5 Mosebok 9:27
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på dette folkets stahet, deres ondskap eller deres synd.
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på dette folkets stahet, deres ondskap eller deres synd.
Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på hardnakketheten til dette folket, ikke på deres ondskap eller deres synd,
Tenk på dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folkets stivnakkethet, på deres ondskap og synd.
«Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Vend ikke blikket mot dette folkets trass, mot dets ondskap og synd!»
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på folkets opprør eller synd.
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stivhet eller deres ondskap eller deres synd.
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stivhet, eller deres ondskap, eller deres synd.
Minn dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke til dette folkets hårdhet, deres ondskap eller deres synd;
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Ikke se på dette folks stivhet, ugudelighet og synd.
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folks stivhet, heller ikke på deres ondskap, heller ikke på deres synd.
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stahet, ondskap eller synder.
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folks stivhet, heller ikke på deres ondskap, heller ikke på deres synd.
Remember your servants Abraham, Isaac, and Jacob. Do not focus on the stubbornness of this people, their wickedness, or their sin.
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på dette folks stivnakkede natur eller på deres ondskap eller deres synd.
Kom dine Tjenere, Abraham, Isak og Jakob ihu; vend ikke dit Ansigt til dette Folks Haardhed, og til dets Ugudelighed og til dets Synd;
Remember thy servants, Abraham, Isaac, and Jacob; look not unto the stubbornness of this people, nor to their wickedness, nor to their sin:
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på ditt folks stivsinn, deres ondskap eller deres synd.
Remember your servants, Abraham, Isaac, and Jacob; do not look at the stubbornness of this people, nor at their wickedness, nor at their sin:
Remember thy servants, Abraham, Isaac, and Jacob; look not unto the stubbornness of this people, nor to their wickedness, nor to their sin:
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; ikke se på dette folkets stahet, eller på deres ondskap, eller deres synd,
husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, og se ikke på dette folks stivhet og dets ondskap og dets synd;
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stahet, heller ikke på deres ondskap eller deres synd,
Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, uten å se på dette folks harde hjerte, eller deres onde gjerninger og deres synder.
Remember{H2142} thy servants,{H5650} Abraham,{H85} Isaac,{H3327} and Jacob;{H3290} look{H6437} not unto the stubbornness{H7190} of this people,{H5971} nor to their wickedness,{H7562} nor to their sin,{H2403}
Remember{H2142}{(H8798)} thy servants{H5650}, Abraham{H85}, Isaac{H3327}, and Jacob{H3290}; look{H6437}{(H8799)} not unto the stubbornness{H7190} of this people{H5971}, nor to their wickedness{H7562}, nor to their sin{H2403}:
Remebre thy servauntes Abraham, Isaac and Iacob and loke not vnto the stoburnesse of this people nor vnto their wekednesse and synne:
Remembre thy seruauntes Abraham, Isaac and Iacob. Loke not vpon the stubburnesse, and vngodlynesse and synne of this people
Remember thy seruants Abraham, Izhak, & Iaakob: looke not to ye stubburnes of this people, nor to their wickednes, nor to their sinne,
Remember thy seruauntes, Abraham, Asahac, and Iacob, and looke not vnto the stubbernesse of this people, nor to their wickednesse and sinne:
Remember thy servants, Abraham, Isaac, and Jacob; look not unto the stubbornness of this people, nor to their wickedness, nor to their sin:
Remember your servants, Abraham, Isaac, and Jacob; don't look to the stubbornness of this people, nor to their wickedness, nor to their sin,
be mindful of Thy servants, of Abraham, of Isaac, and of Jacob, turn not unto the stiffness of this people, and unto its wickedness, and unto its sin;
Remember thy servants, Abraham, Isaac, and Jacob; look not unto the stubbornness of this people, nor to their wickedness, nor to their sin,
Remember thy servants, Abraham, Isaac, and Jacob; look not unto the stubbornness of this people, nor to their wickedness, nor to their sin,
Keep in mind your servants, Abraham, Isaac, and Jacob, not looking at the hard heart of this people, or their evil-doing and their sin:
Remember your servants, Abraham, Isaac, and Jacob; don't look to the stubbornness of this people, nor to their wickedness, nor to their sin,
Remember your servants Abraham, Isaac, and Jacob; ignore the stubbornness, wickedness, and sin of these people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 «Hvorfor skal egypterne si: 'Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk.»
13 «Husk på dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til dem: 'Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har lovet, vil jeg gi til din ætt, og de skal eie det for evig.'»
26 Så ba jeg til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst med din storhet, som du har ført ut av Egypt med en sterk hånd.'
28 Ellers vil folket i landet som du førte oss ut fra, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
29 Men de er ditt folk og din arv, som du har ført ut med din store makt og utstrakte arm.
12 Da sa Herren til meg: 'Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk, som du førte ut av Egypt, har oppført seg korrumperende. De har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.'
13 Så sa Herren til meg: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta folk.'
14 La meg være, så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil lage deg til et større og mektigere folk enn de er.'
35 De tjente deg ikke i sitt eget kongerike, eller i din store godhet som du hadde gitt dem, eller i det rike og fruktbare landet du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde handlinger.
36 Se, vi er slaver i dag, i det landet du ga våre fedre for å spise dets frukt og godhet – se, vi er slaver i det!
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med mektig hånd og skapte deg et navn som den dag i dag, vi har syndet, vi har vært onde.
42 Da vil jeg huske min pakt med Jakob, og jeg vil også huske min pakt med Isak, og min pakt med Abraham, og jeg vil huske landet.
6 Så vit at Herren din Gud gir deg ikke dette gode landet å eie på grunn av din rettferdighet, for du er et sta folk.
7 Husk, og glem ikke hvordan du har opprørt Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egypt, har du vært opprørsk mot Herren, frem til du kom til dette stedet.
18 Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, våre fedres Gud, bevar dette for evig tid som en tilbøyelighet og tanke for ditt folks hjerte, og bered deres hjerter for deg.
16 Men de, våre fedre, handlet hovmodig, ble stivnakkede og hørte ikke på dine bud.
17 De nektet å høre etter og glemte de undrene du hadde gjort blant dem. De ble stivnakkede og utnevnte en leder for å vende tilbake til sitt slaveri i Egypt. Men du, Gud, er full av tilgivelse, barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn. Derfor forlot du dem ikke.
18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store bespottelser,
9 Dine hellige byer er blitt en ørken; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
6 la ditt øre være oppmerksom og dine øyne åpne så du hører din tjeners bønn, som jeg nå bærer frem for deg dag og natt. Jeg ber for israelittene, dine tjenere, og jeg bekjenner syndene vi israelitter har syndet mot deg. Jeg og min fars hus har syndet.
7 Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene du ga din tjener Moses.
8 Husk det ordet du ga til Moses, din tjener: 'Hvis dere er troløse, vil jeg spre dere blant folkene.
24 Gud hørte deres klage og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
51 For de er ditt folk og din eiendom, som du førte ut fra Egypt, fra smelteovnen med jern.
52 La dine øyne være åpne for din tjeners bønn og for ditt folk Israels bønn, så du hører på dem hver gang de kaller på deg.
53 For du har skilt dem ut for deg selv til å være din eiendom, blant alle folk på jorden, slik du talte ved din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.
9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Sivsjøen.
9 Og Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket, og det er et gjenstridig folk.»
7 Vær ikke som deres fedre og brødre, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud, så han overgav dem til ødeleggelse, slik dere selv ser.
8 Vær nå ikke stivnakket som deres fedre. Gi Herren deres hender og kom til hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, så vil hans brennende vrede vende seg bort fra dere.
8 Husk ikke våre forfedres synder imot oss; la din barmhjertighet raskt komme oss i møte, for vi er blitt meget nedbøyd.
14 Skal vi da vende tilbake og bryte dine bud og gifte oss med folkene som driver disse avskyelige handlingene? Ble du ikke vred på oss til utslettelse, slik at det ikke ble noen rest eller noen som unnslapp?
19 «Tilgi derfor dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og til nå.»
17 Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien, da dere dro ut av Egypt.
31 Likevel i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
32 Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og kjærlighet, la ikke all denne nøden som har kommet over oss – våre konger, ledere, prester, profeter, forfedre og hele folket – fra assyrerkongenes dager til i dag, synes liten for ditt ansikt.
47 men dersom de tar det til hjertet i det landet hvor de er bortført, omvender seg og bønnfaller deg i landets fangenskap og sier: 'Vi har syndet, handlet ille og gjort urett,'
21 Forakt oss ikke for ditt navns skyld; vanær ikke din herlige trone. Husk din pakt med oss og bryt den ikke.
45 For deres skyld vil jeg huske pakten med forfedrene deres, dem jeg førte ut av Egyptens land i nasjonenes påsyn, for å være deres Gud. Jeg er Herren.
17 Hvorfor får du oss, Herre, til å fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for tjenernes skyld, stammene som er din arv.
6 Dere, Abrahams etterkommere, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte.
8 Da Jakob kom til Egypt, ropte deres fedre til Herren, og Herren sendte Moses og Aron og førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
9 Han sa: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå med oss, Herre. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din arv.»
6 Våre fedre var troløse og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham og vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og snudde ryggen til ham.
13 Dette er ikke med dere alene at jeg inngår denne pakten og eden.
7 Våre fedre i Egypt ga ikke akt på dine undere, de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved Rødehavet.
16 Gå og samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sett på dere og det som har blitt gjort mot dere i Egypt.
37 og de da vender om i sitt fangenskapsland og angrer og påkaller deg i fangenskapet og sier: ‘Vi har syndet, gjort urett og handlet ondt’,
21 Husk disse tingene, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har dannet deg, du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
8 Husk dette og vær modige, ta det inn over dere, dere syndere.