2 Mosebok 20:18
Hele folket så lynene, hørte tordenbraket og lyden av hornet og så fjellet i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
Hele folket så lynene, hørte tordenbraket og lyden av hornet og så fjellet i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
Hele folket hørte tordenskrallene og basunlyden, så lynene og at fjellet sto i røyk. Da folket så dette, ble de redde og sto langt borte.
Hele folket så tordenbraket og lynene, lyden av horn og fjellet som stod i røyk. Da folket så dette, skalv de og ble stående langt borte.
Hele folket så torden og lyn, hørte lyden av hornet og så fjellet stå i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
Hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som sto i røk. Folket så det og skalv av frykt, de holdt seg på avstand.
Og hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som røk. Da folket så dette, rykket de unna og sto langt borte.
Og hele folket så tordenen, lynene, lyden av trompeten, og berget som røyket; da folket så det, trakk de seg tilbake og stod langt borte.
Og hele folket så tordenen og flammene, og lyden av hornet, og fjellet som røk; og folket så det og trakk seg unna og sto langt borte.
Hele folket så lynnedslagene, flammene, lyden av trompeten og røken fra fjellet. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
Og hele folket så tordenen, lynet, lyden av hornet og fjellet som røyk. Da folket så det, skaket de av frykt og sto langt unna.
Alle folket så tordenen, lynenes blink, trompetlyden og at fjellet røykt; da de så dette, trakk de seg tilbake og stod på avstand.
Og hele folket så tordenen, lynet, lyden av hornet og fjellet som røyk. Da folket så det, skaket de av frykt og sto langt unna.
When all the people saw the thunder and the lightning flashes, and heard the sound of the trumpet, and saw the mountain in smoke, they trembled with fear and stood at a distance.
Hele folket så lynene, flammene, lyden av hornet og det rykende fjellet. Folket så, og de skalv, og de holdt seg på avstand.
Og alt Folket saae Tordenen og Blussene og Basunens Lyd, og Bjerget ryge; ja Folket saae det, og de flyede og stode langt borte.
And all the people saw the thunderings, and the lightnings, and the noise of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they removed, and stood afar off.
Og alt folket så torden, lyn, lyden av basunen og det røykende fjellet. Og folket så det og trakk seg unna og stod langt borte.
And all the people saw the thunderings, the lightning flashes, the sound of the trumpet, and the mountain smoking; and when the people saw it, they trembled and stood afar off.
And all the people saw the thunderings, and the lightnings, and the noise of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they removed, and stood afar off.
Hele folket merket torden, lyn, lyden av trompet og fjellet som røyk. Da de så dette, skalv de av frykt og sto langt borte.
Hele folket så lynene og flammene, hørte trompetlyden og så fjellet ryke. Folket så det og skalv, og de holdt seg på avstand.
Og hele folkemengden så tordenen, lynene, lyden av trompeten og fjellet som røk. Da folket så det, skalv de og sto langt unna.
Og alle folket var vitne til torden, lyn, lyden av hornet og det rykende fjellet; og da de så det, holdt de seg på avstand, fylt av frykt.
And all the people{H5971} perceived{H7200} the thunderings,{H6963} and the lightnings,{H3940} and the voice{H6963} of the trumpet,{H7782} and the mountain{H2022} smoking:{H6226} and when the people{H5971} saw{H7200} it, they trembled,{H5128} and stood{H5975} afar off.{H7350}
And all the people{H5971} saw{H7200}{(H8802)} the thunderings{H6963}, and the lightnings{H3940}, and the noise{H6963} of the trumpet{H7782}, and the mountain{H2022} smoking{H6226}: and when the people{H5971} saw{H7200}{(H8799)} it, they removed{H5128}{(H8799)}, and stood{H5975}{(H8799)} afar off{H7350}.
And all the people sawe the thunder ad the lyghteninge and the noyse of the horne, ad howe the mountayne smoked. And whe the people sawe it, they remoued ad stode a ferre of
And all the people sawe the thonder and the lightenynge, and the noyse of the trompet, and how that the mountayne smoked, and were afrayed, and stackerd, & stode afarre of,
And all the people sawe the thunders, and the lightnings, & the sound of the trumpet, and the mountaine smoking & when the people saw it they fled and stoode afare off,
And all the people saw the thunder and lightning, and the noyse of the trumpet, and the mountayne smoking: And when the people sawe it, they remoued, and stoode a farre of:
¶ And all the people saw the thunderings, and the lightnings, and the noise of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw [it], they removed, and stood afar off.
All the people perceived the thunderings, the lightnings, the sound of the trumpet, and the mountain smoking. When the people saw it, they trembled, and stayed at a distance.
And all the people are seeing the voices, and the flames, and the sound of the trumpet, and the mount smoking; and the people see, and move, and stand afar off,
And all the people perceived the thunderings, and the lightnings, and the voice of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they trembled, and stood afar off.
And all the people perceived the thunderings, and the lightnings, and the voice of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they trembled, and stood afar off.
And all the people were watching the thunderings and the flames and the sound of the horn and the mountain smoking; and when they saw it, they kept far off, shaking with fear.
All the people perceived the thunderings, the lightnings, the sound of the trumpet, and the mountain smoking. When the people saw it, they trembled, and stayed at a distance.
All the people were seeing the thundering and the lightning, and heard the sound of the horn, and saw the mountain smoking– and when the people saw it they trembled with fear and kept their distance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 De sa til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi.»
20 Moses svarte folket: «Vær ikke redde! Gud er kommet for å prøve dere, så dere kan frykte ham og ikke synde.»
21 Folket sto på avstand, mens Moses nærmet seg det dunkle mørket der Gud var.
22 Da sa Herren til Moses: «Dette skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt til dere fra himmelen.
16 Og på den tredje dagen, da morgenen brøt frem, var det torden og lyn, en tykk sky på fjellet og en meget sterk lyd av en basun. Hele folket i leiren skalv.
17 Da førte Moses folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg nedenfor fjellet.
18 Hele Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren steg ned på det i ild. Røken steg opp som røken fra en ovn, og hele fjellet skaket.
19 Lyden av basunen ble sterkere og sterkere. Moses talte, og Gud svarte ham med en stemme.
20 Herren steg ned på Sinai-fjellets topp, og Herren kalte Moses opp til fjellets topp, og Moses gikk opp.
21 Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se, og mange av dem faller.
11 Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant i ild helt opp til himlene, med mørke, skyer og tett skodde.
12 Og Herren talte til dere fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen skikkelse, bare en røst.
18 For dere har ikke kommet til et fjell som kan berøres, brenner i ild, er omgitt av mørke, skyer og storm,
19 eller basunklang og ord som falt fra himmelen, og de som hørte det ba om at ordet ikke skulle taltes til dem mer.
20 For de tålte ikke det budskapet som ble gitt: «Selv om et dyr rører ved fjellet, skal det steines.»
21 Så fryktinngytende var synet at Moses sa: «Jeg er skrekkslagen og skjelver.»
11 Og la dem være rede til den tredje dagen, for på den tredje dagen skal Herren stige ned for øynene på hele folket på Sinai-fjellet.
12 Du skal avgrense fjellet for folket og si: Pass på at dere ikke går opp på fjellet eller rører dets kant. Hver den som rører fjellet, skal visselig dø.
13 Ingen hånd skal røre ved ham, men han skal stenes eller skytes; enten det er et dyr eller et menneske, skal han ikke leve. Når værhornet lyder lenge, skal de gå opp på fjellet.
14 Så steg Moses ned fra fjellet til folket og helliget dem, og de vasket sine klær.
16 Dette er akkurat som du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, for da må jeg dø.'
22 Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet fra ilden, skyen og mørket, med sterk røst. Og han la ikke noe til. Så skrev han dem på to steintavler og ga dem til meg.
23 Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant i ild, kom dere til meg alle sammen med lederne og de eldste,
23 Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du advarte oss og sa: Avgrens fjellet og hellig det.
24 Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke trenge seg fram til Herren for ikke å bli rammet.
2 Men Moses skal nærme seg Herren alene, og de andre skal ikke gå nær, og folket skal ikke gå opp med ham.
8 Hele folket svarte samlet og sa: Alt det Herren har talt, vil vi gjøre. Moses brakte folkets ord tilbake til Herren.
9 Herren sa til Moses: Se, jeg vil komme til deg i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med deg og alltid tro på deg. Moses kunngjorde folkets ord for Herren.
16 Herrens herlighet hvilte på Sinaifjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte han på Moses fra skyen.
17 Herrens herlighet så ut som en fortærende ild på toppen av fjellet for israelittenes øyne.
2 Vær klar om morgenen, og gå opp på Sinai-fjellet tidlig om morgenen. Bli stående der for meg på toppen av fjellet.
3 Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg på hele fjellet. Verken småfe eller storfe må beite i nærheten av fjellet.»
31 Da Moses så dette, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å se nærmere, kom Herrens stemme til ham:
1 Og Gud talte alle disse ordene og sa:
10 Når folket så skyens søyle stå ved inngangen til teltet, reiste de seg, hver ved inngangen til sitt telt, og tilba.
17 Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe som hører din neste til.
20 Så gikk hele Israels menighet bort fra Moses' nærvær.
4 Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet fra ilden.
5 Jeg stod mellom Herren og dere på den tiden for å fortelle dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
8 Når Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og sto ved inngangen til sine telt, og så etter Moses inntil han gikk inn i teltet.
30 Da Aron og hele Israel så Moses, og så at huden i ansiktet hans skinte, var de redde for å nærme seg ham.
9 Og Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket, og det er et gjenstridig folk.»
3 Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Dette skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn.
14 «Og de vil si til innbyggerne i dette landet: ‘De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herren, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten.’»
19 Da Moses nærmet seg leiren og så kalven og dansen, flammet vreden opp i ham, og han kastet tavlene ut av hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store bespottelser,
6 Moses og Aron gikk bort fra forsamlingen til inngangen av møteteltet og kastet seg ned på ansiktet. Herrens herlighet viste seg for dem.
15 Vokt dere nøye, så dere ikke ser noen skikkelse den dagen Herren talte til dere fra ilden på Horeb.
5 Han sa: «Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.»
20 Og Herren talte til Moses og Aron og sa,