Jeremia 48:5
For oppstigningen til Luhit går de gråtende opp, og nedstigningen fra Horonajim høres rop om knust ødeleggelse.
For oppstigningen til Luhit går de gråtende opp, og nedstigningen fra Horonajim høres rop om knust ødeleggelse.
For på oppstigningen til Luhit skal en uavlatelig gråt stige opp; for på nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
For opp bakkene ved Luhit stiger en under gråt; for i nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt ropet om ødeleggelse.
For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.
For ved stigningen til Luhit gråter folk bittert; langs veiene til Horonajim hører de rop om katastrofer.
For på oppstigningen til Luhit går gråt uopphørlig opp; for på nedstigningen til Horonaim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
For i oppstigningen fra Luhith skal det komme kontinuerlig gråt; for i nedstigningen fra Horonaim har fiendene hørt ropene av ødeleggelse.
Folk vandrer opp langs Luchiths bakke med mye gråt, og der de går ned til Horonaim, hører motstanderne et ødeleggende skrik.
For oppstigningen til Luhit ledsages av gråt, ja, på veien ned til Horonaim høres skrikene av ødeleggelse.
For på oppgangen til Luhith skal gråten stige opp, for på nedgangen til Horonaim har fiendene hørt ødeleggelsens rop.
For ved Luhiths oppgang skal det stige opp vedvarende gråt, for når Horonaim synker, hører fiendene et skrik om fortapelse.
For på oppgangen til Luhith skal gråten stige opp, for på nedgangen til Horonaim har fiendene hørt ødeleggelsens rop.
For at the ascent of Luhith, weeping goes with the steps; as they descend to Horonaim, cries of destruction are heard from the enemy.
Gråtende går de opp bakkene til Luhit; på veien ned til Horonaim høres fiendens rop om ødeleggelse.
Thi man gaaer op til Luchiths Opgang med megen Graad, og der, hvor man gaaer ned til Horonaim, høre Modstanderne et Forstyrrelsesskrig.
For in the going up of Luhith continual weeping shall go up; for in the going down of Horonaim the enemies have heard a cry of destruction.
For på veien opp til Luhith skal det være vedvarende gråt; for på veien ned fra Horonaim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
For on the ascent of Luhith they will go up with continual weeping; for on the descent of Horonaim, the enemies have heard a cry of destruction.
For in the going up of Luhith continual weeping shall go up; for in the going down of Horonaim the enemies have heard a cry of destruction.
For ved Luhits oppstigning går de opp med stadig gråt; for ved Horonaims nedstigning har de hørt skriket om ødeleggelse.
På veien opp til Luhit gråter de, oppstigningen skjer med gråt. For på veien ned fra Horonaim har motstanderne hørt ropet om ødeleggelse.
De skal gå oppover Luhiths stigning med vedvarende gråt; for ved Horonajims nedoverbakke har de hørt ropet i nød fra ødeleggelsen.
På Luhits helling vil de gå opp, gråtende hele veien; for på veien ned til Horonaim har ødeleggelsens rop nådd deres ører.
For by the ascent{H4608} of Luhith{H3872} with continual{H1065} weeping{H1065} shall they go up;{H5927} for at the descent{H4174} of Horonaim{H2773} they{H6862} have heard{H8085} the distress of the cry{H6818} of destruction.{H7667}
For in the going up{H4608} of Luhith{H3872} continual{H1065} weeping{H1065} shall go up{H5927}{(H8799)}; for in the going down{H4174} of Horonaim{H2773} the enemies{H6862} have heard{H8085}{(H8804)} a cry{H6818} of destruction{H7667}.
At the goinge vp vnto Luhtih there shall arise a lametacion: and downe towarde Horonaim, there shall be herde a cruell and a deedly crie:
For at the going vp of Luhith, the mourner shall goe vp with weeping: for in the going downe of Horonaim, the enemies haue heard a cry of destruction,
For at the going vp vnto Luith he arose with lamentation and mourning, and downe towarde Horonaim they hearde a cruel and deadly crye:
For in the going up of Luhith continual weeping shall go up; for in the going down of Horonaim the enemies have heard a cry of destruction.
For by the ascent of Luhith with continual weeping shall they go up; for at the descent of Horonaim they have heard the distress of the cry of destruction.
For the ascent of Luhith with weeping, Go up doth weeping, For in the descent of Horonaim Adversaries a cry of desolation have heard.
For by the ascent of Luhith with continual weeping shall they go up; for at the descent of Horonaim they have heard the distress of the cry of destruction.
For by the ascent of Luhith with continual weeping shall they go up; for at the descent of Horonaim they have heard the distress of the cry of destruction.
For by the slope of Luhith they will go up, weeping all the way; for on the way down to Horonaim the cry of destruction has come to their ears.
For by the ascent of Luhith with continual weeping shall they go up; for at the descent of Horonaim they have heard the distress of the cry of destruction.
Indeed they will climb the slopes of Luhith, weeping continually as they go. For on the road down to Horonaim they will hear the cries of distress over the destruction.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for byen er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og inntatt, borgen er skamfull og nedbrutt.
2 Moab har ikke lenger noen ære. I Hesjbon har de lagt planer mot henne: 'Kom, la oss utslette henne som en nasjon.' Også Madmen, du skal bli stille; sverdet følger etter deg.
3 Et rop om nød høres fra Horonajim: Ødeleggelse og stor ruin!
4 Moab er knust; skriket høres fra hennes små.
1 Et utsagn mot Moab. Fordi om natten ble Ar i Moab ødelagt, ble det brakt til taushet. Fordi om natten ble Kir i Moab ødelagt, ble det brakt til ruin.
2 De har gått opp til tempelet og Dibon, til de høye stedene for å gråte. Moab sørger over Nebo og Medeba. På alle deres hoder er det skallethet, hver skjegg er klippet.
3 I gatene deres har de ikledd seg sekkestrie. På takene og i plassene deres sørger alle i dyp klage mens de faller ned i gråt.
4 Heshbon og Elealeh roper, deres stemmer høres helt til Jahaz. Derfor roper Moabs krigere høyt, og deres sjeler er grepet av frykt.
5 Mitt hjerte skriker for Moab; deres flyktninger når Zoar og Seglat, den tredje kua. På veien opp til Luhit går de opp med gråt. På veien til Horonaim vekkes et rop om ødeleggelse.
7 Derfor vil de bære bort det som er igjen, og deres rikdom over pileelvene.
8 For nødropet omringer Moabs grense, og ropet høres helt til Eglaim og til Be'er-Elim.
15 Moab er ødelagt, og hennes byer har blitt inntatt. Hennes beste unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
16 Moabs undergang er nær, og hennes ulykke kommer hastig.
17 Sørg over henne, alle hennes naboer, og alle som kjenner henne ved navn. Si: 'Hvordan er maktens stav og herlighetens septer brutt?'
18 Kom ned fra din herlighet, og sett deg i tørste, du datter Dibon. For ødeleggeren av Moab har kommet opp mot deg og ødelagt dine festninger.
19 Stå ved veikanten og speid, du som bor i Aroer. Spør han som flykter, og hun som unnslipper, si: 'Hva har skjedd?'
20 Moab er gjort til skamme, for hun er brutt ned. Hyl og rop! Forkynn ved Arnon at Moab er ødelagt.
21 Dommen har kommet over landet på sletten—over Holon, Jahas og Mefa'at,
33 Glede og jubel er tatt bort fra de fruktbare marker og fra Moabs land. Jeg har stanset vinpressenes glede. Ingen trampetrinn lyder i det vanlige ropet; nei, det er rop, men ikke glede.
34 Fra Heshbons rop helt til Elealeh, til Jahas har de gitt sin stemme, fra Soar til Horonajim, som en tre år gammel ku. Selv Nimrims vann skal bli til ødeleggelse.
31 Derfor vil jeg jamre over Moab, og over hele Moab vil jeg rope. Over mennene i Kir-Heres vil jeg sukker.
7 Derfor skal Moab klage for Moab, alle skal klage. For rosinkakene fra Kir Hareset skal dere sukke, men det hjelper lite.
8 For Heshbons marker visner, Sibmas vinranker. Folkenes herrer har slått dens beste grener, de nådde Jazer, vandret ut i ørkenen. Skuddene dens ble utbredt og krysset sjøen.
38 På alle Moabs tak og i gatene er det bare klage, for jeg har knust Moab som et ubehagelig kar, sier Herren.
39 Hvordan er hun knust! De hyler. Hvordan har Moab snudd ryggen i skam! Og Moab har blitt til latter og frykt for alle omkring.
40 For så sier Herren: Se, som en ørn skal han fly, og bre sine vinger over Moab.
41 Byene blir tatt, og festningene er inntatt. På den dagen skal Moabs mektige menns hjerter være som en kvinne i fødselsveer.
42 Og Moab skal opphøre som en nasjon, fordi han gjorde seg stor mot Herren.
36 Derfor sørger mitt hjerte som fløyter over Moab; også mitt hjerte sørger over mennene i Kir-Heres som fløyter, fordi rikdommen de hadde samlet har gått fortapt.
8 Ødeleggelsen skal komme over hver by, og ingen by skal unnslippe. Dalen skal gå til grunne, og sletten skal legges øde, som Herren har sagt.
9 Gi Moab vinger, for hun skal flykte. Hennes byer skal bli ødelagt uten noen som bor i dem.
45 I Heshbons skygge har flyktninger stoppet uten styrke, for en ild har gått ut fra Heshbon, en flamme fra Sihons midte, og den har fortært Moabs sider og hodene til stridsmennene.
46 Ve deg, Moab! Kamos' folk er ødelagt. Dine sønner er ført i fangenskap, og dine døtre i fangenskapslenker.
47 Men i de siste dager vil jeg bringe Moabs fangenskap tilbake, sier Herren. Slik ender Moabs dom.
11 Derfor klager mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir Hareset.
10 Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg legge øde, uten innbyggere.
2 Juda sørger, og portene deres er svake, de er i sorg på jorden, og ropet fra Jerusalem har steget opp.
23 over Kirjatajim, Bet-Gamul og Bet-Meon,
24 over Qerijot, Bosra og alle byene i Moabs land, de fjerne og de nær.
25 Moabs horn er avskåret og hans arm er brutt, sier Herren.
20 Gå opp til Libanon og rop, og la din stemme høres i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
3 Gå i sorg, Hesjbon, for Aj er ødelagt. Rop, dere døtre i Rabba! Ta på dere sekk og klag! Løp fram og tilbake blant murene, for deres konge går i fangenskap, hans prester og fyrster sammen.
54 En rop om klage kommer fra Babel og et stort sammenbrudd fra kaldeernes land.
18 For det høres klage fra Sion: Hvordan er vi ødelagt, vi er så skamfulle! Vi har forlatt landet, for de har kastet oss ut av våre boliger.
2 Som en flyktig fugl, som en kastet ut rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: I alle torg skal det være klagesang, og i alle gater skal de si: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg, og klagesang over dem som kan sørgesang.
8 Jeg har hørt Moabs hån og Ammon-folkets spotting, hvordan de hånet mitt folk og utvidet sitt område.
16 For dette gråter jeg, mine øyne renner over med vann. For en trøster, en som kan gjenopprette min sølv, er langt fra meg; mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
6 Flykt, redde deres liv, og vær som en busk i ørkenen.
5 For dette er en dag med tumult, tråkk og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i synets dal, med murbrudd og rop mot fjellet.