Romerbrevet 11:15

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

For hvis deres forkastelse er forsoning for verden, hva vil da deres antagelse være, om ikke liv av døde?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 37:1-9 : 1 Herrens hånd kom over meg, og han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg ned midt i en dal som var full av ben. 2 Han førte meg rundt omkring dem, og se, de var mange i dalen, og se, de var svært tørre. 3 Han sa til meg: "Menneskesønn, kan disse benene få liv igjen?" Jeg svarte: "Herre Gud, du vet det." 4 Han sa til meg: "Profeter over disse ben, og si til dem: Tørre ben, hør Herrens ord. 5 Så sier Herren Gud til disse ben: Se, jeg lar det komme ånd i dere, og dere skal bli levende. 6 Jeg skal legge sener på dere og la kjøtt vokse fram på dere og dekke dere med hud. Jeg lar ånd komme i dere, så dere blir levende, og dere skal innse at jeg er Herren. 7 Jeg profeterte slik jeg hadde fått befaling om, og mens jeg profeterte, hørtes det en lyd, og se, en rasling, og benene nærmet seg, ben mot ben. 8 Jeg så, og se, sener og kjøtt kom over dem, og hud dekket dem, men det var ikke ånd i dem. 9 Da sa han til meg: "Profeter til ånden! Profeter, menneskesønn, og si til ånden: Så sier Herren Gud: Kom, du ånd, fra de fire vinder, og blås på disse drepte, så de blir levende." 10 Jeg profeterte slik han hadde befalt meg, og ånden kom i dem, og de ble levende og reiste seg på føttene, en stor, meget stor hær. 11 Så sa han til meg: "Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: 'Våre ben er tørket opp, vårt håp er gått tapt; vi er avskåret.'" 12 Derfor, profeter og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, folkene mine, jeg åpner gravene deres og fører dere opp fra gravene, og jeg bringer dere til Israels land. 13 Dere skal innse at jeg er Herren når jeg åpner gravene deres og fører dere opp fra gravene, folkene mine. 14 Jeg vil legge min ånd i dere, så dere blir levende, og jeg vil la dere bo i deres eget land. Da skal dere innse at jeg, Herren, har talt, og at jeg har gjort det, sier Herren.
  • Dan 9:24 : 24 Sytti uker er fastsatt for ditt folk og din hellige by for å avslutte overtredelsen, forsegle synd, gjøre bot for misgjerning og bringe evig rettferdighet, forsegle synet og profeten, og salve det aller helligste.
  • Luk 15:24 : 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å feire.
  • Luk 15:32 : 32 Men det var riktig å være glad og feire, for denne din bror var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er blitt funnet.
  • Rom 5:10-11 : 10 For dersom vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død mens vi var fiender, hvor mye mer skal vi ikke bli frelst ved hans liv, når vi er forlikt! 11 Ja, ikke bare det, men vi roser oss også av Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi nå har fått forlikelsen.
  • Rom 11:1-2 : 1 Jeg spør altså: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme. 2 Gud har ikke forkastet sitt folk som han hadde forut kjent. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han talte til Gud mot Israel?
  • Rom 11:11-12 : 11 Jeg spør da: Har de snublet for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, for å gjøre dem nidkjære. 12 Men hvis deres fall er verdens rikdom, og deres tap hedningenes rikdom, hvor mye mer vil ikke deres fylde være?
  • 2 Kor 5:18-20 : 18 Og alt dette er av Gud, som forsonet oss med seg selv ved Jesus Kristus, og ga oss forsoningens tjeneste. 19 Det vil si, at Gud i Kristus forsonet verden med seg selv, uten å tilregne menneskene deres misgjerninger. Og han betrodde oss ordet om forsoningen. 20 Vi er altså ambassadører for Kristus, som om Gud selv formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forlike med Gud.
  • Ef 1:10 : 10 med en hensikt om en administrasjon av tidens fylde: å samle alt sammen i Kristus, både det som er i himlene og det som er på jorden, i ham:
  • Kol 1:20-21 : 20 og ved ham forlike alt med seg selv, idet han stiftet fred ved blodet fra hans kors, ja, ved ham, enten de er på jorden eller i himlene. 21 Dere som en gang var fremmede og fiender med tanker og onde gjerninger, har han nå forlikt,
  • Åp 11:11 : 11 Men etter tre og en halv dag gikk livets Ånd fra Gud inn i dem, og de reiste seg på sine føtter, og stor frykt falt over dem som så dem.
  • Åp 20:4-6 : 4 Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og dommen ble gitt dem. Og sjelene til dem som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrd og for Guds ord, og som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og ikke hadde mottatt merket på deres panne eller på deres hånd, de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år. 5 Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var omme. Dette er den første oppstandelsen. 6 Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den andre død ingen makt, men de skal være prester for Gud og Kristus og herske med ham i tusen år.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    11Jeg spør da: Har de snublet for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, for å gjøre dem nidkjære.

    12Men hvis deres fall er verdens rikdom, og deres tap hedningenes rikdom, hvor mye mer vil ikke deres fylde være?

    13Til dere hedninger sier jeg: Så sant jeg er apostel for hedningene, priser jeg min tjeneste,

    14for om jeg på noen måte kunne gjøre mine egne kjødelige slektninger nidkjære, og frelse noen av dem.

  • 77%

    16Er førstegrøden hellig, så er også deigen hellig. Og er roten hellig, så er grenene det også.

    17Men hvis noen av grenene ble brukket av, og du som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem, og er blitt meddelaktig i roten og sevjen av oljetreet,

    18så rop ikke av glede overfor grenene. Men hvis du roper, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.

    19Da vil du si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.

    20Godt! På grunn av vantro ble de brukket av, men du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!

    21Hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, skal han heller ikke spare deg.

    22Se da hvor Guds godhet og strenghet er: strenghet mot dem som falt, men Guds godhet mot deg, så lenge du blir i hans godhet. Ellers skal du også bli avskåret.

    23Men også de, hvis de ikke fortsetter i vantro, skal bli podet inn igjen. For Gud er mektig til å pode dem inn igjen.

    24For dersom du ble skåret av det som av naturen er en vill oljekvist, og mot naturen ble podet inn i et edelt oljetre, hvor mye mer vil da disse, som er naturlige grener, bli podet tilbake i sitt eget oljetre?

    25For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet, for at dere ikke skal anse dere selv for vise: at forherdelse delvis har kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.

    26Og så skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: «Fra Sion skal befrieren komme, han skal vende gudløsheten bort fra Jakob.

    27Og dette skal være min pakt med dem når jeg tar bort deres synder.»

    28Etter evangeliet er de fiender for deres skyld, men etter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld.

    29For Guds nådegaver og kall er uten anger.

    30For som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått miskunn ved disses ulydighet,

    31således har også de nå vært ulydige, for at de også skal få miskunn ved den miskunn dere har fått.

    32For Gud har innesluttet alle i ulydighet for at han kunne miskunne seg over alle.

  • 71%

    1Jeg spør altså: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.

    2Gud har ikke forkastet sitt folk som han hadde forut kjent. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han talte til Gud mot Israel?

  • 70%

    5Således er det også i den nåværende tid blitt en rest etter nådens utvelgelse.

    6Men dersom det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde; ellers skulle gjerningen ikke lenger være gjerning.

    7Hva da? Det Israel søker, har det ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det. De andre ble forherdet,

    8slik det står skrevet: Gud ga dem en ånd av dyp søvn, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, inntil denne dag.

  • 7Derfor, ta imot hverandre, slik som Kristus har tatt imot dere til Guds ære.

  • 68%

    10For dersom vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død mens vi var fiender, hvor mye mer skal vi ikke bli frelst ved hans liv, når vi er forlikt!

    11Ja, ikke bare det, men vi roser oss også av Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi nå har fått forlikelsen.

  • 6Hvis noen ikke blir i meg, blir han kastet utenfor som en gren og tørker. De samler dem og kaster dem på ilden, og de brenner.

  • 66%

    11Enten det nå er jeg eller de, så forkynner vi dette, og slik kom dere til tro.

    12Men hvis Kristus forkynnes som oppreist fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke finnes oppstandelse fra de døde?

  • 29Hva vil da de gjøre som lar seg døpe for de døde? Hvis de døde ikke oppstår i det hele tatt, hvorfor lar de seg da døpe for dem?

  • 16For hvis de døde ikke oppstår, da er heller ikke Kristus oppreist.

  • 18Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud, og sa: Så har Gud også til hedningene gitt omvendelse til liv.

  • 35Men noen vil si: «Hvordan oppstår de døde? Og med hva slags legeme kommer de?»

  • 16som hindrer oss i å tale til hedningene for at de kan bli frelst; så fullfører de alltid sine synder. Men Guds vrede har kommet over dem til det ytterste.

  • 11Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu Kristi nåde, på samme måte som de også.»

  • 11Hvis vi har sådd de åndelige gaver blant dere, er det da for mye å høste av deres materielle gaver?

  • 22For slik alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.

  • 19Det vil si, at Gud i Kristus forsonet verden med seg selv, uten å tilregne menneskene deres misgjerninger. Og han betrodde oss ordet om forsoningen.

  • 9Og at hedningene for sin barmhjertighets skyld skal herliggjøre Gud, som det står skrevet: 'Derfor vil jeg bekjenne deg blant hedningene, og jeg vil lovsynge ditt navn.'

  • 11hvis jeg på noen måte kan nå frem til oppstandelsen fra de døde.

  • 17slik at resten av menneskene kan søke Herren, alle folkene som jeg har kalt ved mitt navn, sier Herren, som gjør dette:'

  • 27Men Jesaja roper angående Israel: 'Om antallet av Israels barn er som havets sand, skal bare en rest bli frelst.'

  • 11Og hvis Ånden fra ham som oppreiste Jesus fra de døde bor i dere, skal han som reiste opp Kristus fra de døde, også gi liv til deres dødelige kropper ved sin Ånd som bor i dere.

  • 30Hva skal vi da si? Hedningene, som ikke søkte rettferdighet, har fått rettferdighet, rettferdighet av tro.

  • 15Men med nåden er det ikke som med fallet. For om de mange døde ved den enes fall, så er mye mer Guds nåde og gaven i nåde, som ble gitt ved det ene mennesket Jesus Kristus, langt rikere overstrømmende for de mange.

  • 18Se på Israel etter kjødet: De som spiser ofrene, har de ikke samfunn med alteret?