Jona 2:10
Men jeg vil ofre til deg med takkens røst; det jeg har lovet, vil jeg innfri. Frelsen er fra HERREN.
Men jeg vil ofre til deg med takkens røst; det jeg har lovet, vil jeg innfri. Frelsen er fra HERREN.
Da talte HERREN til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.
Men jeg vil ofre til deg med takkesang. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren.
Men jeg vil ofre til deg med takkesang; det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren.
Men jeg vil ofre til deg med takksigelse; det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren!
Og Herren talte til fisken, og den spydde Jonas ut på det tørre land.
Og Herren talte til fisken, og den spydde ut Jonah på land.
Men jeg, med takkens røst vil jeg ofre til deg, jeg vil oppfylle det jeg har lovet. Frelsen hører Herren til.
Men jeg vil ofre til Deg med lovprisningens røst. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen er fra Herren."
Og Herren talte til fisken, og den kastet Jona opp på tørt land.
Og Herren talte til fisken, og den spyttet ut Jonah på det tørre land.
Og Herren talte til fisken, og den kastet Jona opp på tørt land.
But I, with shouts of thanksgiving, will sacrifice to You. What I have vowed I will fulfill. Salvation comes from the LORD.
Men jeg vil ofre til deg med takksigelses røst. Det jeg har lovet, vil jeg fullbyrde. Frelse tilhører Herren.
Men jeg, jeg vil med Taksigelses Røst offre til dig, jeg vil betale det, jeg haver lovet; Salighed (hører) Herren til.
And the LORD spake unto the fish, and it vomited out ah upon the dry land.
Og Herren talte til fisken, og den spydde meg ut på tørt land.
And the LORD spoke to the fish, and it vomited Jonah onto the dry land.
And the LORD spake unto the fish, and it vomited out Jonah upon the dry land.
Herren talte til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.
Og Herren bød fisken, og den spydde Jonas opp på tørt land.
Og Herren talte til fisken, og den spydde Jona ut på tørt land.
Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens stemme; jeg vil oppfylle mine løfter. Frelsen tilhører Herren.
And Jehovah{H3068} spake{H559} unto the fish,{H1709} and it vomited out{H6958} Jonah{H3124} upon the dry{H3004} land.
And the LORD{H3068} spake{H559}{(H8799)} unto the fish{H1709}, and it vomited out{H6958}{(H8686)} Jonah{H3124} upon the dry{H3004} land.
And the LORde spake vn to the fish: and it cast out Ionas agayne vppon ye drie lande.
And ye LORDE spake vnto ye fysh, and it cast out Ionas agayne vpon the drye londe.
And the Lorde spake vnto the fish, and it cast out Ionah vpon the dry lande.
And the Lorde spake vnto the fisshe, and it cast out Ionas vpon the drye lande.
¶ And the LORD spake unto the fish, and it vomited out Jonah upon the dry [land].
Yahweh spoke to the fish, and it vomited out Jonah on the dry land.
And Jehovah saith to the fish, and it vomiteth out Jonah on the dry land.
And Jehovah spake unto the fish, and it vomited out Jonah upon the dry land.
And Jehovah spake unto the fish, and it vomited out Jonah upon the dry land.
But I will make an offering to you with the voice of praise; I will give effect to my oaths. Salvation is the Lord's.
Yahweh spoke to the fish, and it vomited out Jonah on the dry land.
Then the LORD commanded the fish and it disgorged Jonah on dry land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 HERREN sørget for en stor fisk som skulle sluke Jonas, og Jonas var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
2 Jonas ba til HERREN, sin Gud, fra fiskens mage.
3 Han sa: "Jeg ropte til HERREN i min nød, og han svarte meg; fra dypet av dødsriket ropte jeg om hjelp, og du hørte min stemme.
4 Du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omkranset meg; alle dine brenninger og dine bølger rullet over meg.
11 De spurte ham: «Hva skal vi gjøre med deg så havet blir rolig igjen?» For havet ble bare mer og mer opprørt.
12 Han svarte dem: «Ta meg og kast meg i havet, så blir det rolig for dere. For jeg vet at det er min skyld denne store stormen har kommet over dere.»
13 Men mennene rodde med all kraft for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble stadig mer og mer opprørt mot dem.
14 Da ropte de til Herren og sa: «Å, Herre, la oss ikke gå under på grunn av denne manns liv, legg ikke uskyldig blod på oss. For du, Herre, har gjort som du ville.»
15 Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
16 Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren, og de ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
9 De som holder fast ved tomhet og løgn, de forlater sin trofasthet.
1 Og Herrens ord kom til Jona for andre gang og sa:
2 Reis deg, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg gir deg.
3 Så reiste Jona og gikk til Ninive som Herren hadde sagt. Og Ninive var en veldig stor by, tre dagsreiser stor.
4 Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise inn, og han ropte: «Om førti dager vil Ninive bli omvendt.»
1 Og Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:
2 Stå opp og dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har steget opp til meg.
3 Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærhet. Han dro ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å dra med dem til Tarsis bort fra Herrens nærhet.
4 Men Herren kastet en sterk vind over havet, og det ble en voldsom storm, slik at skipet holdt på å bli knust.
5 Da ble sjømennene redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i sjøen for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler, lagt seg ned og sovnet tungt.
6 Kapteinen kom til ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.»
7 Da sa de til hverandre: «Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken.» Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
8 Da spurte de ham: «Fortell oss hvem som er skyld i denne ulykken vi er i. Hva er ditt yrke, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og av hvilket folk er du?»
1 Dette var meget ondt for Jona, og han ble meget sint.
2 Jona ba til Herren og sa: 'Å Herre, var ikke dette det jeg sa mens jeg ennå var hjemme? Derfor flyktet jeg til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og du angrer på det onde.'
4 Men Herren sa: 'Har du noe å være sint for?'
5 Så gikk Jona ut av byen og satte seg øst for byen. Der laget han seg en hytte, og han satte seg i skyggen under den, for å se hva som skulle hende med byen.
6 Og Herren Gud lot en ricinusplante vokse opp over Jona for å gi skygge til hodet hans og frigjøre ham fra hans ubehag. Jona gledet seg stort over planten.
7 Men da morgenen grydde neste dag, sendte Gud en orm som stakk planten, så den visnet.
8 Når solen steg opp, sendte Gud en brennende østavind, og solen slo på Jonas hode, så han kjente seg fortapt. Han ønsket å dø og sa: 'Det er bedre for meg å dø enn å leve.'
9 Da sa Gud til Jona: 'Har du noe å være sint for på grunn av planten?' Og han svarte: 'Ja, jeg har rett til å være sint til døden.'
10 Herren sa: 'Du har medlidenhet med planten, som du ikke har arbeidet med eller fått til å vokse, den som ble til på en natt og forsvant på en natt.'
40 For som Jonas var tre dager og tre netter i den store fiskens mage, skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.
8 Eller tal til jorden, den vil lære deg, og fisken i havet vil fortelle deg.
16 Da ble havets bunnsett synlige, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, av pustens kraft fra hans nesebor.
17 Han rakte ut fra det høye og grep meg, dro meg opp fra de store vannene.
4 Da han sluttet å tale, sa han til Simon: "Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst!"
15 Han slugte rikdom, men må spy det ut; Gud vil drive det ut av hans mage.
10 Du blåste med din ånde, og havet dekket dem. De sank som bly i det mektige vannet.
25 Han gjenopprettet Israels grenser fra der til innløpet av Hamat til Ørkenhavet, i samsvar med Herrens, Israels Guds ord, som han hadde talt gjennom sin tjener, profeten Jona, sønn av Amittai, fra Gat-Hefer.
4 Jeg vil sette kroker i dine kjever og få fiskene i dine elver til å klamre seg til dine skjell. Jeg vil dra deg opp fra elvene, sammen med alle fiskene som klamrer seg til dine skjell.
10 Men alt som ikke har finner og skjell, skal dere ikke spise; det er urent for dere.
10 Men alt som ikke har finner og skjell, i havene og i elvene, av alt som vrimler i vannet og av alle levende skapninger som er i vannet, det er en styggedom for dere.
15 Gud talte til Noah og sa:
16 Da ble havets kanaler synlige, og verdens grunnvoller ble blottlagt, ved din trussel, Herre, ved pusten fra din nesebor.
26 Der seiler skipene, og Leviatan, som du formet for å leke i havet.
6 Da de gjorde dette, fanget de en stor mengde fisk, så garnene holdt på å revne.
17 talte Herren til meg og sa:
10 Jesus sa til dem: 'Bring hit noe av de fiskene dere nettopp har fått.'