Esekiel 24:12
Hun har slitt seg ut; men stor er rusten i henne. Med ild skal rusten bort.
Hun har slitt seg ut; men stor er rusten i henne. Med ild skal rusten bort.
Hun har slitt seg ut med løgner, men den store rusten gikk ikke ut av henne; rusten hennes skal brennes i ilden.
Hun sliter og strever, men mye av rusten går ikke fra henne; i ilden skal rusten hennes fortæres.
Slit og strev – men den store rusten går ikke av; ilden skal fortære rusten.
Det har vært tungt arbeid, men rusten lar seg ikke lett fjerne. Selv i flammene forsvinner ikke rusten.
Hun har gjort seg trett med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne: hennes skitt skal være i ilden.
Hun har slitt seg ut med løgner, og hennes store skum er ikke blitt fjernet; hennes skum skal brennes.
Den har gitt meg besvær med sin store urenhet; skummet har ikke gått ut av den, skummet skal fortæres i ilden.
Innvendig tretthet! Urenhetene går ikke bort fra den. Ut av den med mye avskum. I ild skal avskummet bli.
Hun har strevd seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne; skummet skal være i ilden.
Hun har slitt seg selv med løgn, og hennes store avskum har ikke forsvunnet fra henne; det skal bli i ilden.
Hun har strevd seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne; skummet skal være i ilden.
She has wearied herself with toil, and her heavy corrosion has not gone from her; her rust will be burned away in the fire.
Men slitet er nytteløst, selv dens mange ruster skal ikke gå bort fra den. Den må brennes i ilden.
Den gjorde (mig) Møie med (idel) Uret, og dens meget Skum udkom ikke af den, dens Skum (skal fortæres) i Ilden.
She hath wearied herself with lies, and her great scum went not forth out of her: her scum shall be in the fire.
Hun har trettet seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne: hennes skum skal være i ilden.
She has wearied herself with lies, and her great scum did not go out of her: her scum shall be in the fire.
She hath wearied herself with lies, and her great scum went not forth out of her: her scum shall be in the fire.
Hun har strevet seg ut med slit; likevel går ikke hennes store rust bort fra henne; hennes rust går ikke bort med ild.
Hun har slitt seg ut med trengsler, men den store rusten går ikke ut av henne; i ilden blir rusten hennes.
Hun har slitt seg ut med arbeid; likevel går ikke hennes store rust ut av henne; hennes rust går ikke bort ved ild.
Jeg har gjort meg selv trett uten nytte: fortsatt har ikke alt avfallet i henne kommet ut, det har en vond lukt.
She hath wearied{H3811} [herself] with toil;{H8383} yet her great{H7227} rust{H2457} goeth not forth{H3318} out of her; her rust{H2457} [goeth not forth] by fire.{H784}
She hath wearied{H3811}{(H8689)} herself with lies{H8383}, and her great{H7227} scum{H2457} went not forth{H3318}{(H8799)} out of her: her scum{H2457} shall be in the fire{H784}.
But it will not go off, there is so moch off it: the rustinesse must be brent out.
She hath wearied her selfe with lyes, and her great skomme went not out of her: therefore her skomme shall be consumed with fire.
She hath weeried her selfe with labour, yet her great scum is not gone of her, in the fire her scum must be consumed.
She hath wearied [herself] with lies, and her great scum went not forth out of her: her scum [shall be] in the fire.
She has wearied [herself] with toil; yet her great rust doesn't go forth out of her; her rust doesn't [go forth] by fire.
`With' sorrows she hath wearied herself, And the abundance of her scum goeth not out of her, In the fire `is' her scum.
She hath wearied `herself' with toil; yet her great rust goeth not forth out of her; her rust `goeth not forth' by fire.
She hath wearied [herself] with toil; yet her great rust goeth not forth out of her; her rust [goeth not forth] by fire.
I have made myself tired to no purpose: still all the waste which is in her has not come out, it has an evil smell.
She has wearied [herself] with toil; yet her great rust doesn't go forth out of her; her rust doesn't [go forth] by fire.
It has tried my patience; yet its thick rot is not removed from it. Subject its rot to the fire!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Legg på mye ved, tenn opp ilden, kok kjøttet godt, bland krydderet og brenn benene.
11 Sett den tomme gryten oppå kullene for at den skal bli varm og kobberet brenne, så urenhetene smelter inne i den og rusten blir borte.
13 Grunnet din urenhet og skammelige handlinger, selv om jeg har forsøkt å rense deg og du ikke ble ren, vil du ikke bli renset før min vrede er tilfredsstilt.
8 Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt en skam. Alle som aktet på henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
9 Hennes urenhet sattes på hennes hemmer, hun grenset ikke sin siste tid, og hun sank uforståelig dypt. Ingen trøster henne. Herre, se min nød, for fienden triumferer.
10 Fienden har strakt ut hånden etter alle hennes skatter. Hun så at nasjoner kom inn i hennes helligdom – dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.
6 Derfor sier Herren Gud: Ve den blodige byen, rusten gryten som ikke er rengjort. Ta ut kjøttstykkene av den uten å kaste lodd om dem.
7 For blodet hennes er midt i henne. Hun har satt det på en naken klippe og ikke helt det ut på jorden for å dekke det med støv.
18 Ved dine mange misgjerninger, ved ditt urettferdige handel vanhelliget du dine helligdommer; så jeg førte ild ut midt fra deg, den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden i øynene til alle som så på deg.
7 Så mye hun har tilbedt seg selv og levd i luksus, gi henne like mye pine og sorg, for hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, og jeg er ikke enke og skal aldri se sorg.'
8 Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg, og hungersnød, og hun skal brennes opp av ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.
9 Jordens konger, som har drevet utukt og levd overdådig med henne, skal gråte og slå seg for brystet når de ser røyken fra hennes brann.
17 Og babylonerne kom til henne i kjærlighetsakten og besmittet henne med sin utroskap. Etter at hun var blitt uren med dem, vendte hun seg bort fra dem.
18 Da hun åpenlyst viste sin utroskap og avdekket sin skam, ble jeg også frastøtt av henne slik jeg var blitt av hennes søster.
5 For hennes synder har hopet seg opp til himmelen, og Gud har husket hennes urettferdige gjerninger.
7 Alle hennes utskårne bilder skal bli knust, alle hennes horetjenester skal bli brent opp med ild, og alle hennes avgudsbilder vil jeg legge øde, for fra horelønn har hun samlet dem, og til horelønn skal de bli igjen.
10 Plukk sølv, plukk gull! Det finnes ingen ende på skatten, rikdom av alle kostbare gjenstander.
7 Som en brønn holder sitt vann ferskt, slik holder hun sin ondskap fersk. Vold og ødeleggelse høres i henne, sykdom og slag er stadig foran meg.
15 Hva har min kjære i mitt hus å gjøre, når hun har gjort skadene mange? Kan offerkjøtt fjerne din ondskap og bringe glede når du gjør ondskapsfulle planer?
35 Derfor, du prostituert, hør Herrens ord!
36 Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet er blitt avslørt og din nakenhet avdekket i din utukt og ved dine elskere, og for alle dine motbydelige avguder og blodet fra dine barn som du har ofret til dem,
22 Ditt sølv har blitt til slagg, ditt vin er blandet med vann.
24 Menneskesønn, si til henne: Du er et land som ikke er renset, ikke har fått regn på vredens dag.
1 Ve byen til hun er opprørsk og forurenset, byen som undertrykker.
30 Dette skal skje med deg fordi du var utro mot folkeslagene og besmittet deg med deres stygge avguder.
41 De skal brenne ned husene dine med ild og fullbyrde dommer over deg for øynene på mange kvinner. Jeg vil la deg opphøre som en prostituert, og du skal ikke lenger gi ut betalinger.
4 Se, Herren vil ta fra henne eiendommene og slå hennes makt i havet, og hun selv skal bli fortært av ild.
4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og smykket med gull, edelstener og perler. Hun hadde en gullkopp i hånden, full av avskyeligheter og hennes horelivs urenhet.
5 På hennes panne var det skrevet et navn, et mysterium: 'Babylon den store, mor til skjøgene og til avskyelighetene på jorden.'
29 Blåsebelgen blåser fra ilden, blyet er oppbrukt. Forgjeves renser smelteren, for de onde er ikke skilt ut.
58 Din skammelige oppførsel og dine avskyeligheter må du bære, sier Herren.
10 Stå opp og dra bort, for dette er ikke stedet for hvile. På grunn av deres urenhet forårsaker ødeleggelse, ja, alvorlig ødeleggelse.
4 På grunn av den tallrike prostitusjon fra den fagre skjøge, mester i trolldom, som forfører nasjoner med sin utukt og slekter med sin heksekunst.
14 Men hun fortsatte å drive hor. Hun så menn skåret i veggen, skikkelser av kaldeere innrisset i rødt.
9 Med lettsinnet hette hun landet og drev hor med stein og tre.
28 Hennes profeter har strøket over dem med hvitkalk, de har sett tom syn og drevet løgnspådom, og sier: 'Så sier Herren Gud,' selv om Herren ikke har talt.
7 Hun lot seg besmitte av hele sin utroskap med dem, alle de utvalgte menn fra Assyria. Og hun ble uren ved deres avguder som hun elsket.
8 Hun ga ikke opp sine utroskap fra Egypt – for der hadde de ligget med henne i hennes ungdom, klemt hennes bryst og tømt sin begjær over henne.
22 Se, jeg kaster henne på sykeseng, og de som driver hor med henne, i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra hennes gjerninger.
22 Som sølvet smelter i smelteovnen, slik skal dere smelte i byen. Da skal dere erkjenne at jeg, Herren, har utøst min vrede over dere.
11 Dag og natt går de rundt på murene; det er misgjerning og elendighet inne i byen.
22 Om du vasker deg med lut og bruker mye såpe, forblir din synd likevel en flekk for meg, sier Herren Gud.
23 Hvordan kan du si: Jeg har ikke gjort meg uren, jeg har ikke løpt etter Ba'alene? Se din vei i dalen, vit hva du har gjort! Som en rask kamel, som løper hit og dit.
38 Tørke over hennes vann, så det tørker inn! For det er et land fullt av utskårne bilder, og de har blitt gale etter avgudene.
30 Hvor svak er ditt hjerte, sier Herren Gud, når du gjør alle disse tingene, som en skamløs, herskesyk prostituert.
18 Menneskesønn, Israels hus har blitt slagg for meg. De er alle kobber, tinn, jern og bly i en smelteovn, de er blitt til slagg av sølv.
43 Da sa jeg: 'Til en sliten kvinne som lever i utukt – skal de nå fortsette å drive hor med henne, selv nå?'
16 Du tok av klærne dine og laget deg høyder prydet med brokade hvor du drev utukt. Slikt burde aldri skje, og aldri vil det skje.
26 Kom mot henne fra alle kanter, åpne lagrene hennes, samle henne som hauger og bannlys henne. La henne ikke ha noen overlevende!
13 Er det ikke av Herren over hærskarer at folkene arbeider for ild og slit for tomhet?