Jesaja 48:9
For min navns skyld holder jeg tilbake min vrede, og for min ros beskjærer jeg det for deg, for ikke å utslette deg.
For min navns skyld holder jeg tilbake min vrede, og for min ros beskjærer jeg det for deg, for ikke å utslette deg.
For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, for min pris holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke utsletter deg.
For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, for min æres skyld holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke utrydder deg.
For mitt navns skyld holder jeg min vrede tilbake, og for min æres skyld legger jeg bånd på meg for din skyld, så jeg ikke utrydder deg.
For mitt navns skyld holder jeg tilbake min vrede, og for min æres skyld avstår jeg fra å tilintetgjøre deg.
For min navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ros vil jeg avstå for deg, så jeg ikke utsletter deg.
For min navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min pris vil jeg spare deg, så jeg ikke skal skjære deg av.
For mitt navns skyld vil jeg forlenge min tålmodighet, og for min æres skyld vil jeg avstå fra å ødelegge deg.
For mitt navns skyld vil jeg holde min vrede i tømme, for min æres skyld vil jeg avstå fra å utrydde deg.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min pris vil jeg holde den tilbake for deg, så jeg ikke kutter deg av.
For mitt navns skyld vil jeg holde tilbake min vrede, og for min æres skyld vil jeg nøye meg med å ikke kutte deg av.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min pris vil jeg holde den tilbake for deg, så jeg ikke kutter deg av.
For the sake of My name, I delay My wrath; for My praise, I restrain it for you, so as not to cut you off.
For mitt navns skyld har jeg holdt tilbake min vrede, og for min ros holder jeg den tilbake fra deg, for at jeg ikke skal utrydde deg.
For mit Navns Skyld vil jeg længe forhale min Vrede, og for min Prises Skyld vil jeg afholde mig, dig (tilgode), at jeg skal ikke udrydde dig.
For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ros vil jeg holde igjen for deg, så jeg ikke skjærer deg av.
For my name's sake I will defer my anger, and for my praise I will restrain it for you, that I do not cut you off.
For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ære vil jeg avstå fra deg, så jeg ikke avskjærer deg.
For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, og for min æres skyld holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke skal utrydde deg.
For mitt navns skyld vil jeg holde tilbake min vrede, og for min ære vil jeg avstå for deg, så jeg ikke utrydder deg.
For mitt navns skyld vil jeg sette vekk min vrede, og for min æres skyld vil jeg ikke ødelegge deg.
For my name's{H8034} sake will I defer{H748} mine anger,{H639} and for my praise{H8416} will I refrain{H2413} for thee, that I cut thee not off.{H3772}
For my name's{H8034} sake will I defer{H748}{(H8686)} mine anger{H639}, and for my praise{H8416} will I refrain{H2413}{(H8799)} for thee, that I cut thee not off{H3772}{(H8687)}.
Neuertheles for my names sake, I haue withdrawen my wrath, and for myne honours sake I haue ouersene the, so that I haue not rooted the out.
For my Names sake will I defer my wrath, and for my praise will I refraine it from thee, that I cut thee not off.
Neuerthelesse, for my names sake I wyll withdrawe my wrath, and for my honours sake I will patiently forbeare thee, that I do not roote thee out.
¶ For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
For my name's sake will I defer my anger, and for my praise will I refrain for you, that I not cut you off.
For My name's sake I defer Mine anger, And My praise I restrain for thee, So as not to cut thee off.
For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
Because of my name I will put away my wrath, and for my praise I will keep myself from cutting you off.
For my name's sake will I defer my anger, and for my praise will I refrain for you, that I not cut you off.
For the sake of my reputation I hold back my anger; for the sake of my prestige I restrain myself from destroying you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv; jeg har prøvd deg i lidelsens ovn.
11 For min skyld, for min skyld vil jeg gjøre det, for hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min ære gir jeg ikke til en annen.
9 Men jeg gjorde det for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkene blant hvilke de bodde, og som jeg hadde gjort meg kjent for dem blant da jeg førte dem ut av Egyptens land.
7 Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet skal jeg samle deg.
8 I et øyeblikks harme skjulte jeg ansiktet mitt for deg, men med evig kjærlighet vil jeg vise deg barmhjertighet, sier din gjenløser, Herren.
9 For dette er som Noahs dager for meg; slik jeg sverget at Noahs vannflom ikke lenger skulle dekke jorden, slik har jeg nå sverget at jeg ikke skal rase mot deg eller true deg.
22 Men jeg trakk min hånd tilbake og gjorde det for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkene blant hvilke jeg hadde ført dem ut.
14 Men jeg gjorde det for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkene blant hvilke jeg hadde ført dem ut.
25 Jeg, jeg er den som utsletter dine overtredelser for min skyld, og dine synder skal jeg ikke minnes.
21 Men jeg hadde medfølelse med mitt hellige navn, som Israels hus vanhelliget blant nasjonene som de var kommet til.
22 Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Det er ikke for deres skyld, Israels hus, at jeg handler, men for mitt hellige navns skyld som dere har vanhelliget blant nasjonene som dere kom til.
4 For jakobs, min tjeners skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn, jeg har gitt deg et hedersnavn selv om du ikke kjente meg.
33 da vil jeg straffe deres overtredelser med kjepp og deres misgjerninger med plager.
34 Min miskunn vil jeg ikke ta fra ham, og jeg vil ikke svikte min trofasthet.
8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å gi sin kraft til kjenne.
8 Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, gjøre deg lik Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min medlidenhet er vekket.
9 Jeg vil ikke utføre min brennende vrede, jeg vil ikke igjen ødelegge Efraim, for jeg er Gud og ikke et menneske, den Hellige, midt iblant deg, og jeg vil ikke komme i harme.
11 For ditt navns skyld, Herre, tilgi min skyld, for den er stor.
4 Assyria skal ikke redde oss, vi vil ikke ride på hester. Vi vil ikke lenger si 'vår Gud' til de verkene våre hender har laget, for i deg finner den farløse barmhjertighet.
42 Da skal jeg stille min vrede mot deg, og min sjalusi skal vende seg bort fra deg. Jeg vil være rolig og ikke lenger være harm.
25 Derfor, så sier Herren Gud: Nå vil jeg føre tilbake Jakobs skjebne, og jeg vil ha medlidenhet med hele Israels hus, og jeg vil bry meg om mitt hellige navn.
16 For jeg vil ikke for alltid føre sak eller være vred for alltid; ellers ville ånden svinne bort foran meg, og de liv som jeg har skapt.
17 For hans urens vinning ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk trossig på sitt hjerte.
19 For jeg var redd for vreden og harmen Herren hadde mot dere, til å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg også denne gangen.
11 For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg vil gjøre ende på alle folkene hvor jeg har spredt deg, men deg skal jeg ikke gjøre ende på. Straffe deg vil jeg, men med rettferdighet. Jeg lar deg ikke slippe uskadd.
22 Herren vil ikke forlate sitt folk, for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
44 Dere skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør godt mot dere for mitt navns skyld og ikke etter deres onde veier eller korrupte handlinger, Israels hus, sier Herren Gud.
9 Denne byen skal bli til glede, til pris og ære for meg blant alle jordens nasjoner som hører om alt det gode jeg gjør for dem, og de skal frykte og skjelve for alt det gode og for all den fred jeg gir den.
34 For jeg vil forsvare denne byen for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.'
16 Men jeg har latt deg bli stående for å vise deg min kraft, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.
35 Jeg vil beskytte denne byen og frelse den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.
24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Jeg vil ta meg av mine fiender, og hevne meg på mine motstandere.
4 Siden du er dyrebar i mine øyne, verdifull, og jeg elsker deg, vil jeg gi mennesker i ditt sted, og folkeslag i stedet for ditt liv.
14 La meg være, så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil lage deg til et større og mektigere folk enn de er.'
1 På den dagen skal du si: «Jeg vil takke deg, HERRE, for du var sint på meg, men din vrede vendte seg bort og du trøstet meg.»
38 Likevel var han barmhjertig; han dekket over synd og ødela ikke. Gang på gang holdt han sin vrede tilbake og vekket ikke all sin harme.
8 Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til noen annen, og min pris ikke til utskårne bilder.
10 Nå har jeg i hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans brennende vrede skal vende seg bort fra oss.
18 Derfor vil også jeg handle i vrede. Jeg vil ikke spare eller ha medynk. Selv om de roper høyt til meg med sin stemme, vil jeg ikke høre dem.
14 Jeg vil få dine fiender til å føre deg til et land du ikke kjenner; for en ild er tent i min vrede, den vil brenne mot deg.
21 Vær oppmerksom på ham og adlyd hans røst. Vær ikke opprørsk mot ham, for han skal ikke bære over med deres overtredelser. Mitt navn er i ham.
19 Din ætt ville ha vært som sanden, og dine etterkommere som sandkorn: Ikke ville de bli utryddet, ikke ville deres navn bli utslettet fra mitt åsyn.
1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille før hennes rettferdighet stråler som lyset og hennes frelse som en brennende fakkel.
25 For om en liten stund, min forargelse skal bli avsluttet, og min vrede skal vent mot deres ødeleggelse.
45 For deres skyld vil jeg huske pakten med forfedrene deres, dem jeg førte ut av Egyptens land i nasjonenes påsyn, for å være deres Gud. Jeg er Herren.
10 «La nå min vrede brenne mot dem, så jeg kan utslette dem. Men deg vil jeg gjøre til et stort folk.»
21 Men du, Gud, min Herre, handle med meg for ditt navns skyld, for din godhet er stor; utfri meg.
28 Fordi du raser mot meg, og din hovmodighet har nådd mine ører, skal jeg sette min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper, og jeg skal føre deg tilbake den veien du kom.
9 Men hvis jeg sier: «Jeg vil ikke nevne ham, heller ikke tale i hans navn,» blir det i mitt hjerte som en ild brennende, innestengt i mine bein, og jeg blir trett av å holde det inne, og jeg kan ikke.
9 Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, og over beitemarkene i ørkenen klagesang, for de er brent opp, uten at noen går forbi. Man hører ikke lenger lyden av buskap. Fuglene har flyktet, og dyrene er borte.