Dommernes bok 9:8
En gang gikk trærne ut for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: 'Bli vår konge!'
En gang gikk trærne ut for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: 'Bli vår konge!'
En gang gikk trærne ut for å salve seg en konge over seg. De sa til oliventreet: Hersk du over oss.
Trærne dro ut for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: Kom, bli konge over oss!»
En gang gikk trærne av sted for å salve seg en konge over seg. De sa til oliventreet: «Hersk over oss!»
Trærne gikk en gang for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: 'Bli vår konge.'
Trærne gikk ut for å salve en konge over seg, og de sa til oliventre: 'Hersk over oss.'
Trærne gikk en gang for å salve en konge over seg, og de sa til oliventreet: Regjer over oss.
En gang ville trærne salve en konge over seg, og de sa til oliventreet: «Vær vår konge.»
Trærne dro ut for å salve seg en konge. De sa til oliventreet: 'Vær du konge over oss.'
En gang dro trærne ut for å salve en konge over seg, og de sa til oljetreet: Vær konge over oss.
På et vis sendte trærne ut bud for å salve en konge over seg, og de sa til oliventre: «Hersk over oss!»
En gang dro trærne ut for å salve en konge over seg, og de sa til oljetreet: Vær konge over oss.
The trees once went out to anoint a king over themselves. They said to the olive tree, 'Reign over us.'
En gang gikk trærne for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: 'Bli konge over oss!'
Træerne gik engang hen for at salve en Konge over sig, og de sagde til Olietræet: Regjer over os.
The trees went forth on a time to anoint a king over them; and they said unto the olive tree, Reign thou over us.
Trærne gikk en gang for å salve en konge over seg, og de sa til oliventreet: Bli konge over oss.
The trees once went forth to anoint a king over them; and they said to the olive tree, Reign over us.
The trees went forth on a time to anoint a king over them; and they said unto the olive tree, Reign thou over us.
En gang dro trærne ut for å salve en konge over seg, og de sa til oliventreet: «Hersk over oss!»
Trærne gikk ut for å salve en konge over seg, og de sa til oliventreet: 'Rik over oss.'
Trærne gikk engang ut for å salve en konge over seg, og de sa til oliventreet: 'Regjer over oss.'
En dag gikk trærne ut for å salve en konge over seg; de sa til oliventreet: Være konge over oss.
The trees went forth on a time to anoint a king over them; and they said unto the olive-tree, Reign thou over us.
The trees wente to anointe a kinde ouer them, and sayde vnto the Olyue tre: Be thou oure kynge.
The trees went foorth to anoynt a King ouer them, and sayde vnto the oliue tree, Reigne thou ouer vs.
The trees went foorth to annoynt a kyng ouer them, and sayde vnto the Olyue tree: Raigne thou ouer vs.
The trees went forth [on a time] to anoint a king over them; and they said unto the olive tree, Reign thou over us.
The trees went forth on a time to anoint a king over them; and they said to the olive tree, Reign you over us.
`The trees have diligently gone to anoint over them a king, and they say to the olive, Reign thou over us.
The trees went forth on a time to anoint a king over them; and they said unto the olive-tree, Reign thou over us.
The trees went forth on a time to anoint a king over them; and they said unto the olive-tree, Reign thou over us.
One day the trees went out to make a king for themselves; and they said to the olive-tree, Be king over us.
The trees went forth on a time to anoint a king over them; and they said to the olive tree, 'Reign over us.'
“The trees were determined to go out and choose a king for themselves. They said to the olive tree,‘Be our king!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Men oliventreet svarte dem: 'Skulle jeg gi avkall på min olje, som ærer både Gud og mennesker, og så stå og sveve over trærne?'
10Da sa trærne til fikentreet: 'Kom du og bli vår konge!'
11Men fikentreet svarte dem: 'Skulle jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt og så stå og sveve over trærne?'
12Så sa trærne til vintreet: 'Kom du og bli vår konge!'
13Men vintreet svarte dem: 'Skulle jeg gi avkall på min vin, som gleder Gud og mennesker, og så stå og sveve over trærne?'
14Da sa alle trærne til tornebusken: 'Kom du og bli vår konge!'
15Og tornebusken sa til trærne: 'Hvis dere i sannhet vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly under min skygge. Hvis ikke, må ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer!'
16Nå, hvis dere har handlet i sannhet og oppriktighet da dere gjorde Abimelek til konge, og hvis dere har gjort vel både mot Jerubba'al og hans hus og har behandlet ham som han fortjente,
6Da samlet borgerne i Sikem og hele Milos hus seg og gjorde Abimelek til konge ved eiken som står i Sikem.
7Da Jotam fikk høre dette, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet og ropte ut med høy røst: 'Hør på meg, borgere av Sikem, så Gud vil høre på dere!'
16Herren kalte deg, et friskt oliventre, vakkert med deilige frukter; ved lyden av en stor storm har han satt fyr på det, og grenene dine er brutt.
40Du skal ha oliventrær i hele ditt land, men ikke salve deg med oljen, for olivene dine vil falle av.
5Derfor ble dens høyde større enn alle feltets trær, og dens grener ble mange og lange på grunn av det rikelige vannet som strømmet til.
6I dens grener laget alle himmelens fugler rede, og under dens grener fødte alle dyrene på marken ungene sine, og i dens skygge bodde mange folkeslag.
7Den var vakker i sin storhet med sine lange grener, for dens røtter strakte seg til mye vann.
8Sedertrær i Guds hage kunne ikke skjule den, sypresser var ikke lik dens grener, og platantrærne var ikke som dens skudd. Ingen trær i Guds hage kunne sammenlignes med dens prakt.
9Jeg gjorde den vakker med sine mange grener, og alle Edens trær som var i Guds hage, misunte den.
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som Libanon.
10Du ryddet plass for den, den slo rot og fylte landet.
11Bergene ble dekket av dens skygge, og dens grener som Guds seder.
9Men nå skal du høre på deres røst. Bare advar dem alvorlig, og fortell dem rettighetene som en konge vil ha over dem."
8Selv sypresser gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: 'Siden du falt, kommer ingen hogger opp mot oss.'
28Over oliventrærne og morbærfiknene som var i lavlandet, var Ba'al Hanan fra Geder; over oljelagrene var Joasj.
11Den hadde sterke stenger til herskerstaver, vokste høyt over tykke grener, og dens stolthet var synlig på grunn av dens rikdom på kvister.
11Han ropte høyt og sa: «Hogg ned treet og kutt av greinene, riv av løvet og spred frukten. Dyrene la det være og fuglene forlate greinene!
12Men la roten og stammen bli igjen i jorden, bundet med jern og bronse, blant gresset på marken. La det bli vått av himmelens dugg, og la det dele sin del med dyrene blant markens planter!
16Herrens trær får rikelig drikke, Libanons sedertrær som han plantet.
5De sa til ham: "Se, du er gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier. Gi oss derfor en konge til å dømme oss, som alle de andre folkene har."
6Men Samuel syntes det var ondt da de sa: "Gi oss en konge til å dømme oss." Samuel bad til Herren.
7Og Herren sa til Samuel: "Lytt til folket i alt de sier til deg, for det er ikke deg de har forkastet, men meg, fra å være konge over dem."
24Da skal alle markens trær vite at jeg, Herren, har bøyd det høye treet og hevet opp det lave treet, tørket ut det friske treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg har gjort det.
14Dette skjedde for at ingen andre trær som vokser ved vann, skulle bli så høye og strekke sine topper opp mellom de tette grenene. Ingen som drikker av det store vannet, skal stå i deres høyde. De er alle gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskebarna, sammen med dem som går ned i graven.
14Etter avgjørelsen fra vokterne er saken, og ifølge de helliges ord er det krevd, for at de levende skal vite at den Høyeste hersker i menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil og setter den laveste blant menneskene over det.
33Da skal skogens trær rope av glede for Herrens ansikt, for han kommer for å dømme jorden.
21Dette er tydningen, konge, og dette er avgjørelsen som er kommet fra den Høyeste over min herre kongen.
5Så tok han av spermens etterkommere og satte det i en fruktbar mark, ved mange vann, og plantet det som et piletre.
6Det vokste opp og ble en svaktvoksende vinranke, lav av vekst, som vendte sine grener mot ørnen, men hadde sine røtter under seg. Den ble til en vinranke som skjøt skudd og spredte sine greiner.
8Om røttene eldes i jorden og stammen dør i støvet,
48Abimelek gikk opp til Salmons fjell, han og hele folket som var med ham. Abimelek tok en øks i hånden, hogg av en grein fra et tre, løftet den opp og la den på skulderen. Så sa han til folket som var med ham: 'Det dere ser at jeg gjør, gjør det samme dere også, og skynd dere!'
19Jeg setter sedertre i ørkenen, akasie og myrte og oliventrær. Jeg planter sypress på steppene, elmtre og gran sammen,
22Herren sa til Samuel: "Lytt til dem og sett en konge over dem." Så sa Samuel til Israels menn: "Dra hver av dere til deres by."
15De skulle kunngjøre dette og spre budskapet i alle byene sine og i Jerusalem, og si: «Gå ut i fjellene, hent grener av oliventrær, ville oliventrær, myrter, palmer og av løvrike trær for å lage løvhytter, slik det er skrevet.»
14Han hugger sig sedertrær, tar en sypress eller en eik og lar den bli sterk blant trærne i skogen. Han planter en furu, og regnet gjør den stor.
2Klag, dere sypresser, for sederen er falt, de mektige er ødelagt. Klag, dere eiker fra Basan, for den ugjennomtrengelige skogen er felt.
4Så gikk han med dem. Da de kom til Jordan, begynte de å felle trær.
19Men folket nektet å høre på Samuel og sa: "Nei, vi vil ha en konge over oss.
3To oliventrær står ved siden av den, ett på høyre side av skålen og ett på venstre side.
2Menneskesønn, hva er vintreet fremfor alle andre trær, grenen som er blant skogens trær?
10Hvor er nå din konge som kan frelse deg i alle dine byer? Dine dommere av hvem du sa: «Gi meg en konge og fyrster».
29For de skal bli beskjemmet over de terebinter dere hadde lyst til, og bli vanæret over hagene dere hadde valgt.