1 Samuelsbok 20:38

o3-mini KJV Norsk

Jonathan ropte: «Skynd deg, løp, ikke nøl!» Gutten samlet pilene og kom tilbake til sin herre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 55:6-9 : 6 Og jeg sa: Å, om jeg bare hadde vinger som en due, for da kunne jeg fly bort og finne ro. 7 Da ville jeg vandre av sted og bo i ødemarken. Selah. 8 Jeg ville skynde meg å flykte fra den stormfulle vinden og uværet. 9 Herre, ødelegg dem og splitt deres tunger, for jeg har sett vold og strid i byen.
  • Ordsp 6:4-5 : 4 La ikke øynene dine falle i søvn, og la ikke øyelokkene dine hvile. 5 Redd deg selv som en hjort fra jegerens hånd, og som en fugl fra en fuglefanger.
  • Matt 24:16-18 : 16 da skal de som er i Judea, flykte til fjellene. 17 Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente noe fra sitt hus. 18 Og den som er ute på marken, skal heller ikke gå tilbake for å hente klærne sine.
  • Mark 13:14-16 : 14 «Men når dere ser den vanhellige ødeleggelsens grufullhet, som profeten Daniel har omtalt, stå der den ikke hører hjemme (la den som har forstand, forstå det), skal de som er i Judæa, flykte til fjellene.» 15 «Og den som er på hustaket, skal ikke gå ned i huset eller gå inn for å hente noe av det som finnes der.» 16 «Og den som er ute i marken, skal ikke snu tilbake for å hente klærne sine.»
  • Luk 17:31-32 : 31 På den dagen, den som er oppe på hustaket med sine eiendeler, skal ikke komme ned for å hente dem, og den som er i marken, skal heller ikke vende tilbake. 32 Husk på Lots kone!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    32Jonathan svarte sin far Saul og spurte: «Hvorfor skal han slås til døde? Hva har han gjort?»

    33Saul kastet en spydpil for å slå ham, og på den måten skjønte Jonathan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

    34I sterk vrede reiste Jonathan seg fra bordet og spiste ikke noe den andre dagen i måneden, for han var dypt bedrøvet over David, fordi hans far hadde brakt skam over ham.

    35Om morgenen gikk Jonathan ut på marken til det avtalte møtet med David, og en ung gutt fulgte med ham.

    36Han sa til gutten: «Løp ut og finn pilene jeg skyter.» Og mens gutten løp, skjøt Jonathan en pil forbi ham.

    37Da gutten kom til stedet der Jonathan hadde skutt pilen, ropte Jonathan etter ham: «Er ikke pilen forbi deg?»

  • 81%

    39Men gutten visste ingenting om hva som foregikk; kun Jonathan og David kjente til det.

    40Jonathan ga gutten sine piler og sa: «Gå, bær dem til byen.»

    41Så snart gutten var borte, reiste David seg fra et sted mot sør, falt ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til det var på tide at David dro.

    42Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget sammen i Herrens navn om at Herren skal være mellom oss og mellom mitt ætt og ditt ætt for alltid.» David reiste seg og dro, og Jonathan gikk inn til byen.

  • 75%

    19«Når du har vært borte i tre dager, skal du da hastig dra ned og komme til det stedet der du tidligere skjulte deg, og bli ved stenen Ezel.»

    20«Jeg skal skyte tre piler i den retningen, som om jeg sikter på et målstykke.»

    21«Se, jeg vil sende en gutt og si: ‘Gå ut og finn pilene.’ Om jeg så klart sier til ham: ‘Se, pilene ligger på denne siden av deg, ta dem,’ skal du komme, for da er alt i orden og du vil ikke komme til skade, slik Herren lever.»

    22«Men om jeg sier: ‘Se, pilene er på den andre siden av deg, gå din vei, for Herren har sendt deg bort,’ da vet du hva det betyr.»

  • 1Da skjedde det en dag at Jonathan, Sauls sønn, sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til den filistinske garnisonen som ligger på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til faren sin.

  • 72%

    12Mennene i garnisonen svarte både Jonathan og rustningsbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Da sa Jonathan til rustningsbæreren: «Følg etter meg, for HERREN har overgitt dem i Israels hender.»

    13Jonathan klatret opp på hendene og føttene, med rustningsbæreren rett bak seg; fienden falt for Jonathan, og rustningsbæreren drepte dem etter ham.

  • 72%

    9Jonathan svarte: «Langt fra, for hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde bestemt å gjøre deg vondt, ville jeg uten tvil fortalt deg det.»

    10Da spurte David: «Hvem skal da fortelle meg, eller hva om din far svarer deg på en hard måte?»

    11Jonathan sa: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de to gikk ut sammen i marken.

    12Jonathan fortsatte: «Herre, Israels Gud, når jeg i morgen, eller på den tredje dagen, har grundig undersøkt min far, og om det viser seg at han har velvilje mot David, men jeg ikke forteller deg om det –

    13da skal Herren gjøre dette og enda mer for deg, men om min far vil gjøre deg vondt, vil jeg fortelle det til deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.»

  • 70%

    6Og Jonathan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uskårne; kanskje HERREN vil virke for oss, for det finnes ingen begrensning for ham når det gjelder å frelse, verken ved mange eller få.»

    7Rustningsbæreren svarte: «Gjør alt som ditt hjerte begjærer; snu om, for se, jeg er med deg etter ditt hjerte.»

    8Da sa Jonathan: «Se, vi skal gå over til disse menn, og vi skal la oss oppdage for dem.»

  • 22Fra de drepte sitt blod og fra de mektiges fett, snudde ikke Jonatans bue, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

  • 28Jonathan svarte: «David ba inderlig om å få dra til Betlehem.»

  • 17Da sa Saul til de som var med ham: «Tell nå, og se hvem som har forsvunnet fra oss.» Og da de hadde talt, fant de ut at verken Jonathan eller rustningsbæreren var der.

  • 17Jonathan og Ahimaas holdt seg ved Enrogel, for de kunne ikke risikere å bli sett når de nærmet seg byen. En ung kvinne gikk og varslet dem, og de gikk deretter og fortalte det til kong David.

  • 18De to inngikk en pakt for Herren; David forble i skogen, mens Jonathan dro tilbake til sitt hjem.

  • 69%

    3David sverget videre og sa: «Din far vet uten tvil at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, for da vil han bli bedrøvet.’ Men sant som HERREN lever, og sant som din sjel lever, er det bare et lite skritt mellom meg og døden.»

    4Da sa Jonathan til David: «Hva enn din sjel begjærer, det skal jeg gjøre for deg.»

  • 17Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:

  • 68%

    1Saul talte til sin sønn Jonathan og alle sine tjenere, og befalte dem å drepe David.

    2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede av David, og han sa til David: «Min far Saul prøver å drepe deg. Derfor ber jeg deg, pass på deg selv til morgenen kommer, og opphold deg på et skjult sted – gjem deg!»

    3«Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og tale med ham om deg; alt jeg hører, vil jeg fortelle deg.»

  • 27Men Jonathan hørte ikke da faren hans påla folket eden, og derfor tok han enden av staven han bar, dyppe den i en bikake, og rakte hånden til munnen; og øynene hans ble straks opplyst.

  • 4Jonathan klot seg av den kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sverdet, buen og spennbeltet.

  • 15Og Elisha sa til ham: «Ta bue og piler.»

  • 18Han sa videre: «Ta pilene.» Og kongen tok dem, og Elisha sa til ham: «Slå ned på jorden.» Han slo ned tre ganger, og stoppet.

  • 1Og det skjedde at da han var ferdig med å tale til Saul, ble sjelen til Jonathan bundet sammen med David sin, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

  • 6Den unge mannen svarte: 'Ved en tilfeldighet kom jeg til fjellet Gilboa, og der så jeg at Saul lente seg mot sitt spyd; og se, stridsvogner og ryttere forfulgte ham tett.'

  • 2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner med stor kraft; de drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.

  • 39For så sant som HERREN lever, den Gud som frelser Israel, selv om det skulle angå min sønn Jonathan, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.

  • 2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner med kraft, og drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.

  • 16Slik inngikk Jonathan en pakt med Davids hus og sa: «La Herren kreve det gjennom Davids fiender.»

  • 1David flyktet fra Naioth i Ramah og kom til Jonathan. Han spurte: «Hva har jeg gjort? Hva er min urett, og hvilken synd har jeg begått foran din far, slik at han søker mitt liv?»

  • 6Saul hørte på Jonathan, og sverget: «Så sant Herren lever, skal David ikke bli drept.»

  • 4Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'

  • 44Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»