1 Samuel 25:37
Men om morgenen, da vinen var over og Nabal hadde fått høre dette av sin kone, døde hans hjerte i ham, og han ble som en stein.
Men om morgenen, da vinen var over og Nabal hadde fått høre dette av sin kone, døde hans hjerte i ham, og han ble som en stein.
Men om morgenen, da rusen hadde gått av Nabal og hans kone fortalte ham dette, døde hjertet i ham, og han ble som en stein.
Om morgenen, da vinen var gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham dette. Da døde hjertet hans i brystet, og han ble som en stein.
Om morgenen, da vinen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham dette. Da sank hjertet hans i brystet, og han ble som stein.
Om morgenen, da rusen hadde gått ut av Nabal, fortalte hun ham alt. Da fikk hjertet hans et slag og ble som stein.
Men om morgenen, da vinen var gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham disse ting, og hans hjerte døde i hans indre, og han ble som en stein.
Men om morgenen, da vinen var ute av Nabal, og kona hans hadde fortalt ham om dette, døde hjertet hans innenfor ham, og han ble som en stein.
Morgenen etter, da vinden hadde forlatt Nabal, fortalte hans kone ham hva som hadde skjedd, og hans hjerte sank i ham, og han ble som en stein.
Da morgenen kom, og alkoholen hadde fordampet fra Nabal, fortalte hans kone ham disse sakene. Hans hjerte ble lammet, og han ble som en stein.
Men det skjedde om morgenen, da vinen hadde gått ut av Nabal, at hans kone fortalte ham dette, og han ble som en stein.
Men det skjedde om morgenen, da vinen hadde gått ut av Nabal, at hans kone fortalte ham dette, og han ble som en stein.
Da morgenen kom og vinen var gått ut av ham, fortalte hans kone ham alt. Da døde hans hjerte i ham, og han ble som en stein.
Then in the morning, when Nabal was sober, his wife told him all these things, and his heart failed him, and he became like a stone.
Da det var blitt morgen og vinen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham alt dette. Hjertet hans ble da til stein, og han var som død.
Og det skede om Morgenen, der Vinen gik fra Nabal, da kundgjorde hans Hustru ham disse Ting; og hans Hjerte døde i ham, og han, han blev som en Steen.
But it came to pass in the morning, when the wine was gone out of Nabal, and his wife had told him these things, that his heart died within him, and he became as a stone.
Om morgenen, da rusen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham alt dette, og hjertet ble om til stein i ham, og han ble som død.
But in the morning, when the wine had gone out of Nabal, his wife told him these things, and his heart died within him, and he became like a stone.
Om morgenen, da vinen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham disse tingene, og hans hjerte døde i ham, og han ble som en stein.
Om morgenen, da rusen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham alt som hadde skjedd. Da ble hans hjerte til stein, og han lå lamslått.
Da skjedde det om morgenen, da rusen var gått ut av Nabal, at hans kone fortalte ham disse ting; og hans hjerte ble dødt i hans bryst, og han ble som stein.
Neste morgen, da vinen gikk ut av Nabal, fortalte hans kone ham alt dette, og hjertet hans slo ham, og han ble som en stein.
And it came to pass in the morning,{H1242} when the wine{H3196} was gone out{H3318} of Nabal,{H5037} that his wife{H802} told{H5046} him these things,{H1697} and his heart{H3820} died{H4191} within{H7130} him, and he became as a stone.{H68}
But it came to pass in the morning{H1242}, when the wine{H3196} was gone out{H3318}{(H8800)} of Nabal{H5037}, and his wife{H802} had told{H5046}{(H8686)} him these things{H1697}, that his heart{H3820} died{H4191}{(H8799)} within{H7130} him, and he became as a stone{H68}.
But whan it was daye, & the wyne was come from Nabal, his wife tolde him these thinges. Then was his hert deed in his body, so that he became euen as a stone:
Then in the morning when the wine was gone out of Nabal, his wife tolde him those wordes, and his heart died within him, and he was like a stone.
But in the morning when the wine was gone out of Nabal, his wyfe tolde him these wordes, and his heart dyed within him, and he became as a stone.
But it came to pass in the morning, when the wine was gone out of Nabal, and his wife had told him these things, that his heart died within him, and he became [as] a stone.
It happened in the morning, when the wine was gone out of Nabal, that his wife told him these things, and his heart died within him, and he became as a stone.
And it cometh to pass in the morning, when the wine is gone out from Nabal, that his wife declareth to him these things, and his heart dieth within him, and he hath been as a stone.
And it came to pass in the morning, when the wine was gone out of Nabal, that his wife told him these things, and his heart died within him, and he became as a stone.
And it came to pass in the morning, when the wine was gone out of Nabal, that his wife told him these things, and his heart died within him, and he became as a stone.
And in the morning, when the effect of the wine was gone, Nabal's wife gave him an account of all these things, and all the heart went out of him, and he became like stone.
It happened in the morning, when the wine was gone out of Nabal, that his wife told him these things, and his heart died within him, and he became as a stone.
In the morning, when Nabal was sober, his wife told him about these matters. He had a stroke and was paralyzed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38 Og omtrent ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har fridd meg fra Nabal og holdt sin tjener fra ondskap, for Herren har vendt Nabals ugudelighet tilbake over hans eget hode.» Deretter sendte David etter Abigail for å hente henne til kone.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: «David har sendt oss for å hente deg og ta deg til kone.»
41 Hun reiste seg opp, bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «La din tjenerinne få lov til å være en tjenestepike og vaske føttene til din herres tjenere.»
42 Abigail skyndte seg, reiste seg opp og red på et esel med fem av sine tjenestepiker som fulgte etter henne; hun fulgte Davids budbringere, og ble hans kone.
31 «så skal dette verken være en sorg for deg eller en tungsinn for ditt hjerte – verken fordi du har utgytt blod uten grunn, eller fordi du har tatt hevn på egenhånd. Men når Herren har behandlet deg godt, min herre, så husk din tjenerinne.»
32 David sa til Abigail: «Velsignet være Herrens, Israels Gud, som på denne dagen sendte deg for å møte meg.»
33 «Og velsignet være ditt råd og du selv, for at du i dag har hindret meg fra å utgyte blod og ta hevn med mine egne hender.»
34 «For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg – hadde du ikke skyndt deg å møte meg, ville det ved daggry ikke vært igjen noe av Nabal, selv ikke det som er så ubetydelig som det som tisser mot veggen.»
35 Så tok David imot det hun hadde brakt ham og sa til henne: «Gå i fred hjem til ditt hus; se, jeg har lyttet til deg og tatt deg til meg.»
36 Abigail dro til Nabal, og se, han holdt et gilde i sitt hus, som et kongelig festmåltid, og humøret hans var oppløftet, for han var veldig beruset – derfor sa hun ingenting til ham før daggryet.
2 Og det var en mann i Maon, som eide eiendommer i Karmel; denne mannen var svært velstående, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han klippet sine sauer i Karmel.
3 Navnet på denne mannen var Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var en klok kvinne med et vakkert utseende, men mannen var surpomp og ond i sine handlinger, og han tilhørte Kalebs slekt.
4 David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5 Da sendte David ut ti unge menn, og han sa til dem: «Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.»
6 Slik skal dere si til ham som lever i velstand: «Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred over alt der du har eiendom.»
23 Da Abigail så David, skyndte hun seg, hoppet av eselet, falt for David med ansiktet mot bakken og bøyde seg ned ved hans føtter.
24 Hun sa: «La denne uretten hvil på meg, min herre; la din tjenerinne tale for deg, og hør på mine ord.»
25 «Min herre, tilgi din tjenerinnes forseelse og se ikke med velvilje på denne mannen Nabal, en mann av Belial, for slik er han – navnet hans er Nabal, og dårskap hører til ham. Men din tjenerinne har ikke møtt de unge mennene du sendte, min herre.»
26 «For min herre, så sant Herren lever og din sjel lever, siden Herren har forhindret deg fra å utgyte blod og ta hevn med dine egne hender, må dine fiender og alle de som ønsker deg ondt bli som Nabal.»
27 «La nå denne velsignelsen, som din tjenerinne har brakt til deg, også gis til de unge mennene som følger deg, min herre.»
17 Derfor bør du tenke nøye over hva du vil gjøre, for det er bestemt ondskap mot vår herre og mot hele hans hus; for han er en sønn av Belial, en slik at ingen kan tale med ham.
18 Da skyndte Abigail seg og tok med seg to hundre brød, to flasker vin, fem forberedte sauer, fem mål med ristet korn, hundre klase druer og to hundre fikenkaker, og lastet alt på esler.
19 Hun sa til sine tjenere: «Gå foran meg, for se, jeg kommer etter dere.» Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.
20 Da hun red på eselet, kom hun ned ved fjellets ly, og se, David og hans menn kom ned mot henne; og hun møtte dem.
14 Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: «Se, David sendte budbringere ut fra ørkenen for å hilse til vår herre, men han sorterte over dem.»
8 Spør dine unge menn, de vil bekrefte det. La derfor de unge menn finne gunst i dine øyne, for vi kommer på en god dag. Gi, ber jeg deg, alt som faller i din hånd til dine tjenere og til din sønn David.
9 Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og stoppet der.
10 Nabal svarte Davids tjenere og sa: «Hvem er David, og hvem er Isais sønn? I disse dager er det mange tjenere som forlater sin herre.»
11 Skal jeg da ta mitt brød, mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine seieskjøtere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor de kommer fra?
14 Så sendte de bud til Jezebel og meddelte: «Naboth er steinet og er død.»
15 Da Jezebel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Ahab: «Reis deg og ta vinmarken tilhørende Naboth, Jezreelitten, som han nektet å gi deg mot penger. For Naboth er nå ikke lenger i live, han er død.»
5 Davids to koner ble tatt til fange: Ahinoam, jesreelitt, og Abigail, Nabal karmelitts kone.
25 De ventet lenge, men dørene forble lukket, så de hentet en nøkkel og åpnet dem. Der oppdaget de at deres herre lå død på bakken.
26 Da Uriahs kone fikk høre at hennes mann var død, sørget hun dypt over ham.
10 Straks falt hun ned ved hans føtter og overgav sitt åndedrag; de unge mennene kom inn, fant henne død, bar henne ut og begravde henne ved siden av sin mann.
18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: «Se, mens barnet levde, talte vi med ham, og han hørte ikke på oss; hvordan skal han da reagere om vi sier at det er dødt?»
18 Så talte jeg til folket om morgenen, og om kvelden døde min hustru; og om morgenen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.
6 Gi sterk drikk til den som er i ferd med å omkomme, og vin til dem med et tungt hjerte.
7 Cirka tre timer senere kom hans kone inn, uten å vite hva som hadde skjedd.
16 Og det ble således at da hun daglig presset ham med sine ord og insisterte, ble han så fortvilet at hans sjel nærmet seg å knekke.
26 Da kvinnen kom med den gryende morgenen, falt hun ned ved døren til mannens hus, der hennes herre oppholdt seg, helt til lyset kom.
27 Så reiste hennes herre seg om morgenen, åpnet husdørene og gikk ut for å dra, og se – hans konkubine lå ved dørterskelen, med hendene utstrakt.
24 skal dere føre dem begge ut til byens port og steine dem til de dør; jomfruen fordi hun ikke ropte om hjelp mens hun var i byen, og mannen fordi han har fornedret sin nabos kone. Slik skal du fjerne ondskap fra blant dere.
15 Nathan dro tilbake til sitt hus, og Herren rammet det barnet som Uriahs kone hadde født til David; barnet ble svært sykt.
20 Og slik falt det ut for ham, for folket trådte over ham i porten, og han døde.
24 Hjertet hans er fast som en stein, ja, like hardt som den nedre møllsteinen.
13 Da David kalte ham, spiste og drakk Uriah i kongens nærvær, og David gjorde ham beruset. Om kvelden dro han ut for å sove sammen med sin herres tjenere, men han dro ikke hjem til sitt hus.
4 Da Ahab gikk inn i sitt hus, var han tungt bedrøvet og misfornøyd over Naboths ord, for han hadde sagt: «Jeg vil ikke gi deg min fars arv.» Han la seg ned på sengen, vendte bort ansiktet og ville ikke spise noe brød.
15 Så kalte David en av de unge mennene og sa: 'Kom nærmere og slå ham ned.' Og han slo ham til så han døde.