1 Samuel 20:38

o3-mini KJV Norsk

Jonathan ropte: «Skynd deg, løp, ikke nøl!» Gutten samlet pilene og kom tilbake til sin herre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 55:6-9 : 6 Og jeg sa: Å, om jeg bare hadde vinger som en due, for da kunne jeg fly bort og finne ro. 7 Da ville jeg vandre av sted og bo i ødemarken. Selah. 8 Jeg ville skynde meg å flykte fra den stormfulle vinden og uværet. 9 Herre, ødelegg dem og splitt deres tunger, for jeg har sett vold og strid i byen.
  • Ordsp 6:4-5 : 4 La ikke øynene dine falle i søvn, og la ikke øyelokkene dine hvile. 5 Redd deg selv som en hjort fra jegerens hånd, og som en fugl fra en fuglefanger.
  • Matt 24:16-18 : 16 da skal de som er i Judea, flykte til fjellene. 17 Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente noe fra sitt hus. 18 Og den som er ute på marken, skal heller ikke gå tilbake for å hente klærne sine.
  • Mark 13:14-16 : 14 «Men når dere ser den vanhellige ødeleggelsens grufullhet, som profeten Daniel har omtalt, stå der den ikke hører hjemme (la den som har forstand, forstå det), skal de som er i Judæa, flykte til fjellene.» 15 «Og den som er på hustaket, skal ikke gå ned i huset eller gå inn for å hente noe av det som finnes der.» 16 «Og den som er ute i marken, skal ikke snu tilbake for å hente klærne sine.»
  • Luk 17:31-32 : 31 På den dagen, den som er oppe på hustaket med sine eiendeler, skal ikke komme ned for å hente dem, og den som er i marken, skal heller ikke vende tilbake. 32 Husk på Lots kone!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    32 Jonathan svarte sin far Saul og spurte: «Hvorfor skal han slås til døde? Hva har han gjort?»

    33 Saul kastet en spydpil for å slå ham, og på den måten skjønte Jonathan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

    34 I sterk vrede reiste Jonathan seg fra bordet og spiste ikke noe den andre dagen i måneden, for han var dypt bedrøvet over David, fordi hans far hadde brakt skam over ham.

    35 Om morgenen gikk Jonathan ut på marken til det avtalte møtet med David, og en ung gutt fulgte med ham.

    36 Han sa til gutten: «Løp ut og finn pilene jeg skyter.» Og mens gutten løp, skjøt Jonathan en pil forbi ham.

    37 Da gutten kom til stedet der Jonathan hadde skutt pilen, ropte Jonathan etter ham: «Er ikke pilen forbi deg?»

  • 81%

    39 Men gutten visste ingenting om hva som foregikk; kun Jonathan og David kjente til det.

    40 Jonathan ga gutten sine piler og sa: «Gå, bær dem til byen.»

    41 Så snart gutten var borte, reiste David seg fra et sted mot sør, falt ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til det var på tide at David dro.

    42 Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget sammen i Herrens navn om at Herren skal være mellom oss og mellom mitt ætt og ditt ætt for alltid.» David reiste seg og dro, og Jonathan gikk inn til byen.

  • 75%

    19 «Når du har vært borte i tre dager, skal du da hastig dra ned og komme til det stedet der du tidligere skjulte deg, og bli ved stenen Ezel.»

    20 «Jeg skal skyte tre piler i den retningen, som om jeg sikter på et målstykke.»

    21 «Se, jeg vil sende en gutt og si: ‘Gå ut og finn pilene.’ Om jeg så klart sier til ham: ‘Se, pilene ligger på denne siden av deg, ta dem,’ skal du komme, for da er alt i orden og du vil ikke komme til skade, slik Herren lever.»

    22 «Men om jeg sier: ‘Se, pilene er på den andre siden av deg, gå din vei, for Herren har sendt deg bort,’ da vet du hva det betyr.»

  • 1 Da skjedde det en dag at Jonathan, Sauls sønn, sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til den filistinske garnisonen som ligger på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til faren sin.

  • 72%

    12 Mennene i garnisonen svarte både Jonathan og rustningsbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Da sa Jonathan til rustningsbæreren: «Følg etter meg, for HERREN har overgitt dem i Israels hender.»

    13 Jonathan klatret opp på hendene og føttene, med rustningsbæreren rett bak seg; fienden falt for Jonathan, og rustningsbæreren drepte dem etter ham.

  • 72%

    9 Jonathan svarte: «Langt fra, for hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde bestemt å gjøre deg vondt, ville jeg uten tvil fortalt deg det.»

    10 Da spurte David: «Hvem skal da fortelle meg, eller hva om din far svarer deg på en hard måte?»

    11 Jonathan sa: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de to gikk ut sammen i marken.

    12 Jonathan fortsatte: «Herre, Israels Gud, når jeg i morgen, eller på den tredje dagen, har grundig undersøkt min far, og om det viser seg at han har velvilje mot David, men jeg ikke forteller deg om det –

    13 da skal Herren gjøre dette og enda mer for deg, men om min far vil gjøre deg vondt, vil jeg fortelle det til deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.»

  • 70%

    6 Og Jonathan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uskårne; kanskje HERREN vil virke for oss, for det finnes ingen begrensning for ham når det gjelder å frelse, verken ved mange eller få.»

    7 Rustningsbæreren svarte: «Gjør alt som ditt hjerte begjærer; snu om, for se, jeg er med deg etter ditt hjerte.»

    8 Da sa Jonathan: «Se, vi skal gå over til disse menn, og vi skal la oss oppdage for dem.»

  • 22 Fra de drepte sitt blod og fra de mektiges fett, snudde ikke Jonatans bue, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

  • 28 Jonathan svarte: «David ba inderlig om å få dra til Betlehem.»

  • 17 Da sa Saul til de som var med ham: «Tell nå, og se hvem som har forsvunnet fra oss.» Og da de hadde talt, fant de ut at verken Jonathan eller rustningsbæreren var der.

  • 17 Jonathan og Ahimaas holdt seg ved Enrogel, for de kunne ikke risikere å bli sett når de nærmet seg byen. En ung kvinne gikk og varslet dem, og de gikk deretter og fortalte det til kong David.

  • 18 De to inngikk en pakt for Herren; David forble i skogen, mens Jonathan dro tilbake til sitt hjem.

  • 69%

    3 David sverget videre og sa: «Din far vet uten tvil at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, for da vil han bli bedrøvet.’ Men sant som HERREN lever, og sant som din sjel lever, er det bare et lite skritt mellom meg og døden.»

    4 Da sa Jonathan til David: «Hva enn din sjel begjærer, det skal jeg gjøre for deg.»

  • 17 Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:

  • 68%

    1 Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.

    2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»

    3 «Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og tale med ham om deg; alt jeg hører, vil jeg fortelle deg.»

  • 27 Men Jonathan hørte ikke da faren hans påla folket eden, og derfor tok han enden av staven han bar, dyppe den i en bikake, og rakte hånden til munnen; og øynene hans ble straks opplyst.

  • 4 Jonathan klot seg av den kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sverdet, buen og spennbeltet.

  • 15 Og Elisha sa til ham: «Ta bue og piler.»

  • 18 Han sa videre: «Ta pilene.» Og kongen tok dem, og Elisha sa til ham: «Slå ned på jorden.» Han slo ned tre ganger, og stoppet.

  • 1 Og det skjedde at da han var ferdig med å tale til Saul, ble sjelen til Jonathan bundet sammen med David sin, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

  • 6 Den unge mannen svarte: 'Ved en tilfeldighet kom jeg til fjellet Gilboa, og der så jeg at Saul lente seg mot sitt spyd; og se, stridsvogner og ryttere forfulgte ham tett.'

  • 2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner med stor kraft; de drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.

  • 39 For så sant som HERREN lever, den Gud som frelser Israel, selv om det skulle angå min sønn Jonathan, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.

  • 2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner med kraft, og drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.

  • 16 Slik inngikk Jonathan en pakt med Davids hus og sa: «La Herren kreve det gjennom Davids fiender.»

  • 1 David flyktet fra Naioth i Ramah og kom til Jonathan. Han spurte: «Hva har jeg gjort? Hva er min urett, og hvilken synd har jeg begått foran din far, slik at han søker mitt liv?»

  • 6 Saul hørte på Jonathan, og sverget: «Så sant Herren lever, skal David ikke bli drept.»

  • 4 Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'

  • 44 Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»