Jesaja 24:23
Månen skal skamme seg, solen skal bli forvirret, for Herren, hærskarenes Gud, skal være konge på Sions berg og i Jerusalem, og herligheten skal være for hans eldste.
Månen skal skamme seg, solen skal bli forvirret, for Herren, hærskarenes Gud, skal være konge på Sions berg og i Jerusalem, og herligheten skal være for hans eldste.
Da skal månen bli til skamme og solen skamme seg, når Herren, hærskarenes Gud, regjerer på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldste i herlighet.
Månen blir skamfull og solen skammer seg; for Herren over hærskarene er konge på Sion-fjellet og i Jerusalem, og hans herlighet lyser for hans eldste.
Månen blir til skamme og solen rødmer, for Herren, hærskarenes Gud, er blitt konge på Sion-fjellet og i Jerusalem, og hans herlighet lyser for hans eldste.
Månen vil bli flau, og solen vil skamme seg, for Herren, hærskarenes Gud, vil regjere på Sions fjell og i Jerusalem, og hans herlighet vil hvile over hans eldste.
Månen skal bli beskjemmet, og solen skamfull, når Herren hærskarenes Gud regjerer på Sions berg, og i Jerusalem, for hans eldste med herlighet.
Da skal månen bli forvirret, og solen skal skamme seg, når Herren over hærer skal herske på Sion-fjellet og i Jerusalem, foran sine eldste med sin herlighet.
Og månen skal skamme seg, og solen skal skamme seg; for Herren, hærskarenes Gud, skal regjere på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldste skal være herlighet.
Da skal månen bli ydmyket, og solen skamme seg, for Herren, hærskarenes Gud, skal regjere på Sions berg og i Jerusalem, og herligheten skal være for de eldste hans.
Da skal månen bli beskjemmet og solen skamme seg, når Herren over hærer regjerer på Sions berg og i Jerusalem, og fremfor sine eldgamle med herlighet.
Da skal månen forvirres og solen skamme seg, når Herren, herre over hærskaret, hersker på Sions fjell, i Jerusalem og foran sine forfedre i herlighet.
Da skal månen bli beskjemmet og solen skamme seg, når Herren over hærer regjerer på Sions berg og i Jerusalem, og fremfor sine eldgamle med herlighet.
Then the moon will be abashed and the sun ashamed, for the Lord of Hosts will reign on Mount Zion and in Jerusalem, and before His elders will be His glory.
Månen skal bli ydmyket og solen skammet, for Herren, hærskarenes Gud, skal regjere på Sions fjell og i Jerusalem, og hans herlighet skal være foran hans eldste.
Og Maanen skal beskjæmmes, og Solen skamme sig; thi den Herre Zebaoth skal regjere paa Zions Bjerg og i Jerusalem, og for hans Ældste (skal være) Herlighed.
Then the moon shall be confounded, and the sun ashamed, when the LORD of hosts shall reign in mount Zion, and in Jerusalem, and before his ancients gloriously.
Så skal månen bli til skamme og solen bli beskjemmet, når Herren over hærskarene skal regjere på Sions berg og i Jerusalem, og foran hans eldste med herlighet.
Then the moon shall be confounded, and the sun ashamed, when the LORD of hosts shall reign in Mount Zion and in Jerusalem, and before his elders gloriously.
Then the moon shall be confounded, and the sun ashamed, when the LORD of hosts shall reign in mount Zion, and in Jerusalem, and before his ancients gloriously.
Da skal månen bli forvirret, og solen skamme seg; for Herren over hærene vil regjere på Sion-fjellet og i Jerusalem; og for hans eldste skal være ære.
Månen skal bli beskjemmet og solen skamme seg, for Herren, hærskarenes Gud, regjerer på Sion-fjellet og i Jerusalem, og ansikt til ansikt med sine eldste er ære.
Da skal månen bli skamfull, og solen beskjemmet; for Herren over hærer skal regjere på Sions fjell og i Jerusalem; og for hans eldste skal det være herlighet.
Da vil månen være tildekket, og solen bli gjort til skamme; for hærskarenes Herre vil herske på Sions berg og i Jerusalem, og foran sine dommere vil han la sin herlighet bli sett.
Then the moon shall be confounded, and the sun ashamed; for Jehovah of hosts will reign in mount Zion, and in Jerusalem; and before his elders shall be glory.
Then the moon shall be confounded, and the sun ashamed, when the LORD of hosts shall reign in mount Zion, and in Jerusalem, and before his ancients gloriously.
The Moone and the Sonne shalbe ashamed, when the LORDE of hoostes shal rule them at Ierusalem vpon the mount Sion, before and with his excellent councel.
Then the moone shal be abashed, and the sunne ashamed, when the Lorde of hostes shall reigne in mount Zion and in Ierusalem: and glory shalbe before his ancient men.
The moone shalbe abashed, and the sunne ashamed, when the Lorde of hoastes shal raigne in mount Sion and in Hierusalem with worship, and in the sight of suche as shalbe of his counsell.
Then the moon shall be confounded, and the sun ashamed, when the LORD of hosts shall reign in mount Zion, and in Jerusalem, and before his ancients gloriously.
Then the moon shall be confounded, and the sun ashamed; for Yahweh of Hosts will reign on Mount Zion, and in Jerusalem; and before his elders shall be glory.
And confounded hath been the moon, And ashamed hath been the sun, For reigned hath Jehovah of Hosts In mount Zion, and in Jerusalem, And over-against His elders -- honour!
Then the moon shall be confounded, and the sun ashamed; for Jehovah of hosts will reign in mount Zion, and in Jerusalem; and before his elders shall be glory.
Then the moon shall be confounded, and the sun ashamed; for Jehovah of hosts will reign in mount Zion, and in Jerusalem; and before his elders shall be glory.
Then the moon will be veiled, and the sun put to shame; for the Lord of armies will be ruling in Mount Zion and in Jerusalem, and before his judges he will let his glory be seen.
Then the moon shall be confounded, and the sun ashamed; for Yahweh of Armies will reign on Mount Zion, and in Jerusalem; and before his elders will be glory.
The full moon will be covered up, the bright sun will be darkened; for the LORD of Heaven’s Armies will rule on Mount Zion in Jerusalem in the presence of his assembly, in majestic splendor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Solen og månen blir mørke, og stjernene mister sitt skinn.
16Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem hever han sin røst. Himmelen og jorden skjelver, men Herren er et tilfluktssted for sitt folk, et vern for Israels barn.
31Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod før Herrens store og fryktinngytende dag kommer.
10Foran deres nærvær skjelver jorden, himlene rister, solen og månen blir mørke, og stjernene mister sitt skinn.
10For himmelens stjerner og deres stjernebilder vil ikke gi sitt lys; solen vil være mørk når den står opp, og månen vil ikke la sitt lys skinne.
19Solen skal ikke mer være ditt lys om dagen, og månens glans skal ikke lyse for deg, men Herren skal være ditt evige lys, og din Gud skal være din herlighet.
20Din sol skal ikke mer gå ned, og din måne skal ikke ta av, for Herren skal være ditt evige lys, og dine sørgedager skal være til ende.
24Men i de dagene, etter denne trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys.
25Og stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
26Månelystet skal være som solskinn, og solskinnet skal være syv ganger klarere, som lyset av syv dager, på den dagen Herren binder opp sitt folks sår og healer skadene deres fikk.
21På den dagen skal Herren straffe himmelens hær i høyden og jordens konger på jorden.
22De skal bli samlet sammen som fanger i fangehull, bli sperret inne i et fengsel, og etter mange dager skal de bli straffet.
20Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod før Herrens store og strålende dag kommer.
11På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger som du har syndet mot meg. For da skal jeg fjerne fra din midte dine stolte høye og du skal ikke mer være stolt på mitt hellige fjell.
3Da skal Herren gå ut og kjempe mot disse folkene som på slagets dag.
4Den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger øst for Jerusalem. Oljeberget skal revne fra øst til vest og danne en stor dal. En halvdel av fjellet skal flytte seg mot nord, og den andre halvdelen mot sør.
5Dere skal flykte gjennom dalen ved mine fjell, for dalen ved fjellene skal nå til Asal. Dere skal flykte slik dere flyktet fra jordskjelvet i kong Ussias tid i Juda. Da skal Herren, min Gud, komme, og alle de hellige skal være med ham.
6Den dagen skal det ikke være lys, de dyrebare himmellys skal svinne.
7Det skal bli en enestående dag, kjent bare av Herren, når det ikke blir dag og natt. Men om kvelden skal det bli lys.
29Men umiddelbart etter de dager med trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi lys, og stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal bli rystet.
30Og da vil tegnet til Menneskesønnen vise seg på himmelen, og da skal alle jordens stammer klage, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet.
1Reis deg, strål, for ditt lys er kommet, og Herrens herlighet er gått opp over deg.
2For se, mørket dekker jorden og det dype mørket folkene, men over deg går Herren opp, og hans herlighet skal bli sett over deg.
3Folkeslag skal komme til ditt lys, og konger til glansen av din stråleglans.
16Da skal folkene frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
5Da skal Herren skape over hele Sions bergs bosted og over dine sammenkomster en sky og røyk om dagen, og lysglansen av en flammende ild om natten; for over all herlighet skal være et dekke.
9Den dagen, sier Herren Gud, skal jeg la solen gå ned ved middagstid og gjøre jorden mørk på lys dag.
9Hans klippe skal forsvinne av frykt, og hans fyrster skal skjelve for banneret, sier Herren, hvis ild er i Sion og ovn er i Jerusalem.
5På den dagen skal Herren, Hærskarenes Gud, være en krone av herlighet og en diadem av skjønnhet for resten av sitt folk.
9Herren, hærskarenes Gud, har besluttet dette for å gjøre alt det stolte vanæret, for å forakte de ærede i jorden.
7På den tiden skal en gave bli brakt til Herren over hærskarene fra et høyt og glatt folk, et fryktet folk, langt borte, hvis land elvene har delt opp, til Herrens navn på Sions berg.
35Så sier Herren, som gir solen til lys om dagen, lover for månen og stjernene til lys om natten, som rører opp havet så bølgene bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
4For slik har Herren sagt til meg: Som en løve - en ung løve - brøler over sitt bytte, som ikke lar seg skremme bort av et helt mannskap av hyrder, så skal Herren, hærskarenes Gud, stige ned for å kjempe på Sions fjell og dens høyde.
14De sønnene som ydmyket deg, skal komme bøyd for deg; alle som foraktet deg, skal kaste seg ned for dine føtter. De skal kalle deg Herrens by, Sion, Israels Helliges by.
2Fra Sion, fullkommen i skjønnhet, lar Gud sitt lys stråle.
7De haltende vil jeg gjøre til en rest og de bortdrevne til et mektig folk, og Herren skal regjere over dem på Sions berg fra nå av og for alltid.
16Gi Herren deres Gud ære før det blir mørkt, før føttene snubler på de mørke fjellene. Dere venter på lys, men han gjør det til mørke, og setter det til dyp skygge.
7Herren vil først redde Judas telt for at Davids hus' herlighet og Jerusalems innbyggeres herlighet ikke skal bli stor overfor Juda.
7Når jeg slukker deg, vil jeg dekke himlene og gjøre stjernene mørke. Jeg vil tildekke solen med en sky, og månen vil ikke gi sitt lys.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruiner, og tempelhøyden bli til en skog.
13Derfor vil jeg få himmelen til å skjelve, og jorden vil bevege seg fra sitt sted i Herren over hærskarene vredesdag, når hans brennende harme brenner.
5Herrens herlighet skal åpenbares, og alle mennesker skal se det sammen. For Herrens munn har talt.
2De skal spre dem ut for solen, månen og hele himmelens hærskare, som de elsket og tjente, som de fulgte, søkte og tilba. Ingen skal samle dem eller begrave dem; de skal ligge som gjødsel på jordens overflate.
30På den dagen skal de knurre over ham som havets brøl. Ser en opp til landet, er der mørke og nød, og lyset blir formørket av klokker.
7Seerne skal bli beskjemmet, og spåmennene skamfull. De skal dekke sine lepper, for det er intet svar fra Gud.
2Det er en dag med mørke og dystre skyer, en dag med skydekke og tykk tåke. Som morgenrøden brer seg over fjellene, kommer et stort og mektig folk. Før dem har det aldri vært maken, og etter dem skal det aldri komme igjen, gjennom alle slekter.
16Folkeslagene skal se og skamme seg over all sin makt; de skal legge hånd på munn, deres ører vil bli døve.
11Sol og måne stod stille i sin bolig; ved lyset av dine piler og glansen av din lynende lanse.
13For slik skal det være midt på jorden blant folkene, som når oliventreet blir ristet, som når vininnhøstingen er fullført.
21Frelsere skal dra opp til Sions fjell for å dømme Esaus berg, og riket skal bli Herrens.