Jesaia 45:23
Jeg har sverget ved meg selv, rettferdighet har gått ut fra min munn, et ord som ikke skal tas tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, hver tunge sverger.
Jeg har sverget ved meg selv, rettferdighet har gått ut fra min munn, et ord som ikke skal tas tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, hver tunge sverger.
Jeg har svoret ved meg selv; ordet har gått ut av min munn i rettferd og skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg selv har jeg sverget; et rett ord har gått ut av min munn og skal ikke kalles tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg har jeg svoret: Fra min munn er det gått ut et rettferdig ord, det skal ikke tas tilbake. For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg har jeg sverget; et sant ord har gått ut av min munn, det skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge sverge.
Jeg har sverget ved meg selv; ordet har gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke vendes tilbake: at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv; mitt ord har utgått fra min munn i rettferdighet, og skal ikke vende tilbake; at til meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv, ordene fra min munn er sanne og vil ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge ed.
Jeg har sverget ved meg selv, rettferdighet har gått ut av min munn, et ord som ikke skal bli tatt tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, hver tunge sverge til.
Jeg har sverget ved meg selv, et rettferdig ord har gått ut av min munn, og det skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, og hver tunge skal sverge.
Jeg har sverget ved meg selv; mitt ord, uttalt i rettferdighet, skal aldri vende tilbake: for hvert kne skal bøye seg for meg, og hver tunge skal bekjenne.
Jeg har sverget ved meg selv, et rettferdig ord har gått ut av min munn, og det skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøyes, og hver tunge skal sverge.
By myself I have sworn; my mouth has uttered in all integrity a word that will not be revoked: Before me every knee will bow, by me every tongue will swear.
Jeg har sverget ved meg selv, et rettferdig ord har gått ut av min munn som ikke skal falle bort. For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge troskap.
Jeg haver svoret ved mig, Retfærdighedens Ord udgik af min Mund, og det skal ikke vende tilbage, at for mig skal bøies hvert Knæ, (ja) hver Tunge skal sværge.
I have sworn by myself, the word is gone out of my mouth in righteousness, and shall not return, That unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
Jeg har sverget ved meg selv, ordet har gått ut av min munn i rettferdighet, og det skal ikke bli ugjort; for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
I have sworn by Myself, the word has gone out of My mouth in righteousness, and shall not return, that to Me every knee shall bow, every tongue shall swear.
I have sworn by myself, the word is gone out of my mouth in righteousness, and shall not return, That unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
Ved meg selv har jeg sverget, ordet er gått ut fra min munn i rettferdighet, og skal ikke vende tilbake, at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg selv har jeg sverget, et ord har gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge sverge.
Ved meg selv har jeg sverget, et ord er gått ut fra min munn i rettferdighet og skal ikke komme tilbake, at for meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
Ved meg selv har jeg tatt en ed, et sant ord er gått ut fra min munn, og vil ikke bli endret, at for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge gi ære.
By myself have I sworn,{H7650} the word{H1697} is gone forth{H3318} from my mouth{H6310} [in] righteousness,{H6666} and shall not return,{H7725} that unto me every knee{H1290} shall bow,{H3766} every tongue{H3956} shall swear.{H7650}
I have sworn{H7650}{(H8738)} by myself, the word{H1697} is gone out{H3318}{(H8804)} of my mouth{H6310} in righteousness{H6666}, and shall not return{H7725}{(H8799)}, That unto me every knee{H1290} shall bow{H3766}{(H8799)}, every tongue{H3956} shall swear{H7650}{(H8735)}.
I sweare by myself: out of my mouth cometh ye worde of rightuousnesse, and that maye no man turne: but all knees shal bowe vnto me, and all tunges shal sweare by me,
I haue sworne by my selfe: the worde is gone out of my mouth in righteousnesse, and shall not returne, That euery knee shall bowe vnto me, and euery tongue shall sweare by me.
I sweare by my self, out of my mouth commeth the worde of righteousnesse, and that may no man turne: but all knees shall bowe vnto me, and all tongues shall sweare by my name,
I have sworn by myself, the word is gone out of my mouth [in] righteousness, and shall not return, That unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By myself have I sworn, the word is gone forth from my mouth [in] righteousness, and shall not return, that to me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By Myself I have sworn, Gone out from my mouth in righteousness hath a word, And it turneth not back, That to Me, bow doth every knee, every tongue swear.
By myself have I sworn, the word is gone forth from my mouth [in] righteousness, and shall not return, that unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By myself have I sworn, the word is gone forth from my mouth `in' righteousness, and shall not return, that unto me every knee shall bow, every tongue shall swear.
By myself have I taken an oath, a true word has gone from my mouth, and will not be changed, that to me every knee will be bent, and every tongue will give honour.
I have sworn by myself, the word has gone out of my mouth in righteousness, and will not return, that to me every knee shall bow, every tongue shall take an oath.
I solemnly make this oath– what I say is true and reliable:‘Surely every knee will bow to me, every tongue will solemnly affirm;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Bare i Herren, skal det bli sagt om meg, er rettferdigheter og styrke. Til ham skal alle komme og bli til skamme, de som raste mot ham.
25 I Herren skal hele Israels ætt bli rettferdiggjort og prise seg lykkelige.
11 For det er skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, skal hvert kne bøye seg for meg, og hver tunge skal bekjenne for Gud.
34 Min miskunn vil jeg ikke ta fra ham, og jeg vil ikke svikte min trofasthet.
35 Jeg vil ikke vanhellige min pakt, og det som går ut fra mine lepper, vil jeg ikke forandre.
21 Forkynn og kom nær, la dem også rådslå sammen: Hvem har kunngjort dette fra gammel tid, hvem har sagt det fra før? Er det ikke jeg, Herren? Det er ingen annen Gud, bare jeg, en rettferdig Gud og en frelser, det finnes ingen utenom meg.
22 Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og det er ingen annen.
106 Jeg har sverget, og jeg vil holde det, å følge dine rettferdighets lover.
16 og sa: 'Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste,
2 og hvis du sverger: 'Så sant Herren lever', i sannhet, rettferdighet og oppriktighet, da skal folkeslagene velsigne seg i ham, og i ham skal de rose seg.
16 Den som velsigner seg i landet, skal velsigne seg ved den pålitelige Gud, og den som sverger i landet, skal sverge ved den pålitelige Gud, fordi de tidligere trengsler er glemt, og fordi de er skjult fra mine øyne.
3 For jeg har sagt: Miskunn skal bygges opp til evig tid; du skal grunnfeste din trofasthet i himlene.
13 For jeg har sverget ved meg selv, sier Herren, at Bosra skal bli til en ruin, en skam, en ørken og en forbannelse. Alle dens byer skal bli til evige ruiner.
24 Herren, hærskarenes Gud, har sverget: 'Sannelig, som jeg har tenkt, så skal det bli, og som jeg har besluttet, slik skal det stå.'
5 Jeg er Herren, og det er ingen annen, uten meg er det ingen Gud. Jeg vil styrke deg, selv om du ikke kjente meg.
5 Da sa jeg: Å, Herre Gud! De sier om meg: 'Snakker ikke han bare i gåter?'
5 Min rettferdighet er nær, min frelse er utgått, og mine armer skal dømme folkene. Til meg vil kystene håpe og vente på min arm.
14 Jeg, Herren, har talt. Det skal komme, og jeg vil handle. Jeg vil ikke spare, ikke skåne og ikke angre. De skal dømme deg etter dine veier og handlinger, sier Herren Gud.
10 for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden,
11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Guds Faders ære.
11 Herren har sverget en ed til David, en sannhet han ikke vil snu fra: «En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
11 Jeg, jeg er Herren, og det er ingen frelser ved siden av meg.
12 Jeg har kunngjort, frelst og forkynnet, og det var ingen fremmed blant dere. Dere er mine vitner, sier Herren, og jeg er Gud.
13 Ja, fra dagens begynnelse er jeg han, og ingen kan utfri fra min hånd. Jeg handler, og hvem kan stoppe det?
9 For dette er som Noahs dager for meg; slik jeg sverget at Noahs vannflom ikke lenger skulle dekke jorden, slik har jeg nå sverget at jeg ikke skal rase mot deg eller true deg.
5 Men hvis dere ikke hører disse ordene, har jeg sverget ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli lagt i ruiner.
21 Og dette er min pakt med dem, sier Herren: Min Ånd, som er over deg, og mine ord, som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn eller fra dine etterkommeres munn, fra nå og til evig tid, sier Herren.
45 Fremmede underkaster seg meg, de lyder meg når de hører meg.
26 Derfor hør Herrens ord, hele Juda som bor i Egyptens land: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn ikke lenger skal bli nevnt i noen manns munn i Juda, som sier: 'Så sant Herren lever,' i hele Egypt.
29 Så sverget kongen: "Så sant Herren lever, han som har befridd meg fra all nød,
30 skal jeg gjøre som jeg lovet deg ved Herren, Israels Gud: Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på tronen i mitt sted i dag."
15 Jeg, jeg har talt det, jeg har også kalt ham; jeg har ført ham fram, og han skal lykkes på sin vei.
11 For min skyld, for min skyld vil jeg gjøre det, for hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min ære gir jeg ikke til en annen.
40 For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: 'Så sant jeg lever for evig,'
12 Det er jeg som har laget jorden og skapt menneskene på den. Mine hender har utspent himlene, og hele deres hær har jeg budet.
13 Jeg har vekket ham i rettferdighet, og jeg vil gjøre alle hans veier jevne. Han skal bygge min by og la mine bortførte gå fri, uten betaling eller bestikkelse, sier Herren over hærskarene.
6 Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn, derfor skal de på den dagen vite at det er jeg som sier: Se, her er jeg.
3 Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, i deg skal jeg bli herliggjort.
7 Herren har sverget ved Jakobs stolthet: «Aldri vil jeg glemme noen av deres gjerninger.»
24 Abraham svarte: "Jeg vil sverge."
23 Jeg vil opphøye og hellige meg, og la meg bli kjent for mange folkeslags øyne. Da skal de vite at jeg er Herren.
2 Han som sverget en ed til Herren, og lovet til Jakobs Mektige.
17 Rop og klag, menneskesønn, for det er klart mot mitt folk, mot alle Israels fyrster. De er voksen for sverdet! Derfor skal du slå hendene sammen.
3 De tidligere ting har jeg fortalt helt fra begynnelsen; fra min munn har de gått ut, og jeg har latt dem høre om dem, plutselig har jeg gjort dem, og de fant sted.
27 De ydmyke skal spise og bli mette, de som søker Herren skal prise ham; deres hjerte skal leve for evig.
5 Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre kaller seg med Jakobs navn, og en annen skal skrive på sin hånd: Jeg tilhører Herren, og ta Israels navn.
17 Ingen våpen som smidd mot deg, skal lykkes, og hver tunge som reiser seg mot deg i dom, skal du dømme. Dette er arven til Herrens tjenere, og deres rettferdighet kommer fra meg, sier Herren.
13 Også min hånd grunnla jorden, og min høyre hånd har målt opp himmelen; når jeg kaller på dem, stiller de seg opp sammen.
19 Jeg har ikke talt i det skjulte, i et tykt mørke, og jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: «Søk meg forgjeves.» Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.
2 Herrens Ånd talte ved meg, og hans ord var på min tunge.