1 Samuelsbok 18:22
Saul befalte sine tjenere: 'Snakk med David i all hemmelighet, og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; derfor, bli kongens svigersønn.'
Saul befalte sine tjenere: 'Snakk med David i all hemmelighet, og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; derfor, bli kongens svigersønn.'
Saul bød sine tjenere: Tal med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå derfor kongens svigersønn.
Saul bød sine tjenere: «Tal i hemmelighet med David og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; så bli nå kongens svigersønn.»
Saul befalte tjenerne sine: «Snakk med David i hemmelighet og si: ‘Se, kongen har behag i deg, og alle tjenerne hans elsker deg. Så bli nå kongens svigersønn.’»
Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen har godvilje for deg, og alle hans tjenere elsker deg. Nå har du muligheten til å bli kongens svigersønn!'
Så befalte Saul sine tjenere: "Snakk med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg; nå kan du bli kongens svigersønn.'"
Saul befalte sine tjenere og sa: 'Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg: vær derfor kongens svigersønn.'
Saul beordret sine tjenere å si til David i hemmelighet: 'Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svoger.'
Saul sendte sine tjenere for å tale i hemmelighet til David og si: "Kongen holder av deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn."
Saul befalte sine tjenere å snakke hemmelig med David og si: 'Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.'
Saul befalte sine tjenere å snakke hemmelig med David og si: 'Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.'
Så befalte Saul sine tjenere å tale hemmelig med David og si: «Se, kongen har velbehag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»
Then Saul ordered his servants, 'Speak to David privately and say, "Look, the king likes you, and all his servants love you; now become his son-in-law."'
Saul bød sine tjenere å si til David i det skjulte: «Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»
Og Saul bød sine Tjenere: Taler hemmelig med David og siger: See, Kongen har Behagelighed i dig, og alle hans Tjenere elske dig; bliv derfor nu Kongens Svoger.
And Saul commanded his servants, saying, Commune with David secretly, and say, Behold, the king hath delight in thee, and all his servants love thee: now therefore be the king's son in law.
Saul befalte sine tjenere: Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen er glad i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli derfor kongens svigersønn.
And Saul commanded his servants, saying, Speak with David secretly, and say, Behold, the king delights in you, and all his servants love you: now therefore be the king's son-in-law.
Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.
Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David og si: ‘Se, kongen ønsker å ha deg, og alle hans tjenere elsker deg, så bli kongens svigersønn.’
Og Saul befalte sine tjenere og sa: Snakk med David i det skjulte og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn.
Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli da kongens svigersønn.
And Saul spake vnto his seruautes: Talke wt Dauid secretly & saye: Beholde, the kinge hath pleasure in the, and all his seruauntes loue the, mary thou therfore the kynges doughter.
And Saul commanded his seruants, Speake with Dauid secretly, & say, Behold, ye King hath a fauour to thee, and all his seruants loue thee: be now therefore the Kings sonne in law.
And Saul comaunded his seruautes to come with Dauid secretely, & to say: Behold, the king hath a fauour to thee, and all his seruautes loue thee: be now therefore the kinges sonne in lawe.
And Saul commanded his servants, [saying], Commune with David secretly, and say, Behold, the king hath delight in thee, and all his servants love thee: now therefore be the king's son in law.
Saul commanded his servants, [saying], Commune with David secretly, and say, Behold, the king has delight in you, and all his servants love you: now therefore be the king's son-in-law.
And Saul commandeth his servants, `Speak unto David gently, saying, Lo, the king hath delighted in thee, and all his servants have loved thee, and now, be son-in-law to the king.'
And Saul commanded his servants, `saying', Commune with David secretly, and say, Behold, the king hath delight in thee, and all his servants love thee: now therefore be the king's son-in-law.
And Saul commanded his servants, [saying], Commune with David secretly, and say, Behold, the king hath delight in thee, and all his servants love thee: now therefore be the king's son-in-law.
And Saul gave his servants orders saying, Have talk with David secretly and say to him, See how the king has delight in you, and how you are loved by all his servants: then be the king's son-in-law.
Saul commanded his servants, "Talk with David secretly, and say, 'Behold, the king has delight in you, and all his servants love you: now therefore be the king's son-in-law.'"
Then Saul instructed his servants,“Tell David secretly,‘The king is pleased with you, and all his servants like you. So now become the king’s son-in-law.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og kom inn foran dem.
17Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab gir jeg deg til hustru. Bare vis mot og kjemp Herrens kamper for meg.' For Saul sa: 'La ikke min hånd falle over ham, men la filisterenne ta ham.'
18Da svarte David: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller mitt familiebånd i Israel, som jeg skulle bli kongens svigersønn?'
19Men da tiden var inne for at Saul skulle gi sin datter Merab til David, ble hun i stedet gitt til Adriel, den meholatittiske mannens, som kone.
20Sauls datter Michal elsket David, og dette fikk Saul behag.
21Saul sa: 'Jeg skal gi henne til ham, for at hun skal bli et hinder for ham, og filisterenes hånd skal vende seg mot ham. Derfor, David, blir du i dag min svigersønn, av en av de to alternativene.'
23Da Sauls tjenere formidlet disse ordene til David, sa han: 'Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn, siden jeg er en fattig mann med liten anseelse?'
24Sauls tjenere fortalte ham at det var slik David hadde sagt.
25Saul sa: 'Slik skal dere formidle til David: Kongen krever ingen brudegave, bare hundre forhud fra filisterne, som hevn mot kongens fiender.' Men Saul hadde tenkt å få David til å falle i filisternes hender.
26Da tjenestefolket formidlet disse ordene til David, frydet det ham å bli kongens svigersønn, og fristen var ennå ikke passert.
27Derfor sto David opp og dro sammen med sine menn; han slo to hundre filisterkrigere, tok forhudene deres og leverte dem hele til kongen, slik at han kunne bli kongens svigersønn. Saul ga ham da sin datter Michal til hustru.
28Saul så og erkjente at Herren var med David, og at Sauls datter Michal elsket ham.
29Saul ble deretter enda mer redd for David og ble stadig hans fiende.
30Så gikk filisternes ledere ut, og etter at de hadde dratt, opptrådte David enda klokere enn alle Sauls tjenere, slik at navnet hans ble meget anerkjent.
13Saul spurte ham: «Hvorfor har du, sammen med Isais sønn, sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd, og ved å spørre Gud for hans skyld, slik at han skulle reise seg mot meg med bakholdsangrep, slik som i dag?»
14Da svarte Ahimelech kongen: «Hvem er så trofast blant alle dine tjenere som David, som er kongefamiliens svigersønn, og som gjør som du befaler, og som er hedersfull i ditt hus?»
1Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.
2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: 'Er dette din stemme, min sønn David?' David svarte: 'Det er min stemme, min herre, o konge.'
18Saul spurte: 'Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? Hva har jeg gjort? Hva ondt bærer jeg på?'
21David kom til Saul og sto foran ham. Saul satte stor pris på ham, og han ble hans rustningsbærer.
22Saul sendte til Jesse: «La David, vær så snill, komme før meg; for han har funnet nåde i mine øyne.»
5David dro ut dit Saul sendte ham og opptrådte klokt; Saul utpekte ham til leder for sine krigere, og han ble anerkjent av hele folket og også av Sauls tjenere.
7sa Saul til sine tjenere: «Hør, dere benjamitter! Vil ikke Isais sønn gi hver og en av dere jordlapp og vingård, og gjøre dere til ledere for tusener og hundrere?
8Er det slik at dere alle har sammensverget dere mot meg, uten at noen gir meg beskjed om at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn, eller viser meg at han har oppildnet min tjener til å legge meg en snare, slik som i dag?»
9Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
31Da Davids ord nådde ørene til de andre, fortalte de dem til Saul, og han kalte så på David.
25Da sa Saul til David: 'Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting og fortsette å seire.' David dro videre, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
58Saul spurte den unge mannen: «Hvem er du, unge mann?» Og David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Jesse fra Betlehem.»
15Saul sendte så budbringere igjen for å undersøke David, og han sa: «Før ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»
56Kongen sa da: «Finn ut hvem denne gutten er.»
4Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er den dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, slik at du kan gjøre med ham alt som synes deg rett.'» Da reiste David seg og kappet i all hemmelighet afkanten på Sauls kappe.
25De sa: «Har dere sett denne mannen som har kommet opp? Han er uten tvil kommet for å utfordre Israel. Den som dreper ham, skal bli beriket med store rikdommer av kongen, få hans datter til gift, og få sin fars hus gjort fritt i Israel.»
12Abner sendte sendebud til David på sin vegne og sa: «Hvem eier landet? Inngå en pakt med meg, så vil min hånd være med deg for å samle hele Israel til deg.»
13David svarte: «Vel, jeg inngår en pakt med deg, men jeg krever én ting: Du skal ikke se mitt ansikt før du først bringer Michal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.»
14David sendte sendebud til Ishbosheth, Sauls sønn, og sa: «Lever meg min kone Michal, som jeg vant for meg for hundre forhuder av filistrene.»
18En av tjenestene svarte: «Se, jeg har sett en sønn av Jesse fra Betlehem som er dyktig til å spille. Han er en modig kriger, en soldat i strid, klok i sine avgjørelser, tiltalende i utseende, og Herren er med ham.»
19Derfor sendte Saul bud til Jesse og sa: «Send meg din sønn David, som er med sauene.»
16Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, spurte Saul: «Er dette stemmen din, min sønn David?» Og Saul løftet sin røst og gråt.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: «David har sendt oss for å hente deg og ta deg til kone.»
21Svergeløfter du meg nå ved Herren at du ikke skal utslette min ætt etter meg, og at du ikke skal slette mitt navn ut av min fars hus?
22Og David sverget til Saul. Deretter dro Saul hjem, mens David og hans menn samlet seg til tilflukt.
4Jonathan talte vennlig om David for sin far Saul og sa: «La ikke kongen gjøre en urett mot sin tjener David, for han har ikke forurettet deg, og alt han har gjort for deg har vært svært godt.»
20Derfor, konge, kom ned slik ditt hjerte begjærer, og vår plikt blir å overgi ham til din makt.
21Kvinnen gikk bort til Saul og så at han var dypt urolig. Hun sa til ham: 'Se, din tjenerinne har adlød deg; jeg har satt mitt liv på spill og fulgt dine ord nøye.'
11Saul sendte også budbringere til Davids hus for å holde vakt over ham og drepe ham om morgenen, og Michal, Davids kone, advarte ham: «Dersom du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen.»
7Jonathan kalte David og forklarte alt for ham. Deretter førte Jonathan David til Saul, slik at han var hos ham, som han hadde vært tidligere.
17Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Saul sin hånd vil ikke nå deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann, slik selv Saul, min far, skal få vite.'
1David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»
7Da stanset David sine tjenere med disse ord og lot dem ikke reise seg mot Saul. Men Saul reiste seg ut av hulen og gikk sin vei.