2 Samuel 14:26
Når han lot håret bli klippet – for det var ved slutten av hvert år, fordi håret var så tungt for ham – veide håret på hodet hans to hundre sekler, målt etter kongens vekt.
Når han lot håret bli klippet – for det var ved slutten av hvert år, fordi håret var så tungt for ham – veide håret på hodet hans to hundre sekler, målt etter kongens vekt.
Når han klippet håret (han klippet det ved hvert års slutt, for håret ble så tungt for ham), veide han håret på hodet til to hundre sjekel etter kongens vekt.
Når han klipte håret på hodet — det skjedde ved slutten av hvert år når han klipte det, fordi det ble for tungt for ham — veide han håret på hodet: to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret på hodet – det gjorde han fra tid til tid når det ble for tungt for ham, og han klippet det – veide han håret på hodet: to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klipte håret sitt, som han gjorde ved slutten av hvert år fordi det ble for tungt, veide det to hundre skjela etter kongens vekt.
Når han klipte håret sitt - det var ved slutten av hvert år at han klipte det, for det var tungt på ham, derfor klipte han det - veide han vekten av håret sitt til to hundre sjekel etter kongens vekt.
Og når han klippet hodet sitt, (for det var ved slutten av hvert år at han klippet det, fordi håret var tungt for ham, derfor klippet han det): veide han håret sitt til to hundre shekler etter kongens vekt.
Når han klippet håret—og det skjedde en gang i året når det ble for tungt for ham, så han måtte klippe det—veide håret hans to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret – det var ved hver tidskyldig tid – for håret ble for tungt for ham, klippet han det, og han veide håret, som var to hundre skjekel etter kongens vekt.
Og når han klippet håret sitt, (for han klippet det hvert år fordi det ble tungt for ham,) veide han håret sitt til 200 sekler etter kongens vekt.
Og når han klippet håret sitt, (for han klippet det hvert år fordi det ble tungt for ham,) veide han håret sitt til 200 sekler etter kongens vekt.
Når han klipte sitt hår – og det gjorde han hvert år fordi det ble for tungt for ham – veide håret hans to hundre sjekel etter kongens vekt.
When he shaved his head—an event that occurred at the end of every year because his hair became heavy for him, so he shaved it—he would weigh the hair of his head, and it weighed two hundred shekels by the royal standard.
Når han klippet håret sitt – det pleide å være på slutten av hvert år at han klippet det, fordi det ble for tungt for ham. Når han klippet det, veide håret fra hans hode to hundre sekel etter kongens vekt.
Og naar han ragede sit Hoved, — og det skede, naar hvert Aar var til Ende, at han ragede det, thi det var ham for svart, saa han maatte rage det — da veiede hans Hovedhaar to hundrede Sekel med Kongens Vægt.
And when he polled his head, (for it was at every year's end that he polled it: because the hair was heavy on him, therefore he polled it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels after the king's weight.
Når han klippet håret sitt, skjedde det en gang i året fordi det ble tungt for ham, veide han håret, og det veide 200 skjeker etter kongens vekt.
And when he cut the hair of his head, (for it was at the end of every year that he cut it: because the hair was heavy on him, therefore he cut it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels by the king's weight.
Når han klippet håret på hodet (det var på slutten av hvert år han klippet det, fordi det var tungt for ham, derfor klippet han det); han veide håret på hodet til to hundre skjeker, etter kongens vekt.
Når han klippet håret sitt - og det var hvert år han klippet det fordi det var tungt for ham - veide han det, og det var to hundre skjekel etter kongens vekt.
Og når han klipte sitt hode - det var hvert år han klipte det, for det var tungt for ham, derfor klipte han det - veide håret fra hans hode to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret sitt (som han gjorde ved slutten av hvert år, fordi det var så tungt for ham), veide håret hans to hundre sekel etter kongens vekt.
And when he cut{H1548} the hair of his head{H7218} (now it was at every year's{H3117} end{H7093} that he cut{H1548} it; because it was heavy{H3513} on him, therefore he cut{H1548} it); he weighed{H8254} the hair{H8181} of his head{H7218} at two hundred{H3967} shekels,{H8255} after the king's{H4428} weight.{H68}
And when he polled{H1548}{(H8763)} his head{H7218},(for it was at every year's{H3117}{H3117} end{H7093} that he polled{H1548}{(H8762)} it: because the hair was heavy{H3513}{(H8804)} on him, therefore he polled{H1548}{(H8765)} it:) he weighed{H8254}{(H8804)} the hair{H8181} of his head{H7218} at two hundred{H3967} shekels{H8255} after the king's{H4428} weight{H68}.
And whan his heade was rounded (that was comonly euery yeare, for it was to heuy for him, so that it must nedes haue bene rounded) the heer of his heade weyed two hudreth Sicles after ye kynges weight.
And when he polled his head, (for at euery yeeres ende he polled it: because it was too heauie for him, therefore he polled it) he weyghed the heare of his head at two hundreth shekels by the Kings weight.
And when he polled his head (for at euery yeres ende he polled it, because the heere was heauy on him therfore he polled it) he weighed the heere of his head at two hundreth sicles, after the kinges wayght.
And when he polled his head, (for it was at every year's end that he polled [it]: because [the hair] was heavy on him, therefore he polled it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels after the king's weight.
When he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
and in his polling his head -- and it hath been at the end of year by year that he polleth `it', for it `is' heavy on him, and he hath polled it -- he hath even weighed out the hair of his head -- two hundred shekels by the king's weight.
And when he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
And when he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
And when he had his hair cut, (which he did at the end of every year, because of the weight of his hair;) the weight of the hair was two hundred shekels by the king's weight.
When he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
When he would shave his head– at the end of every year he used to shave his head, for it grew too long and he would shave it– he used to weigh the hair of his head at three pounds according to the king’s weight.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Så reiste Joab seg, dro til Geshur og førte Absalom til Jerusalem.
24 Kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Dermed vendte Absalom tilbake til sitt hus uten å få se kongens ansikt.
25 I hele Israel var det imidlertid ingen som ble priset for sin skjønnhet som Absalom; fra sålen opp til hodet var han fullstendig plettfri.
23 Etter to hele år arrangerte Absalom en saueklipp i Baalhazor, ved siden av Efraim, og han inviterte alle kongens sønner.
24 Absalom kom til kongen og sa: «Se, din tjener har organisert en saueklipp. Vær så snill og la kongen og hans tjenere dra med meg.»
25 Men kongen sa til Absalom: «Nei, min sønn, la oss ikke alle dra med nå, for vi kan bli holdt ansvarlige overfor deg.» Absalom insisterte, og selv om kongen nølte, velsignet han ham til slutt.
27 Absalom fikk tre sønner og én datter, som het Tamar. Hun var en kvinne med en vakker fremtoning.
28 Absalom oppholdt seg i Jerusalem i hele to år uten å få se kongens ansikt.
29 Derfor sendte han etter Joab for å få ham til å møte kongen, men Joab ville ikke komme til ham; og da han sendte bud en andre gang, ville han heller ikke komme.
5 Slik vart det: Hver gang en mann nærmet seg for å vise ham ærbødighet, strakte han ut hånden og tok imot ham med et kyss.
6 På denne måten opptrådte Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom, og han vant snart hjertene til folket.
7 Etter førti år sa Absalom til kongen: «La meg få gå og oppfylle mitt løfte, som jeg har avlagt for Herren, i Hebron.»
22 Men håret på hans hode begynte å gro igjen etter at han var blitt barberet.
11 Joab svarte mannen: «Du så ham, så hvorfor slo du ham ikke der og da? Jeg ville ha gitt deg ti shekler sølv og et belte.»
12 Mannen svarte Joab: «Selv om jeg ble gitt tusen shekler sølv, ville jeg ikke rekke ut hånden mot kongens sønn, for vi hørte at kongen ga deg, Abishai og Ittai beskjed om å passe på at ingen skulle røre den unge mannen Absalom.»
30 Han tok kongens krone, som veide en talent gull med edelstener, fra hodet hans og satte den på sitt eget hode. Han tok også byens bytte i overflod.
1 Og du, menneskesønn, ta en skarp kniv, ta et barberblad, og før det over ditt hode og din skjegg; og ta deretter en vekt til å måle, og del håret.
2 David tok kongens krone av hans hode, og fant ut at den veide en talent gull, med edelstener i. Den ble satt på Davids hode, og han tok med seg et svært stort bytte ut av byen.
40 Og den mannen som har mistet alt håret på hodet, er skallet, men likevel ren.
41 Den som har mistet håret fra den delen av hodet som vender mot ansiktet – pannen – er også ren.
26 Vekten av de gulløreringene han krevde, utgjorde 1700 shekler gull, i tillegg til prydgjenstander, halskjeder og den purpurfargede drakten til midjanittenes konger, samt lenkene som var festet til kamelens halser.
18 I sitt levetid hadde Absalom reist en søyle for seg selv i kongens dal, for han sa: «Jeg har ingen sønn som kan føre mitt navn videre.» Så kalte han søylen etter sitt eget navn, og den kalles fremdeles i dag Absaloms sted.
52 Salomo sa: «Om han viser seg verdig, skal ikke et eneste hår fra ham falle til jorden; men om det finnes ondskap i ham, skal han dø.»
11 Sammen med Absalom dro to hundre menn ut fra Jerusalem, utvalgte til oppdrag, men de gikk uten å ane noe om den sanne bakgrunnen.
12 Absalom sendte så etter Ahitofel, Gillonitten, som var Davids rådgiver, fra sin by Giloh, mens han ofret. Samspillet i sammensvergelsen var sterkt, for folket vokste stadig i antall rundt Absalom.
14 Vekten av gull som Salomo mottok på ett år, var 600 seksti‐seks talenter.
57 Da David kom tilbake fra slakten mot filisteren, tok Abner ham og førte ham framfor Saul med filisterens hode i hånden.
1 Nå merket Joab, Zeruias sønn, at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
32 Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: “Kom hit, så skal jeg sende deg til kongen for å forklare: Hvorfor har jeg forlatt Geshur? Det ville vært bedre om jeg ble der. La meg nå se kongens ansikt, og om jeg har gjort noe galt, la ham drepe meg.”'
33 Joab dro da til kongen og fortalte ham. Da kongen kalte på Absalom, gikk han til kongen, bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste sin ydmykhet, og kongen kysset Absalom.
19 Hun fikk ham til å sove i sitt skjød, kalte på en mann og lot ham barbere av de syv lokkene fra hodet hans. Deretter begynte hun å plage ham, og hans styrke forlot ham.
10 Kongen sa: 'Den som enn skulle tale noe imot deg, bring han hit, så vil han ikke lenger skade deg.'
11 Da sa hun: 'Jeg ber deg, la kongen huske Herren, din Gud, og ikke la blodsutrederne fortsette ødeleggelsen, så de ikke utrydder min sønn. Så sant Herren lever, skal ikke et eneste hår på din sønn falle til jorden!'
37 Men Absalom flyktet og søkte tilflukt hos Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Geshur, og David sørget daglig over sin sønn.
38 Slik flyktet Absalom til Geshur og oppholdt seg der i tre år.
15 Han fastsatte vekten for gulllysstaktene og deres lamper, etter vekt for hver enkelt lysekrone, og tilsvarende for sølvlysstaktene, både for staktene og for lampene, slik bruken krevde.
2 Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved portveien. Slik ble det: Hver gang en mann med en sak kom til kongen for å få dom, ropte Absalom til ham og spurte: «Hvilken by kommer du fra?» Og han svarte: «Din tjener tilhører en av Israels stammer.»
28 Av 1 775 sekler lagde han kroker til pilarene, overla søylehodene og prydet dem med filletter.
5 Din hodekrone er som Karmel, og ditt hår som purpur; kongen hviler i salene.
7 Stangen på spydet hans var som en vevers bjelke, og spydspissen veide sekshundre shekler jern; foran ham gikk en mann med skjold.
15 Ti unge menn, iført Joabs rustning, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
21 Kongen sa da til Joab: 'Se, nå er det gjort. Gå derfor og før den unge mannen Absalom tilbake!'
9 Men på den syvende dagen skal han barbere alt håret fra hodet, skjegget og øyenbrynene, alt sitt hår skal han barbere av; han skal vaske sine klær og sin kropp i vann, og da blir han ren.
24 Deretter kom David til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan sammen med alle Israels menn.
5 Kongen befalte deretter Joab, Abishai og Ittai: «For min skyld, behandle den unge mannen, Absalom, med varsomhet.» Hele folket hørte da kongen gi sine ordre om Absalom til alle lederne.
15 Absalom og alle Israels menn kom til Jerusalem, og med seg kom også Ahithophel.
17 Da betrodde han henne alt og sa: ‘Det har aldri kommet en barberhøvel over mitt hode, for jeg har vært en nasaritt for Gud fra min mors liv. Skulle jeg bli barberet, vil min styrke forlate meg, og jeg blir svak og lik enhver annen mann.’
5 Han hadde en hjelm av bronse på hodet og var bevæpnet med en brynje; og brynjens tyngde var femtusinde shekler av bronse.
4 Men kongen dekket til sitt ansikt og ropte med høy røst: «O min sønn Absalom, o Absalom, min sønn, min sønn!»