1 Mosebok 31:2
Jakob så på Labans ansikt og merket at han ikke var vennlig innstilt som før, slik han hadde vært tidligere.
Jakob så på Labans ansikt og merket at han ikke var vennlig innstilt som før, slik han hadde vært tidligere.
Og Jakob la merke til Labans ansikt; se, det var ikke som før mot ham.
Jakob merket på Labans ansikt at han ikke lenger var som før mot ham.
Jakob la merke til hvordan Laban så ut mot ham; se, han var ikke lenger mot ham som før.
Jakob merket på Labans ansikt at hans holdning overfor ham ikke var som før.
Og Jakob så på ansiktet til Laban, og se, det var ikke vennlig mot ham som før.
Og Jakob så på Labans ansikt, og det var ikke vennlig mot ham som før.
Jakob la merke til at Labans ansikt ikke vendte seg vennlig mot ham som før.
Jakob la merke til Labans ansikt og så at det ikke var som i går og forgårs.
Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke som før overfor ham.
Og Jacob la merke til Labans ansikt, og se, det var ikke lenger som før mot ham.
Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke som før overfor ham.
Jacob noticed that Laban’s attitude toward him was no longer the same as it had been before.
Jakob la merke til at Laban ikke så på ham med den samme velvilje som før.
Og Jakob saae Labans Ansigt; og see, det var ikke imod ham, som tilforn.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as before.
Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke mot ham som før.
And Jacob noticed the expression of Laban, and behold, it was not toward him as before.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as before.
Jakob så på Labans ansikt, og det var ikke vendt mot ham som før.
Jakob merker også at Labans ansikt ikke er vennlig mot ham som før.
Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke mot ham som før.
Og Jakob så at Labans holdning til ham ikke lenger var som før.
And Jacob{H3290} beheld{H7200} the countenance{H6440} of Laban,{H3837} and, behold, it was not toward him as{H8543} beforetime.{H8032}
And Jacob{H3290} beheld{H7200}{(H8799)} the countenance{H6440} of Laban{H3837}, and, behold, it was not toward him as{H8543} before{H8032}.
And Iacob behelde the countenauce of Laban that it was not toward him as it was in tymes past.
And Iacob behelde Labans countenaunce, & beholde, it was not towarde him as yesterdaye and yeryesterdaye.
Also Iaakob beheld the countenance of Laban, that it was not towards him as in times past:
And Iacob behelde the countenaunce of Laban, and beholde, it was not towardes hym as it was wont to be.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it [was] not toward him as before.
Jacob saw the expression on Laban's face, and, behold, it was not toward him as before.
and Jacob seeth the face of Laban, and lo, it is not with him as heretofore.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as beforetime.
And Jacob beheld the countenance of Laban, and, behold, it was not toward him as beforetime.
And Jacob saw that Laban's feeling for him was no longer what it had been before.
Jacob saw the expression on Laban's face, and, behold, it was not toward him as before.
When Jacob saw the look on Laban’s face, he could tell his attitude toward him had changed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Herren sa til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og slekt, og jeg vil være med deg.»
4 Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ute på marken der han hadde buskapen sin.
5 Han sa til dem: «Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vennlig mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
1 Jakob hørte sønnene til Laban si: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og fra det vår far eide, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
12 Han sa: 'Løft blikket og se at alle hanngeitene som springer på flokken, er stripete, flekkete og prikkete. For jeg har sett alt det Laban har gjort mot deg.
51 Laban sa til Jakob: 'Se denne haugen og denne minnesteinen som jeg har reist mellom deg og meg.
24 Men Gud kom til Laban, arameeren, i en drøm om natten og sa til ham: 'Vokt deg for å si noe til Jakob, enten godt eller ondt.'
25 Da Laban tok Jakob igjen, hadde Jakob slått leir i fjellet, og Laban slo leir med slektningene sine i Gileads fjell.
26 Laban sa til Jakob: 'Hva har du gjort? Du har lurt meg og ført bort mine døtre som fanger tatt med sverd.
36 Da ble Jakob sint og klandret Laban. Jakob sa til Laban: 'Hva er min synd? Hva er min forbrytelse siden du har satt etter meg slik?'
20 Jakob lurte Laban, arameeren, ved å ikke fortelle ham at han rømte.
21 Han flyktet med alt han eide, krysset elven og dro mot Gileads fjell.
22 På den tredje dagen fikk Laban høre at Jakob var rømt.
30 Men nå, siden du lengter etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?'
31 Jakob svarte Laban: 'Jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt.
32 Men den som du finner dine guder hos, skal ikke leve. Foran våre slektninger, se etter det jeg har hos meg og ta det.' Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33 Laban gikk da inn i Jakobs telt, og deretter inn i Leas telt og i teltet til de to slavekvinnene, men han fant ingenting. Etter at han hadde forlatt Leas telt, gikk han inn i Rakels telt.
34 Laban sa: «La det bli som du har sagt.»
13 Da Laban hørte nyheten om Jakob, sønnen til søsteren hans, løp han for å møte ham, omfavnet og kysset ham, og tok ham med til huset sitt. Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
14 Laban sa til ham: «Ja, du er sannelig av mitt kjøtt og blod.» Han ble hos ham en måneds tid.
15 Laban sa til Jakob: «Skal du tjene meg som slektning uten betaling? Fortell meg hva du ønsker som lønn.»
42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt, vært med meg, ville du nå sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og arbeidet med mine hender, og i går natt bebreidet han deg.
43 Laban svarte Jakob: 'Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg nå gjøre mot disse døtrene mine eller deres barn som de har født?
44 Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom oss.'
20 Jakob befalte også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham.
25 Da det ble morgen, fikk Jakob se at det var Lea. Han sa til Laban: «Hva har du gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du bedratt meg?»
26 Laban svarte: «Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste i ekteskap før den førstefødte.»
10 Men Jakob sa: "Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd; for å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du har akseptert meg.
40 Jakob skilte lammene ut og la flokken vendt mot de stripete og mot alt mørkt i Labans flokk. På den måten laget han seg egne flokker, og han satte dem ikke sammen med Labans flokker.
27 Men Laban sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vær så snill, bli. Jeg har lært ved tegn at Herren har velsignet meg for din skyld.»
36 Så la han tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette resten av flokken til Laban.
10 Da Jakob så Rakel, datteren til Laban, morbroren hans, og Labans sauer, gikk han fram og rullet steinen fra brønnens åpning og ga Labans sauer vann.
5 Han spurte: «Kjenner dere Laban, Nahors sønn?» De svarte: «Ja, vi kjenner ham.»