1 Kongebok 2:33
Deres blod skal således komme tilbake over Joabs hode og over hans ætt for alltid, men over David, hans ætt, hans hus og hans trone skal Herren gi evig fred.
Deres blod skal således komme tilbake over Joabs hode og over hans ætt for alltid, men over David, hans ætt, hans hus og hans trone skal Herren gi evig fred.
Deres blod skal derfor komme tilbake over Joabs hode og over hans etterkommers hode for alltid. Men over David og over hans etterkommere og over hans hus og over hans trone skal det være fred fra Herren for alltid.
Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og på hans etterkommers hode til evig tid. Men for David og hans etterkommere, hans hus og hans trone, skal det være fred fra Herren til evig tid.»
«Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og på hodet til hans etterkommere for alltid. Men for David og hans etterkommere, hans hus og hans trone, skal det være fred fra Herren til evig tid.»
Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og hans etterkommeres hoder for alltid. Men for David og hans etterkommere, hans hus og hans trone, skal Herrens fred være til evig tid.
Så skal deres blod komme tilbake på Joabs hode og på hans etterkommere for alltid; men for David, for hans etterkommere, for hans hus og for hans trone skal det være fred fra Herren for evig.
Deres blod skal derfor vende tilbake over Joabs hode, og over hodet til hans avkom for alltid; men over David, og over hans avkom, og over hans hus, og over hans trone, skal det for alltid være fred fra Herren.
Måtte deres blod komme tilbake på Joabs og hans ætters hoder for alltid, men for David og hans ætt og hans hus og hans trone skal det være fred fra Herren for alltid.
Deres blod skal for alltid komme tilbake på Joabs og hans etterkommeres hode, mens Herren gir evig fred over David, hans etterkommere, hans hus og hans trone.
Derfor skal deres blod komme tilbake på Joabs hode, og på hans etterkommers hode for alltid: men på David, og på hans etterkommere, og på hans hus, og på hans trone, skal det være fred for alltid fra Herren.
Derfor skal deres blod komme tilbake på Joabs hode, og på hans etterkommers hode for alltid: men på David, og på hans etterkommere, og på hans hus, og på hans trone, skal det være fred for alltid fra Herren.
Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og på hans slekt for alltid. Men for David, hans etterkommere, hans hus og hans trone skal det være fred fra Herren for alltid.
Their blood will come back on the head of Joab and his descendants forever, but there will be peace from the LORD forever for David, his descendants, his house, and his throne.
Deres blod skal komme over Joabs hode og hans etterkommere for alltid. Men over David, hans etterkommere, hans hus og hans trone skal det være fred fra Herren til evig tid.»
at deres Blod skal komme tilbage paa Joabs Hoved og paa hans Sæds Hoved i Evighed; men David og hans Sæd og hans Huus og hans Throne skal have Fred af Herren indtil evig (Tid).
Their blood shall therefore return upon the head of Joab, and upon the head of his seed for ever: but upon David, and upon his seed, and upon his house, and upon his throne, shall there be peace for ever from the LORD.
Deres blod skal derfor komme tilbake over Joabs hode, og over hans etterkommere for alltid; men over David og hans etterkommere og hans hus og hans trone skal det være fred fra Herren for alltid.
Their blood shall return upon the head of Joab and upon the head of his descendants forever; but upon David, and his descendants, and upon his house, and upon his throne, there shall be peace forever from the Lord.
Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og på hans slekt for alltid; men til David, hans slekt, hans hus og hans trone skal det være fred for alltid fra Herren.
Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og hans etterkommere for alltid, men for David, hans etterkommere, hus og kongedømmet, skal Herren gi fred i all evighet."
Så skal deres blod komme over Joabs hode og over hans etterslekt for alltid; men for David, hans slekt, hans hus, og hans trone, skal det være fred fra Herren for alltid.
Så deres blod vil hvile over Joabs hode og hans etterkommere for alltid. Men for David, hans etterkommere, huset og hans trone, vil det være evig fred fra Herren.
their bloude maye be recompensed vpo ye heade of Ioab and of his sede for euer: but Dauid and his sede, his house and his seate haue peace for euermore of the LORDE.
Their blood shall therefore returne vpon the head of Ioab, and on the head of his seede for euer: but vpon Dauid, and vpon his seede, and vpon his house, and vpon his throne shal there be peace for euer from the Lord.
Their blood shal therfore returne vpon the head of Ioab, & on the head of his seede for euer: But vpon Dauid, & vpon his seed, & vpon his house, & vpo his seat shall there be peace for euer of the Lord.
Their blood shall therefore return upon the head of Joab, and upon the head of his seed for ever: but upon David, and upon his seed, and upon his house, and upon his throne, shall there be peace for ever from the LORD.
So shall their blood return on the head of Joab, and on the head of his seed forever: but to David, and to his seed, and to his house, and to his throne, shall there be peace for ever from Yahweh.
yea, turned back hath their blood on the head of Joab, and on the head of his seed to the age; and for David, and for his seed, and for his house, and for his throne, there is peace unto the age, from Jehovah.'
So shall their blood return upon the head of Joab, and upon the head of his seed for ever: but unto David, and unto his seed, and unto his house, and unto his throne, shall there be peace for ever from Jehovah.
So shall their blood return upon the head of Joab, and upon the head of his seed for ever: but unto David, and unto his seed, and unto his house, and unto his throne, shall there be peace for ever from Jehovah.
So their blood will be on the head of Joab, and on the head of his seed for ever; but for David and his seed and his family and the seat of his kingdom, there will be peace for ever from the Lord.
So shall their blood return on the head of Joab, and on the head of his seed forever. But to David, and to his seed, and to his house, and to his throne, there shall be peace forever from Yahweh."
May Joab and his descendants be perpetually guilty of their shed blood, but may the LORD give perpetual peace to David, his descendants, his family, and his dynasty.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Kongen sa: ‘Gjør som han har sagt: angrep ham og begrav ham, slik at du tar bort det uskyldige blodet som Joab utøst mot meg og mot min fars hus.’
32Og Herren skal la hans blod komme tilbake over hans eget hode. Han, som uten at min far David visste om det, drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han – Abner, sønn av Ner, lederen for Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, lederen for Judas hær.
26Da Joab hadde forlatt David, sendte han sendebud etter Abner, som hentet ham tilbake fra Sirahs brønn – noe David ikke visste noe om.
27Da Abner var tilbake i Hebron, tok Joab ham til side ved porten for å snakke rolig med ham, og slo ham under den femte ribben slik at han døde, for Asahels skyld, som var hans bror.
28Da David hørte dette, sa han: «Jeg og mitt rike er for evig uskyldige for Herren med hensyn til Abner, Ners sønn, og hans blod.»
29«La hevnen komme på Joabs hode og over hele hans fars hus; og fra Joabs hus skal det ikke mangle noen – verken den som har en arving, eller den som er spedalsk, eller den som trenger en stokk, eller den som faller for sverdet, eller den som mangler brød.»
30Joab og hans bror Abishai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asahel ved Gibea under striden.
4For at Herren skal holde sitt ord om meg, som han har uttalt: ‘Om dine barn følger sin vei og vandrer for meg i sannhet med hele sitt hjerte og all sin sjel, skal det aldri mangle en mann på Israels trone.’
5Du vet også hva Joab, sønn av Zeruia, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether, som han drepte og utøste krigsblod selv i fred, og han festet krigsblodet på sitt spennbelte og i skoene sine.
6Handle derfor etter din visdom, og la ikke hans gamle hode gå i fred til graven.
34Da gikk Benaia, Jehoiadas sønn, opp, angrep ham og slo ham ihjel; og han ble begravet i sitt eget hus i ødemarken.
44Kongen sa også til Shimei: ‘Du kjenner godt til all den ondskapen du har utøvd mot David, min far; derfor skal Herren la din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.’
45Og kong Salomon skal bli velsignet, og Davids trone skal for evig være sikret for Herren.
8Herren har vendt alt Sauls hus' blod mot deg, for hvem du har hersket, og Herren har latt riket falle i Absaloms, din sønns, hender. Se, du er tatt i din ondskap, for du er en blodig mann.
25De skal bo i landet jeg har gitt til Jakob, min tjener, der deres fedre bodde; de skal bo der, både de selv, deres barn og barnebarn, for evig. Min tjener David skal være deres fyrste for alltid.
11HERREN har sverget i sannhet til David; han vil ikke vike fra sitt ord. Av din etterslæts frukt skal jeg sette deg på din trone.
12Om dine barn holder min pakt og mitt vitnesbyrd, som jeg skal lære dem, skal også deres barn for evig sitte på din trone.
8De førte Ishbosheths hode til David i Hebron og sa til kongen: Se, dette er hodet til Ishbosheth, Saul din fiendes sønn, som søkte å ta ditt liv; og HERREN har i dag hevnet min herre kongen for Saul og hans sæd.
17For slik sier Herren: David skal aldri mangle en etterfølger til å sitte på Israels trone;
16Da sa David til den unge mannen: 'Ditt blod skal ramme deg, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: «Jeg har drept Herrens salvede.»'
16«Ditt hus og ditt rike skal stå fast for alltid for deg; tronen din skal være evig.»
11Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig person i hans eget hus mens han lå i sengen? Skal jeg ikke derfor nå kreve hans blod av deres hender og fjerne dere fra jorden?
14«Jeg vil plassere ham fast i mitt hus og i mitt rike for alltid, og hans trone skal bestå i evighet.»
10Videre sa David: 'Så sant Herren lever, skal han slå ham; enten vil hans dødstid komme, eller han vil gå til kamp og gå under.'
37For det skal skje at den dag du forlater byen og krysser Kidrons bekk, vil du med sikkerhet innse at du skal dø; ditt blod vil da være på ditt eget hode.
9Så skal Gud gjøre mot Abner og enda mer, med unntak av det Herren har sverget for David, for slik vil jeg gjøre mot ham:
10å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og Juda, fra Dan helt til Beersheba.
24Derfor, så sant Herren lever, han som har etablert meg og satt meg på min far Davids trone, og som har gjort min familie til et hus, slik han lovet, skal Adonijja i dag settes i døden.
39Og derfor vil jeg straffe Davids ætt, men ikke for evig.
19Den som forlater huset ditt og går ut i gaten, skal bære sitt eget ansvar for sitt blod, og vi skal være uten skyld. Men den som oppholder seg sammen med deg i huset, skal hvis noen rører ved ham, være vår skyld.
42Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget sammen i Herrens navn om at Herren skal være mellom oss og mellom mitt ætt og ditt ætt for alltid.» David reiste seg og dro, og Jonathan gikk inn til byen.
5Skulle dere ikke vite at HERRENS, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David for evig, både til ham og til hans sønner, ved en saltpakt?
32«Du skal se en fiende i mitt boligsted, midt i all den rikdom Gud vil gi Israel; og det skal aldri være noen gammel mann igjen i ditt hus.»
15men du skal heller aldri rive bort den godhet du har for meg fra mitt hus, ikke før Herren har utslettet alle Davids fiender fra jordens overflate.»
26Da ropte Abner etter Joab og sa: «Skal sverdet herje for evig? Vet du ikke at det vil ende bittert til slutt? Hvor lenge skal du la folket fortsette å følge sine brødre før du lar dem vende tilbake?»
10«Derfor skal sverdet aldri forlate ditt hus, for du har foraktet meg og tatt Uria den hittittiske sin kone til deg.»
9Derfor, la ham ikke gå fri: for du er en vis mann og vet hva du bør gjøre med ham; men hans gamle hode, la du følge ned til graven med blod.
29Det ble fortalt kong Salomon at Joab hadde flyktet til Herrens telt, og at han var ventende ved alteret. Da sendte Salomon Benaia, Jehoiadas sønn, og sa: ‘Gå, angrep ham.’
9Se, en sønn skal bli født for deg, en mann som skal bringe hvile; jeg vil gi ham ro fra alle hans fiender rundt omkring, for hans navn skal være Solomon, og i hans tid vil jeg bringe fred og stillhet til Israel.
20Joab svarte: «Nei, langt fra, det ville ikke være meg å fortære eller ødelegge.»
21«Saken er en annen. En mann fra Efraims fjell, ved navn Sheba, sønn av Bichri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David selv. Bare fang ham, så vil jeg forlate byen.» Da sa kvinnen til Joab: «Se, hans hode skal kastes over muren til deg.»
16Hans onde handlinger vil vende tilbake på ham, og hans vold vil ramme hans eget hode.
10Men Amasa la ikke merke til sverdet som var i Joabs hånd; derfor slo Joab ham i det femte ribben, og blodet rant ut over jorden. Han slo ham ikke igjen, og Amasa døde. Slik forfulgte Joab og hans bror Abishai Sheba, sønn av Bichri.
11En av Joabs menn stod ved ham og sa: «La den som favoriserer Joab og er for David, gå etter Joab.»
30Slik sier HERREN: Skriv at denne mannen skal være barnløs, en mann som ikke skal få suksess i sitt liv, for ingen av hans etterkommere skal få suksess med å sitte på Davids trone og styre i Juda lenger.
31«så skal dette verken være en sorg for deg eller en tungsinn for ditt hjerte – verken fordi du har utgytt blod uten grunn, eller fordi du har tatt hevn på egenhånd. Men når Herren har behandlet deg godt, min herre, så husk din tjenerinne.»
4Men kongens ord seiret over Joab. Derfor dro han ut og reiste gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
7Men Herren ville ikke utslette Davids hus, på grunn av den pakt han hadde inngått med David og løftet at han skulle gi ham og hans etterkommere et evig lys.
36Hans ætt skal bestå for evig, og hans trone som solen for meg.
13Og han fortsatte: «Si til Amasa: Er du ikke av mitt blod og samme kjøtt? Måtte Gud straffe meg og enda mer om du ikke nå og da er leder for hæren, slik Joab pleide å være.»