Derfor utstedte de en befaling om å kunngjøre i hele Israel, fra Beersheba helt til Dan, at de skulle komme til Jerusalem for å feire påsken til Herren, Israels Gud, slik det var skrevet, for det var lenge siden de hadde gjort det slik.
De fastsatte derfor et påbud og kunngjorde det over hele Israel, fra Beersjeba til Dan, at de skulle komme til Jerusalem for å holde påske for Herren, Israels Gud; for de hadde ikke gjort det på lang tid slik som det står skrevet.
De vedtok å kunngjøre i hele Israel, fra Beersjeba til Dan, at folk skulle komme til Jerusalem for å feire påske for Herren, Israels Gud; for den var ikke blitt feiret av mange slik det står skrevet.
De vedtok å kunngjøre det i hele Israel, fra Beersjeba til Dan, at de skulle komme for å feire påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem; for i stort antall hadde de ikke gjort det slik det står skrevet.
De besluttet å sende ut en kunngjøring over hele Israel, fra Beer-Sjeba til Dan, om at alle skulle komme til Jerusalem for å feire påske for Herren, Israels Gud, ettersom mange ikke hadde hatt mulighet til å feire det tidligere.
De bestemte seg for å kringkaste en forskrift over hele Israel, fra Be'er-Sheba til Dan, om å komme og feire påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for det var lenge siden de hadde gjort det slik det var nedskrevet.
Derfor fastsatte de en kunngjøring for å be alle i Israel, fra Beersheba til Dan, om å komme til Jerusalem for å feire påsken for Herren, Israels Gud, siden de ikke hadde gjort dette på lang tid i samsvar med det som var skrevet.
De bestemte seg for å utrope det gjennom hele Israel, fra Beer-Sheba til Dan, at folk skulle komme og feire påske i Jerusalem for Herren, Israels Gud, siden de ikke hadde hatt en slik feiring på lang tid som foreskrevet.
Så de bestemte å spre et budskap gjennom Israel, fra Beersheba til Dan, om å komme til Jerusalem for å feire påske for Herren, Israels Gud, for det hadde ikke vært gjort ofte slik det var foreskrevet.
Så utstedte de et dekret om å kunngjøre gjennom hele Israel, fra Be'ersjeva til Dan, at de skulle komme for å holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, fordi det lenge hadde vært slik at de ikke hadde gjort det som foreskrevet.
Så utstedte de et dekret om å kunngjøre gjennom hele Israel, fra Be'ersjeva til Dan, at de skulle komme for å holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, fordi det lenge hadde vært slik at de ikke hadde gjort det som foreskrevet.
De besluttet å sende en kunngjøring gjennom hele Israel, fra Beersheba til Dan, om å komme og holde påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for den var ikke blitt holdt på foreskrevet måte i mengde.
So they decided to send a proclamation throughout all Israel, from Beersheba to Dan, calling the people to come to Jerusalem to celebrate the Passover to the LORD, the God of Israel, because it had not been observed in large numbers as prescribed.
De bestemte å utlyse en kunngjøring over hele Israel, fra Be'er-Sheba til Dan, om å komme og feire påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke feiret den i stort antall som skrevet.
Og de stadfæstede den Sag, at de vilde lade udraabe igjennem al Israel fra Beershaba og indtil Dan, at de skulde komme og holde Herren, Israels Gud, Paaske i Jerusalem; thi de havde ikke holdt den i meget lang (Tid), efter som skrevet er.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beer-sheba even to Dan, that they should come to keep the passover unto the LORD God of Israel at Jerusalem: for they had not done it of a long time in such sort as it was written.
Så ble det besluttet å sende ut kunngjøring over hele Israel, fra Beer-Seba til Dan, om at de skulle komme for å feire påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem. For det hadde vært lang tid siden det ble feiret slik det var skrevet.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beersheba even to Dan, that they should come to keep the Passover unto the LORD God of Israel at Jerusalem: for they had not done it in such a way for a long time as it was written.
Så de vedtok et dekret om å kunngjøre over hele Israel, fra Be’ersheba til Dan, at alle skulle komme for å holde påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke feiret den i slike store antall som det var skrevet.
så de bestemte å sende ut et kall gjennom hele Israel, fra Beersheba til Dan, om å komme og feire påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, fordi det ikke hadde vært gjort slik på lenge, som det står skrevet.
Derfor avgjorde de å gi en kunngjøring over hele Israel, fra Beer-Seba til Dan, om at de skulle komme for å holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke holdt den i stort antall som foreskrevet.
Så ble det gitt befaling om å sende ut budskapet gjennom hele Israel, fra Beerseba til Dan, om at de skulle komme og feire påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke holdt den etter loven i stort antall.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beer-sheba even to Dan, that they should come to keep the passover unto Jehovah, the God of Israel, at Jerusalem: for they had not kept it [ in great numbers] [in such sort as it is written.]
And they appointed it to be proclamed thorow out all Israel from Berseba vnto Dan, that they shulde come to kepe Passeouer vnto the LORDE God of Israel: for they were not many to kepe it as it is wrytten.
And they decreed to make proclamation throughout all Israel from Beersheba euen to Dan, that they should come to keepe the Passeouer vnto the Lorde God of Israel at Ierusalem: for they had not done it of a great time, as it was written.
And they decreed that it shoulde be proclaymed throughout all Israel from Beerseba to Dan, that they shoulde come & holde the feast of Passouer vnto the Lord God of Israel at Hierusalem: For they had not done it of a great season, as it was written.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beersheba even to Dan, that they should come to keep the passover unto the LORD God of Israel at Jerusalem: for they had not done [it] of a long [time in such sort] as it was written.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beersheba even to Dan, that they should come to keep the Passover to Yahweh, the God of Israel, at Jerusalem: for they had not kept it in great numbers in such sort as it is written.
and they establish the thing, to cause to pass over an intimation into all Israel, from Beer-Sheba even unto Dan, to come in to make a passover to Jehovah, God of Israel, in Jerusalem, for not for a long time had they done as it is written.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beer-sheba even to Dan, that they should come to keep the passover unto Jehovah, the God of Israel, at Jerusalem: for they had not kept it in great numbers in such sort as it is written.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beer-sheba even to Dan, that they should come to keep the passover unto Jehovah, the God of Israel, at Jerusalem: for they had not kept it [ in great numbers in such sort as it is written.
So it was ordered that word was to be sent out through all Israel, from Beer-sheba to Dan, that they were to come to keep the Passover to the Lord, the God of Israel, at Jerusalem: because they had not kept it in great numbers in agreement with the law.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beersheba even to Dan, that they should come to keep the Passover to Yahweh, the God of Israel, at Jerusalem: for they had not kept it in great numbers in such sort as it is written.
So they sent an edict throughout Israel from Beer Sheba to Dan, summoning the people to come and observe a Passover for the LORD God of Israel in Jerusalem, for they had not observed it on a nationwide scale as prescribed in the law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Hiskia sendte budskap til hele Israel og Juda, og skrev brev også til Efraim og Manasse, at de skulle komme til Herrens hus i Jerusalem for å feire påsken til Herren, Israels Gud.
2For kongen hadde rådført seg med sine fyrster og hele forsamlingen i Jerusalem om å holde påsken i den andre måneden.
3De kunne likevel ikke holde den da, for prestene hadde ikke helliget seg tilstrekkelig, og folket hadde ikke samlet seg i Jerusalem.
4Og dette behaget kongen og hele forsamlingen.
21Kongen befalte hele folket: 'Feir påsken til Herren deres Gud, slik det står skrevet i paktsboken.'
22Sannelig, fra Israels dommere til Israels konger, og til Juda-kongene, hadde det aldri blitt holdt en slik påske.
23Først i det attende år av kong Josia ble denne påsken holdt til Herren i Jerusalem.
16Hele HERRENS tjeneste ble dermed forberedt den samme dag for å holde påsken og ofre brennoffer på HERRENS alter, i samsvar med kong Josias befaling.
17De tilstedeværende Israels barn feiret påsken og den usyrede høytiden i syv dager.
18Det var ingen påske som den som ble holdt i Israel siden Samuel profetens dager; heller ingen av Israels konger gjennomførte en påske slik Josia, prestene, levittene, alt Juda og Israel som var til stede, og innbyggerne i Jerusalem, gjorde.
19I det attende året av Josias regjeringstid ble denne påsken holdt.
6Så budbringerne gikk med brev fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, og i henhold til kongens befaling sa de: «Dere, Israels barn, vend dere tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende tilbake til den rest av dere som har rømt fra assyrernes kongers hender.»
1Dessuten holdt Josia en påskefest for HERREN i Jerusalem, og de slaktet påsken den fjortende dagen i den første måneden.
12Og også i Juda var Guds hånd med på å gi dem et samlet hjerte for å adlyde kongens og fyrstenes befaling etter Herrens ord.
13I Jerusalem samlet det seg mange mennesker for å feire usyretbrødsfesten i den andre måneden, en meget stor forsamling.
17For det var mange i forsamlingen som ikke var renset. Derfor hadde leviittene ansvaret for slaktingen av påskesdyrene for alle som var urene, for å hellige dem til Herren.
18For en stor mengde mennesker, mange fra Efraim, Manasse, Isakar og Sebulon, hadde ikke renset seg, men de spiste påsken på en annen måte enn den som var foreskrevet. Men Hiskia ba for dem og sa: «Den gode Herren, tilgi hver enkelt...
7Og de utropte over hele Juda og Jerusalem til alle de bortførte at de skulle samle seg i Jerusalem;
2La Israels barn også holde påsken på den utpekte tiden.
3På den fjortende dag i denne måneden, ved skumring, skal dere holde påsken, etter alle dens ritualer og seremonier.
4Og Moses talte til Israels barn og befalte dem å holde påsken.
5De holdt påsken på den fjortende dagen i den første måneden, ved skumring, midt i Sinai-ørkenen, slik som HERREN hadde befalt Moses.
19Og de bortførte israelittene feiret påsken på den fjortende dagen i den første måneden.
20For prestene og levittene ble sammen renset; alle var blitt rene, og de slaktet påsken for alle de bortførte, for sine brødre prestene og for seg selv.
21Og de israelittene som var kommet tilbake fra fangenskapet, og alle de som hadde skilt seg fra hedningenes urenhet i landet for å søke Israels Herres nærvær, spiste sammen,
22og de feiret usyretbrødets fest i syv dager med stor glede, for Herren hadde fylt dem med glede og vendt den assyriske kongens hjerte mot dem for å styrke deres krefter i arbeidet med Guds hus, Israels Gud.
15Deretter slaktet de påsken den fjortende dag i den andre måneden; prestene og levittene følte skam, helliget seg, og førte brennofferne inn i Herrens hus.
6Slakt derfor påsken, hell dere, og gjør deres brødre klare, slik at de kan handle etter HERRENS ord, slik det ble gitt gjennom Moses.
10Slik ble tjenesten forberedt, og prestene sto på sine plasser, mens levittene tok sine oppgaver i henhold til kongens befaling.
21I den første måneden, den fjortende dagen, skal dere feire påske – en fest som varer i syv dager – der det skal spises usyret brød.
12De skal ikke la noe av den være til morgenen, og ingen av dens ben skal brytes; de skal overholde alle påskens forskrifter.
10Israels barn slo leir i Gilgal og feiret pesach den fjortende dagen i måneden om kvelden på slettene ved Jeriko.
32Han fikk til og med alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin til å bekrefte dette. Innbyggerne i Jerusalem fulgte dermed den pakt som Gud, deres fedres Gud, hadde inngått.
10å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og Juda, fra Dan helt til Beersheba.
15De samlet sine brødre, helliggjorde seg og kom, etter kongens befaling og Herrens ord, for å rense Herrens hus.
13De stekte påsken med ild etter den fastsatte forskrift, mens de andre hellige ofrene ble lagt i kjeler, gryter og panner og raskt delt ut til alle folkeslag.
1Da gikk alle Israels barn ut, og menigheten ble samlet som én mann, fra Dan helt til Beersheba, med Gileads land, til Herren ved Mizpeh.
30Kongen gikk opp til Herrens hus sammen med alle mennene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene og hele folket, både store og små; og han leste alle ordene fra paktens bok som var funnet i Herrens hus for deres ører.
5På den fjortende dagen i den første måneden om kvelden er Herrens påske.
21for å fastsette blant dem at de skal holde den fjortende og den femtende dagen i måneden Adar hvert år,
16Etter dem kom det, fra alle Israels stammer, de som satte sitt hjerte til å søke Herren, Israels Gud, til Jerusalem for å ofre til den Gud deres fedre tjente.
3Derfor samlet alle Israels menn seg hos kongen under festen i den syvende måneden.
2For kongen sa til Joab, hærførerens leder, som var med ham: «Gå nå gjennom alle Israels stammer, fra Dan helt til Beer-Seba, og tell folket, så jeg kan kjenne antallet.»
1Merk måneden Abib, og hold påskefeiringen for HERREN, din Gud, for i måneden Abib førte HERREN, din Gud, deg ut fra Egypt om natten.
2Du skal derfor ofre påsken for HERREN, din Gud, av både flokken og hjorden, på det stedet HERREN velger til å gi sitt navn.
25Hele forsamlingen i Juda, sammen med prestene og levittene, og alle de som kom ut fra Israel, samt de fremmede som kom fra Israels land og bodde i Juda, gledet seg.
1Og kongen sendte bud, og han samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem til seg.
16Og på den fjortende dagen i den første måneden er Herrens påske.
47Hele Israels forsamling skal holde på den.