1 Samuel 25:36
Abigail dro til Nabal, og se, han holdt et gilde i sitt hus, som et kongelig festmåltid, og humøret hans var oppløftet, for han var veldig beruset – derfor sa hun ingenting til ham før daggryet.
Abigail dro til Nabal, og se, han holdt et gilde i sitt hus, som et kongelig festmåltid, og humøret hans var oppløftet, for han var veldig beruset – derfor sa hun ingenting til ham før daggryet.
Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et gjestebud i huset sitt, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, for han var svært drukken. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgengry.
Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som et kongelig gjestebud. Nabals hjerte var lystig i ham; han var svært beruset. Hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før det lysnet av morgen.
Abigail kom til Nabal. Se, han holdt et gjestebud hjemme, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, og han var svært beruset. Hun fortalte ham ikke noe, verken lite eller stort, før det lysnet.
Abigail kom hjem til Nabal. Han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongeklær. Nabal var beruset og høy på sin egen storhet, så hun fortalte ham ikke noe før morgenen.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i huset sitt, som et kongemåltid. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var sterkt beruset; derfor fortalte hun ham ikke noe, verken smått eller stort, før morgenlyset.
Og Abigail kom til Nabal; og se, han holdt en fest i huset sitt, som en kongefest; og Nabals hjerte var glad i ham, for han var meget beruset; derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgenløsningen.
Da Abigail kom tilbake til Nabal, hadde han et festmåltid som en konges gilde. Hans hjerte var beruset av drikk, så hun fortalte ham ingenting før morgenen.
Da Abigail kom tilbake til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som hos en konge. Nabal var i godt humør og svært beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgengryet.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus som en kongelig fest; Nabals hjerte var glad i ham, for han var svært full. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgengry.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus som en kongelig fest; Nabals hjerte var glad i ham, for han var svært full. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgengry.
Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongefest. Nabal var glad til sinns og sterkt beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenen kom.
When Abigail went to Nabal, he was in the house holding a banquet like that of a king. He was in high spirits and very drunk, so she told him nothing at all until daybreak.
Abigail kom tilbake til Nabal, og se, han hadde fest i huset som en konges fest. Nabals hjerte var godt til mote, og han var svært full. Hun fortalte ham ingenting, verken stort eller smått, før morgengryet.
Og Abigail kom til Nabal, og see, han havde et Gjæstebud i sit Huus, som en Konges Gjæstebud, og Nabals Hjerte var vel (tilmode) hos sig selv, og han var saare drukken, men hun kundgjorde ham ikke et Ord, lidet eller stort, indtil det blev lyst om Morgenen.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
Da Abigail kom til Nabal, holdt han et festmåltid i huset sitt, som et kongefestmåltid. Nabal var i sitt hjerte glad og svært full; derfor sa hun ingenting til ham før morgenen kom.
And Abigail came to Nabal, and behold, he was holding a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunk; therefore she told him nothing, little or much, until morning light.
Abigail kom til Nabal; se, han holdt et gjestebud i sitt hus som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var meget beruset. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenlyset.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig, for han var full av vin, så hun sa ingenting til ham før morgengry.
Da Abigail kom til Nabal, se, da holdt han et gjestebud i huset sitt, som en kongelig fest; og hans hjerte ble glade, for han var meget drukket. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgenen kom.
Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et festmåltid som en konge; han var glad i hjertet, for han var meget beruset. Derfor sa hun ingenting til ham før dagen grydde.
And Abigail{H26} came{H935} to Nabal;{H5037} and, behold, he held a feast{H4960} in his house,{H1004} like the feast{H4960} of a king;{H4428} and Nabal's{H5037} heart{H3820} was merry{H2896} within him, for he was very{H3966} drunken:{H7910} wherefore she told{H5046} him nothing,{H1697} less{H6996} or more,{H1419} until the morning{H1242} light.{H216}
And Abigail{H26} came{H935}{(H8799)} to Nabal{H5037}; and, behold, he held a feast{H4960} in his house{H1004}, like the feast{H4960} of a king{H4428}; and Nabal's{H5037} heart{H3820} was merry{H2896} within him, for he was very{H3966} drunken{H7910}: wherefore she told{H5046}{(H8689)} him nothing{H1697}, less{H6996} or more{H1419}, until the morning{H1242} light{H216}.
But whan Abigail came to Nabal, beholde, he had prepared a feast in his house like a kynges feast, and his hert was mery, for he was very dronken. And she tolde him nothinge, nether small ner greate vntyll ye cleare mornynge.
So Abigail came to Nabal, and behold, he made a feast in his house, like the feast of a King, and Nabals heart was mery within him, for he was very drunken: wherefore shee tolde him nothing, neither lesse nor more, vntil the morning arose.
And Abigail came to Nabal, and beholde, he held a feast in his house lyke the feast of a king, and Nabals heart was mery within hym, for he was very drunken: Wherfore she tolde him nothyng neither lesse nor more, vntyll the morowe mornyng.
¶ And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart [was] merry within him, for he [was] very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: therefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
And Abigail cometh in unto Nabal, and lo, he hath a banquet in his house, like a banquet of the king, and the heart of Nabal `is' glad within him, and he `is' drunk unto excess, and she hath not declared to him anything, less or more, till the light of the morning.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
And Abigail went back to Nabal; and he was feasting in his house like a king; and Nabal's heart was full of joy, for he had taken much wine; so she said nothing to him till dawn came.
Abigail came to Nabal; and behold, he held a feast in his house, like the feast of a king. Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken. Therefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
When Abigail went back to Nabal, he was holding a banquet in his house like that of the king. Nabal was having a good time and was very intoxicated. She told him absolutely nothing until morning’s light.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Men om morgenen, da vinen var over og Nabal hadde fått høre dette av sin kone, døde hans hjerte i ham, og han ble som en stein.
38 Og omtrent ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har fridd meg fra Nabal og holdt sin tjener fra ondskap, for Herren har vendt Nabals ugudelighet tilbake over hans eget hode.» Deretter sendte David etter Abigail for å hente henne til kone.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: «David har sendt oss for å hente deg og ta deg til kone.»
41 Hun reiste seg opp, bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «La din tjenerinne få lov til å være en tjenestepike og vaske føttene til din herres tjenere.»
42 Abigail skyndte seg, reiste seg opp og red på et esel med fem av sine tjenestepiker som fulgte etter henne; hun fulgte Davids budbringere, og ble hans kone.
17 Derfor bør du tenke nøye over hva du vil gjøre, for det er bestemt ondskap mot vår herre og mot hele hans hus; for han er en sønn av Belial, en slik at ingen kan tale med ham.
18 Da skyndte Abigail seg og tok med seg to hundre brød, to flasker vin, fem forberedte sauer, fem mål med ristet korn, hundre klase druer og to hundre fikenkaker, og lastet alt på esler.
19 Hun sa til sine tjenere: «Gå foran meg, for se, jeg kommer etter dere.» Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.
20 Da hun red på eselet, kom hun ned ved fjellets ly, og se, David og hans menn kom ned mot henne; og hun møtte dem.
21 David hadde tenkt: «All min omsorg for alt dette han eier i ørkenen var forgjeves, for intet manglet ham mens de var sammen med ham, og han har gjengjeldt min godhet med ondskap.»
14 Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: «Se, David sendte budbringere ut fra ørkenen for å hilse til vår herre, men han sorterte over dem.»
15 «Disse mennene var gode mot oss, og vi ble ikke skadet – intet manglet dem – mens vi var sammen med dem ute på markene.»
2 Og det var en mann i Maon, som eide eiendommer i Karmel; denne mannen var svært velstående, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han klippet sine sauer i Karmel.
3 Navnet på denne mannen var Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var en klok kvinne med et vakkert utseende, men mannen var surpomp og ond i sine handlinger, og han tilhørte Kalebs slekt.
4 David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5 Da sendte David ut ti unge menn, og han sa til dem: «Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.»
6 Slik skal dere si til ham som lever i velstand: «Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred over alt der du har eiendom.»
23 Da Abigail så David, skyndte hun seg, hoppet av eselet, falt for David med ansiktet mot bakken og bøyde seg ned ved hans føtter.
24 Hun sa: «La denne uretten hvil på meg, min herre; la din tjenerinne tale for deg, og hør på mine ord.»
25 «Min herre, tilgi din tjenerinnes forseelse og se ikke med velvilje på denne mannen Nabal, en mann av Belial, for slik er han – navnet hans er Nabal, og dårskap hører til ham. Men din tjenerinne har ikke møtt de unge mennene du sendte, min herre.»
26 «For min herre, så sant Herren lever og din sjel lever, siden Herren har forhindret deg fra å utgyte blod og ta hevn med dine egne hender, må dine fiender og alle de som ønsker deg ondt bli som Nabal.»
27 «La nå denne velsignelsen, som din tjenerinne har brakt til deg, også gis til de unge mennene som følger deg, min herre.»
31 «så skal dette verken være en sorg for deg eller en tungsinn for ditt hjerte – verken fordi du har utgytt blod uten grunn, eller fordi du har tatt hevn på egenhånd. Men når Herren har behandlet deg godt, min herre, så husk din tjenerinne.»
32 David sa til Abigail: «Velsignet være Herrens, Israels Gud, som på denne dagen sendte deg for å møte meg.»
33 «Og velsignet være ditt råd og du selv, for at du i dag har hindret meg fra å utgyte blod og ta hevn med mine egne hender.»
34 «For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg – hadde du ikke skyndt deg å møte meg, ville det ved daggry ikke vært igjen noe av Nabal, selv ikke det som er så ubetydelig som det som tisser mot veggen.»
35 Så tok David imot det hun hadde brakt ham og sa til henne: «Gå i fred hjem til ditt hus; se, jeg har lyttet til deg og tatt deg til meg.»
8 Spør dine unge menn, de vil bekrefte det. La derfor de unge menn finne gunst i dine øyne, for vi kommer på en god dag. Gi, ber jeg deg, alt som faller i din hånd til dine tjenere og til din sønn David.
9 Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og stoppet der.
10 Nabal svarte Davids tjenere og sa: «Hvem er David, og hvem er Isais sønn? I disse dager er det mange tjenere som forlater sin herre.»
11 Skal jeg da ta mitt brød, mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine seieskjøtere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor de kommer fra?
13 Da David kalte ham, spiste og drakk Uriah i kongens nærvær, og David gjorde ham beruset. Om kvelden dro han ut for å sove sammen med sin herres tjenere, men han dro ikke hjem til sitt hus.
20 Så kom Abner i følge med tjue menn til David i Hebron, og David holdt en fest for Abner og alle med ham.
25 For han har i dag gått ned og slaktet oksaner, fete storfe og får i overflod. Han har kalt alle kongens sønner, hærens offiserer og presten Abiatar, og se, de spiser og drikker foran ham og roper: «Gud bevare konge Adonijah!»
4 Pikenes far beholdt ham, og han oppholdt seg hos ham i tre dager; de spiste og drakk og bodde der.
5 På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen, gjorde han seg klar til å dra, da sa pikenes far til sin svigersønn: «La ditt hjerte trøstes med et stykke brød, og gå deretter din vei.»
6 De satte seg ned og spiste og drakk sammen, for pikenes far hadde sagt til mannen: «Vær fornøyd, jeg ber deg, bli hele natten og la ditt hjerte frydes.»
5 Davids to koner ble tatt til fange: Ahinoam, jesreelitt, og Abigail, Nabal karmelitts kone.
16 Da han hadde ført ham ned, så de at flokken var spredt utover hele landet, og at de spiste, drakk og danset på grunn av alt det store byttet de hadde tatt fra filisternes land og fra Juda.
3 David bosatte seg sammen med Achish i Gat, han og mennene hans, hver med sin husstand, også David med sine to hustruer, Ahinoam fra Jesreel og Abigail fra Karmel, Nabal sin hustru.
26 Da kvinnen kom med den gryende morgenen, falt hun ned ved døren til mannens hus, der hennes herre oppholdt seg, helt til lyset kom.
25 Hun stilte så brødet fram for Saul og tjenestemennene, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro den natten.
21 Han førte ham da inn i sitt hus, ga eslene fôr, og de vasket sine føtter før de spiste og drakk.
4 Damselen var svært vakker og pleide kongen og tjente ham, men kongen kjente henne ikke.
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen, og da hun sto opp, hadde ingen anledning til å kjenne igjen hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne har kommet inn på treskeplassen.»
5 Ja, for han overskrider med vin; han er en hovmodig mann som unngår hjemmets ro, og hans begjær vokser som helvete, han er umettelig som døden, og han samler alle nasjoner og hoper opp alle folk til seg.
41 Adonijah og alle gjestene hos ham hørte jubelen så snart de var ferdige med å spise. Da Joab hørte trompetlyden, spurte han: «Hvorfor er det slik oppstyr i byen?»
12 «Kom, la oss si de, jeg vil hente vin, så vi kan fylle oss med sterk drikk; og i morgen skal være som denne dag, ja, enda rikere.»