Forkynneren 2:23
For alle hans dager er bare sorg og hans arbeid er irritasjon; selv om natten finner ikke hjertet ro. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er bare sorg og hans arbeid er irritasjon; selv om natten finner ikke hjertet ro. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er fulle av smerte, og hans strev er plager; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er smerte, og hans arbeid er ergrelse; selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er smerte og sorg, og arbeidet hans er til irritasjon; selv om natten finner hans hjerte ingen hvile. Også dette er tomhet.
For alle dager er smertefulle, og hans arbeid er fylt med bekymringer; selv om natten får han ikke hvile. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er bare sorg, og hans arbeid er en plage; ja, til og med om natten finner hans hjerte ikke hvile. Dette er også tomhet.
For alle hans dager er fylt med sorg, og hans slit er smerte; ja, hans hjerte finner ikke hvile om natten. Dette er også tomt.
For alle hans dager er sorg, og hans arbeid er bekymring; også om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
Alle hans dager er fulle av smerte, og hans arbeid er full av sorg; hans hjerte hviler ikke en gang om natten. Også dette er forgjeves.
For alle hans dager er fylt med bekymring, og hans arbeid er sorg, selv om natten finner ikke hans hjerte ro. Dette er også forgjeves.
For alle hans dager er preget av sorg, og hans strev er en byrde; hans hjerte finner ingen hvile om natten. Dette er også tomhet.
For alle hans dager er fylt med bekymring, og hans arbeid er sorg, selv om natten finner ikke hans hjerte ro. Dette er også forgjeves.
All their days are full of sorrow, and their work is filled with grief; even at night their mind does not rest. This too is meaningless.
For alle hans dager er smertefulle, og hans arbeid bringer bekymring; også om natten finner hans hjerte ingen ro. Dette er også forgjengelig.
Thi alle hans Dage ere (idel) Smerte, og hans Møie er Græmmelse, ogsaa om Natten haver hans Hjerte ikke Rolighed; dette samme er ogsaa Forfængelighed.
For all his days are sorrows, and his travail grief; yea, his heart taketh not rest in the night. This is also vanity.
For alle hans dager er sorg, og hans arbeid gir hans hjerte uro; enda om natten finner han ikke hvile. Også dette er forgjengelig.
For all his days are sorrowful, and his work is burdensome; even at night his heart takes no rest. This also is vanity.
For all his days are sorrows, and his travail grief; yea, his heart taketh not rest in the night. This is also vanity.
For alle hans dager er sorger, og hans slit er sorg; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke hvile. Også dette er tomhet.
For alle hans dager er fulle av sorg, og hans arbeid er tristhet; selv om natten hviler ikke hans hjerte. Også dette er forgjeves.
For alle hans dager er bare sorg, og hans arbeid er bekymring; ja, til og med om natten hviler ikke hans hjerte. Dette er også forgjeves.
Alle hans dager er fulle av sorg, og hans arbeid er fullt av strev. Selv om natten finner ikke hjertet hans hvile. Dette er også forgjeves.
but heuynesse, sorowe & disquyetnes all ye dayes of his life? In so moch that his herte can not rest in the night. Is not this also a vayne thinge?
For all his dayes are sorowes, and his trauaile griefe: his heart also taketh not rest in the night: which also is vanitie.
But heauinesse, sorowe, and disquietnesse all the dayes of his life? Insomuch that his heart can not rest in the nyght: This is also a vayne thyng.
For all his days [are] sorrows, and his travail grief; yea, his heart taketh not rest in the night. This is also vanity.
For all his days are sorrows, and his travail is grief; yes, even in the night his heart takes no rest. This also is vanity.
For all his days are sorrows, and his travail sadness; even at night his heart hath not lain down; this also `is' vanity.
For all his days are `but' sorrows, and his travail is grief; yea, even in the night his heart taketh no rest. This also is vanity.
For all his days are [but] sorrows, and his travail is grief; yea, even in the night his heart taketh no rest. This also is vanity.
All his days are sorrow, and his work is full of grief. Even in the night his heart has no rest. This again is to no purpose.
For all his days are sorrows, and his travail is grief; yes, even in the night his heart takes no rest. This also is vanity.
For all day long his work produces pain and frustration, and even at night his mind cannot relax! This also is futile!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Derfor hatet jeg livet, for det arbeid som er gjort under solen var vondt for meg; for alt er tomhet og jaging etter vind.
18Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde strevd med under solen, for jeg må overlate det til den som kommer etter meg.
19Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Likevel vil han råde over alt mitt arbeid som jeg har gjort med klokskap under solen. Dette er også tomhet.
20Da ga jeg meg over til fortvilelse over alt det arbeid som jeg hadde strevd med under solen.
21For det er en mann som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men gir det til en som ikke har arbeidet med det. Også dette er tomhet og en stor ulykke.
22Hva har et menneske av all sin anstrengelse og av sin hjertebekymring som han strever med under solen?
16Alle hans dager spiser han i mørke, full av forargerelse og sykdom og harme.
17Se, det jeg har sett som godt og deilig, er å spise og drikke og nyte det gode i alt sitt strev som man strever under solen, i de få dagene av livet Gud gir ham, for det er hans del.
18Alle mennesker som Gud har gitt rikdom og eiendeler og har gitt ham makt til å spise av dem, bære sin del og glede seg i sitt strev, det er en Guds gave.
10Og hva enn mine øyne begjærte, nektet jeg dem ikke. Jeg holdt ikke tilbake mitt hjerte fra noen glede, for mitt hjerte gledet seg i alt mitt arbeid, og dette var min del av alt mitt strev.
11Men da jeg vendte meg for å betrakte alle de gjerninger som mine hender hadde gjort, og det arbeid jeg hadde strevet med å utføre, se, alt var tomhet og jaging etter vind, og det var ingen fordel under solen.
2Tomhetens tomhet, sier Forkynneren, tomhetens tomhet, alt er tomhet.
3Hva nytte har mennesket av all sin møye som han strever med under solen?
4Og jeg så all arbeidsmøye og all dyktighet i arbeidet; det er av misunnelse mellom mennesker. Også dette er forgjeves, lik en jag etter vind.
7Da vendte jeg meg igjen og så tomhet under solen.
8Der er én som er alene og ikke har noen annen, heller ikke sønn eller bror, og det er ingen ende på all hans slit; hans øyne blir ikke mette av rikdom. For hvem arbeider jeg, og berøver min sjel av det gode? Også dette er forgjeves og et vondt arbeid.
24Det er ingenting bedre for et menneske enn å spise og drikke og å la sin sjel nyte godt av sitt arbeid. Dette, så jeg, kommer fra Guds hånd.
25For hvem kan spise og hvem kan nyte uten meg?
26For til den som er god i hans øyne har Gud gitt visdom, kunnskap og glede. Men til synderen har han gitt oppgaven å samle og samle for å gi til den som er god i Guds øyne. Også dette er tomhet og jaging etter vind.
13Jeg satte hjertet mitt til å søke og utforske med visdom alt som er gjort under himmelen. Det er en ond byrde Gud har gitt menneskene å streve med.
14Jeg har sett alle gjerninger som er gjort under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.
8For om en mann lever mange år, la ham glede seg i dem alle, men la ham også huske på mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er forfengelig.
16Det er ingen ende på alt folket, på alle dem han var foran. Likevel gleder de som kommer etter, seg ikke over ham. For også dette er tomhet og jag etter vind.
14Det er en meningsløshet som skjer på jorden: rettferdige som får det slik de onde fortjener, og onde som får det slik de rettferdige fortjener. Jeg sa: Også dette er meningsløst.
15Så jeg priste glede, fordi det ikke finnes noe bedre for mennesket under solen enn å spise, drikke og gled seg. Dette er det som følger ham i hans arbeid i dagene av hans liv som Gud har gitt ham under solen.
16Når jeg satte mitt hjerte til å kjenne visdom og til å se arbeidet som gjøres på jorden - selv om man hverken ser søvn i øynene dag eller natt -,
17da så jeg hele Guds verk, at mennesket ikke kan finne ut av det verk som er gjort under solen. Selv om mennesket jobber hardt for å søke det, kan han ikke finne det ut. Selv om den vise sier han vet, kan han ikke finne det ut.
7All menneskets arbeidsinnsats går til munnen, men sjelen blir aldri tilfredsstilt.
8"Forgjeves, forgjeves," sier forkynneren, "alt er meningsløst."
22Jeg har sett at det ikke er noe bedre for mennesket enn at han gleder seg over sitt arbeid, for det er hans del. For hvem kan få ham til å se hva som skal skje etter ham?
11For det er mange ord som øker tomhet; hva nytte gir det mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i alle de få dagene av hans forgjeves liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?
2Forgjeves står dere tidlig opp og sitter oppe sent og spiser sorgens brød, for han gir sin venn søvn.
9Hva er fordelen for den som arbeider, i det han strever med?
10Jeg har sett den oppgaven Gud har gitt menneskene for at de kan være opptatt med den.
5Selv solens lys har han ikke sett eller kjent, men han har større hvile enn den andre.
6Se, mine dager har du gjort lik noen håndsbredder, og min livslengde er som ingenting for deg. Bare tomhet er enhver mann som står fast, Sela.
22Hans kropp kjenner kun smerte over seg selv, og hans sjel sørger over seg selv.
9Nyt livet med den kvinnen du elsker, alle de dager i ditt flyktige liv som Gud har gitt deg under solen, for det er din del i livet og i ditt strev som du strever under solen.
3slik har jeg blitt tildelt måneder med tomhet, og netter av møye har blitt tildelt meg.
9Det er bedre å se med øynene enn å la sjelen vandre. Også dette er tomhet og jag etter vind.
2Noen mennesker får rikdom, eiendom og ære av Gud, slik at de ikke mangler noe av det de ønsker seg. Men Gud gir dem ikke makt til å nyte av det, for det er en fremmed som spiser det. Dette er forgjeveshet og en vond plage.
12Jeg vet at det ikke er noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt i sitt liv.
3Dette er et ondt i alt som skjer under solen, at alt skjer likt med alle. Ja, menneskenes hjerter er fulle av ondskap og galskap i deres liv, og etter det, går de til de døde.
19For menneskenes barns skjebne er som dyrenes skjebne, de har den samme skjebne. Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle én ånd, og menneskene har ingen fordel foran dyrene, for alt er forgjengelighet.
23Da går mennesket ut til sitt arbeid, til sin gjerning til kvelden.
9Alt dette så jeg når jeg ga mitt hjerte til å se alt arbeid som er gjort under solen. Det er en tid hvor mennesket har makt over et annet menneske til skade for ham.
17Og jeg vendte min oppmerksomhet til å forstå visdom, også galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er å jakte etter vind.
15Og jeg sa i mitt hjerte: 'Som det går dåren, så vil det også gå meg. Hvorfor skulle jeg da være mer klok?' Og jeg sa i mitt hjerte, at også dette er tomhet.