1 Mosebok 40:23

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Men sjefen for munnskjenkene husket ikke på Josef, men glemte ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 19:14 : 14 Mine nærmeste har sviktet meg, og mine nærmeste venner har glemt meg.
  • Sal 31:12 : 12 Jeg er blitt til hån for mine fiender og til frykt for mine naboer. De som ser meg på gaten, unngår meg.
  • Sal 105:19 : 19 Inntil tiden da hans ord kom, Herrens ord prøvde ham.
  • Fork 9:15-16 : 15 Men der ble funnet en fattig, vis mann, og han berget byen ved sin visdom. Likevel husket ingen den fattige mannen. 16 Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke, men den fattiges visdom er foraktet, og hans ord er ikke hørt.
  • Amos 6:6 : 6 De som drikker vin fra store skåler og salver seg med den beste olje, men sørger ikke for Josefs ødeleggelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    20På den tredje dagen, som var Faraos bursdag, holdt han en fest for alle sine tjenere. Han løftet hodet til sjefen for munnskjenkene og sjefen for bakerne blant sine tjenere.

    21Han gjeninnsatte sjefen for munnskjenkene i hans tidligere stilling, og han tjente igjen som munnskjenk for Farao.

    22Men sjefen for bakerne hengte han, slik Josef hadde tydet for dem.

  • 80%

    9Da talte øverste munnskjenk til farao og sa: «Jeg blir minnet om mine synder i dag.

    10Farao ble vred på sine tjenere og satte både meg og øverste bakermester i fengsel hos øverste hofflivvakt.

  • 76%

    1Etter disse hendelsene syndet Faraos munnskjenk og baker mot sin herre, kongen av Egypt.

    2Farao ble svært sint på sine to hoffmenn, sjefen for munnskjenkene og sjefen for bakerne.

    3Han satte dem i forvaring hos sjefen for livvaktenes hus, i fengselet der Josef satt fanget.

    4Sjefen for livvaktene utpekte Josef til å tjene dem, og de ble sittende en tid i forvaring.

    5En natt hadde de begge en drøm, hver med sitt særskilte innhold — Faraos munnskjenk og baker, som satt fengslet.

  • 75%

    11Faraos beger var i min hånd, og jeg tok druene, presset dem i Faraos beger og rakte begeret til Faraos hånd.»

    12Josef sa til ham: «Dette er tydningen: De tre grenene er tre dager.

    13Om tre dager skal Farao løfte hodet ditt og sette deg tilbake i din stilling, og du skal rekke Faraos beger til hans hånd som før da du var hans munnskjenk.

    14Men når det går deg vel, kom meg i hu, og vis meg velvilje. Nevne meg for Farao og få meg ut av dette huset.

    15For jeg ble bortført fra hebreernes land, og også her har jeg ikke gjort noe ondt, men jeg ble satt i fengsel.»

    16Da sjefen for bakerne så at tydningen var god, sa han til Josef: «Også jeg hadde en drøm. Se, tre kurver med hvitt brød var på hodet mitt.

  • 9Da fortalte sjefen for munnskjenkene drømmen sin til Josef: «I drømmen min var det en vinstokk foran meg.

  • 23De visste ikke at Josef forsto det de sa, for han brukte en tolk.

  • 42De husket ikke hans makt, den dagen da han fridde dem fra fienden.

  • 11De glemte hans gjerninger og de undere han hadde latt dem se.

  • 18Til det kom en annen konge over Egypt, en som ikke kjente Josef.

  • 6Han etterlot alt han hadde i Josefs hånd, og han bekymret seg ikke om noe annet enn maten han spiste. Josef var velskapt og vakker.

  • 71%

    20Og Josefs herre tok ham og satte ham i fengselet, det stedet hvor kongens fanger satt fast. Og han var der i fengselet.

    21Men Herren var med Josef og viste ham miskunn, og ga ham yndest i øynene til fengselets overhode.

    22Fengselets overhode satte alle fangene i Josef sin hånd, og alt som ble gjort der, det gjorde han.

    23Fengselets overhode så ikke etter noe som lå i hans hånd, fordi Herren var med ham, og alt han gjorde lot Herren lykkes.

  • 8Josef kjente dem igjen, men de kjente ikke ham.

  • 51Josef kalte den førstefødte Manasse, «for Gud har latt meg glemme all min sorg og min fars hus.»

  • 13Snart glemte de hans gjerninger, de ventet ikke på hans råd.

  • 13Og slik han tydet for oss, så skjedde det også: Meg gjeninnsatte farao i min stilling, og ham hengte han.

  • 21De glemte Gud, sin frelser, som gjorde store ting i Egypt,

  • 30Men etter dem skal det komme sju år med hungersnød, og all overflod i Egypt skal bli glemt. Hungersnøden skal ødelegge landet.

  • 17Så skal dere si til Josef: Å, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de gjorde deg ondt. Nå ber vi deg tilgi din fars Guds tjenere overtredelsen deres.» Og Josef gråt da de talte slik til ham.

  • 8Men han nektet og sa til sin herres kone: "Min herre kjenner ikke til noe i sitt hus sammen med meg, og alt han har, har han overgitt i min hånd.

  • 15Og Josef sa til dem: Hva er det dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg er i stand til å spå?

  • 7Han spurte Faraos hoffmenn som satt hos ham i forvaring i sin herres hus: «Hvorfor ser dere så bekymret ut i dag?»