så ut som en fortærende ild på toppen av fjellet for israelittenes øyne.
7 Moses kom og kalte til seg folkets eldste og la fram for dem alle de ord som Herren hadde befalt ham.
12 Herren sa til Moses: «Kom opp til meg på fjellet og bli der, så vil jeg gi deg steintavlene, loven og budet som jeg har skrevet for å lære dem.»
2 Vær klar om morgenen, og gå opp på Sinai-fjellet tidlig om morgenen. Bli stående der for meg på toppen av fjellet.
31 Da Moses så dette, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å se nærmere, kom Herrens stemme til ham:
43 Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke på meg. Dere var ulydige mot Herrens befaling og handlet overmodig. Dere dro opp i fjellene.
5 Herren steg ned i skyen, stilte seg der sammen med Moses, og ropte ut Herrens navn.
5 Så tok de det Moses hadde befalt dem til foran møteteltet, og hele menigheten nærmet seg og sto framfor Herren.
2 Herren vår Gud inngikk en pakt med oss på Horeb.
18 Og vi hørte denne stemmen komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
6 Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.
13 Du steg ned på Sinai-fjellet, talte til dem fra himmelen og ga dem rettferdige lover, sann undervisning, gode forskrifter og bud.
14 «Og de vil si til innbyggerne i dette landet: ‘De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herren, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten.’»
22 Da kom dere alle nær til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe oss en rapport om veien vi skal gå og om byene vi skal komme til.