2 Samuelsbok 15:31
En budbringer meldte til David: «Ahitofel er med i sammensvergelsen med Absalom.» Da utbrøt David: «O Herre, la Ahitofels råd bli forvandlet til dårskap!»
En budbringer meldte til David: «Ahitofel er med i sammensvergelsen med Absalom.» Da utbrøt David: «O Herre, la Ahitofels råd bli forvandlet til dårskap!»
Noen fortalte David: Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom. Da sa David: Å, Herre, jeg ber deg, gjør Ahitofels råd til dårskap.
David fikk melding: «Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom.» Da sa David: «Herre, gjør Ahitofels råd til dårskap!»
David fikk melding: «Akitofel er blant dem som har sluttet seg til Absaloms sammensvergelse.» Da sa David: «Herre, gjør Akitofels råd til dårskap!»
Så ble David informert om at Ahitofel var blant de som konspirerte med Absalom. David sa: «HERRE, gjør Ahitofels råd til dårskap.»
Og noen fortalte David og sa: Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom. Og David sa: Å, Herre, jeg ber at du gjør Ahitofels råd til dårskap.
Og en sa til David: Ahitofel er blant konspiratorene med Absalom. Og David sa: O Herre, jeg ber deg, snu Ahitofels råd til galskap.
Det ble fortalt David at Ahitofel var blant konspiratørene med Absalom. David sa: 'Herre, gjør Ahitofels råd til dårskap!'
Det ble fortalt David: 'Ahitofel er blant dem som har sluttet seg til Absalom.' Da ba David: 'Å Herre, la Ahitofels råd bli gjort til dårskap.'
Noen fortalte David: Ahitofel er blant konspiratørene med Absalom. Og David ba: Herre, jeg ber deg, gjør Ahitofels råd til dårskap.
Noen fortalte David: Ahitofel er blant konspiratørene med Absalom. Og David ba: Herre, jeg ber deg, gjør Ahitofels råd til dårskap.
David fikk beskjed om at Ahitofel var med i sammensvergelsen sammen med Absalom. Da sa David: «Gjør, Herre, Ahitofels råd til dårskap.»
Then someone told David, 'Ahithophel is among the conspirators with Absalom.' So David prayed, 'O LORD, turn Ahithophel’s counsel into foolishness.'
Noen fortalte David at Ahitofel var blant dem som konspirerte med Absalom, og David sa: 'Herre, gjør Ahitofels råd til dårskap.'
Og der det blev David tilkjendegivet og sagt: Achitophel er i Forbund med Absalom, da sagde David: Herre! Kjære, gjør Achitophels Raad til Daarlighed.
And one told David, saying, Ahithophel is among the conspirators with Absalom. And David said, O LORD, I pray thee, turn the counsel of Ahithophel into foolishness.
Noen fortalte David: Ahitofel er blant konspiratorene med Absalom. Og David sa: Å, Herre, jeg ber deg, gjør Ahitofels råd til dårskap.
And one told David, saying, Ahithophel is among the conspirators with Absalom. And David said, O LORD, I pray you, turn the counsel of Ahithophel into foolishness.
Noen fortalte David, og sa: Ahitofel er blant konspiratørene med Absalom. David sa: Herre, vennligst gjør Ahitofels råd til dårskap.
David fikk vite at Ahitofel var blant konspiratørene med Absalom; og David sa: 'Herre, gjør Ahitofels råd til dårskap.'
Det ble fortalt David: "Ahitofel er blant de som har sammensverget seg med Absalom." David sa: "Herre, ydmyk jeg deg, omdann Ahitofels råd til dårskap."
Så fikk David vite at Ahitofel var blant de som hadde gått over til Absalom. Da sa David: Å Herre, la Ahitofels råd bli til dårskap.
And one told David, saying, Ahithophel is among the conspirators with Absalom. And David said, O Jehovah, I pray thee, turn the counsel of Ahithophel into foolishness.
And one told David, saying, Ahithophel is among the conspirators with Absalom. And David said, O LORD, I pray thee, turn the counsel of Ahithophel into foolishness.
And whan it was tolde Dauid, that Achitophel was in the cofederacy with Absalom, he sayde: LORDE turne thou Achitophels councell to foolishnes.
Then one tolde Dauid, saying, Ahithophel is one of them that haue cospired with Absalom: and Dauid sayde, O Lorde, I pray thee, turne the counsell of Ahithophel into foolishnesse.
And one tolde Dauid, saying: Ahithophel is one of them that haue conspired with Absalom. And Dauid sayde: O Lorde I pray thee, turne the counsell of Ahithophel into foolishnes.
¶ And [one] told David, saying, Ahithophel [is] among the conspirators with Absalom. And David said, O LORD, I pray thee, turn the counsel of Ahithophel into foolishness.
One told David, saying, Ahithophel is among the conspirators with Absalom. David said, Yahweh, please turn the counsel of Ahithophel into foolishness.
and David declared, saying, `Ahithophel `is' among the conspirators with Absalom;' and David saith, `Make foolish, I pray Thee, the counsel of Ahithophel, O Jehovah.'
And one told David, saying, Ahithophel is among the conspirators with Absalom. And David said, O Jehovah, I pray thee, turn the counsel of Ahithophel into foolishness.
And one told David, saying, Ahithophel is among the conspirators with Absalom. And David said, O Jehovah, I pray thee, turn the counsel of Ahithophel into foolishness.
And word came to David, saying, Ahithophel is among those who are joined to Absalom. And David said, O Lord, let the wisdom of Ahithophel be made foolish.
Someone told David, saying, "Ahithophel is among the conspirators with Absalom." David said, "Yahweh, please turn the counsel of Ahithophel into foolishness."
Now David had been told,“Ahithophel has sided with the conspirators who are with Absalom. So David prayed,“Make the advice of Ahithophel foolish, O LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og skulle han innta en by, da skal hele Israel hente tau og trekke den ned i elven, inntil ikke en eneste liten stein er å finne der.
14Absalom og alle Israels menn sa: «Hushai fra Arkit har et bedre råd enn Ahitofels. For Herren har bestemt seg for å motarbeide det gode rådet til Ahitofel, for at han skal bringe ulykke over Absalom.»
15Da sa Hushai til de prestene Zarod og Abiatar: «Slik gav Ahitofel råd til Absalom og Israels eldste, og slik har jeg rådet.»
16«Send nå bud med det samme og si til David: Ikke slå leir i ørkenens sletter i natt, men kryss over med det samme, for at ikke kongen og alle hans folk skal gå tapt.»
19Han fortsatte: «Og hvem kunne jeg ellers tjene? Skal jeg ikke tjene i din fars nærvær? Som jeg tjenestegjorde for din far, slik vil jeg nå tjene deg.»
20Da sa Absalom til Ahithophel: «Drøft med vennene dine og gi meg råd om hva vi skal gjøre.»
21Ahithophel sa til Absalom: «Gå til din fars bihonninger, de han har latt forvalte huset, slik at hele Israel skal høre at du er forkastet av din far; da vil alle dine menn være styrket.»
22De reiste et telt for Absalom på hustaket, og Absalom gikk inn til sin fars bihonninger mens alle i Israel så på.
23Ahithophels råd den dagen var som om en mann hadde spurt Guds orakel – slik var all hans visdom, både hos David og hos Absalom.
32Da David nådde toppen av fjellet, der han tilba Gud, kom Hushai, arkitten, for å møte ham med kappen revet i stykker og jord på hodet.
33David sa til ham: «Om du følger med meg, vil du bli en byrde for meg.»
34«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Jeg vil være din tjener, o konge, slik jeg har tjent din far til nå – så vil jeg tjene deg også nå,’ da kan du hjelpe meg med å undergrave Ahitofels råd.»
35«Har du ikke med deg prestene Zadok og Abiatar? Alt du hører fra kongens hus, skal du straks føre videre til dem.»
1Dessuten sa Ahitofel til Absalom: «La meg nå velge ut tolv tusen menn, så skal jeg gå ut og forfølge David i natt.»
2Og jeg vil angripe ham mens han er utslitt og svak, og jeg skal gjøre ham skremt; alle som er med ham vil flykte, og jeg skal bare slå ned kongen.
11Sammen med Absalom dro to hundre menn ut fra Jerusalem, utvalgte til oppdrag, men de gikk uten å ane noe om den sanne bakgrunnen.
12Absalom sendte så etter Ahitofel, Gillonitten, som var Davids rådgiver, fra sin by Giloh, mens han ofret. Samspillet i sammensvergelsen var sterkt, for folket vokste stadig i antall rundt Absalom.
13En budbringer kom til David og sa: «Folket i Israel har sine hjerter vendt mot Absalom.»
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte, for ellers vil vi ikke unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, slik at han ikke plutselig innhenter oss, bringer skade over oss og rammer byen med sverdet.»
15Kongens tjenere svarte: «Se, vi står klare til å gjøre alt som vår herre, kongen, befaler.»
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: «Hvor er Ahimaas og Jonathan?» Kvinnen svarte: «De har krysset bekken.» Da de lette etter dem uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21Etter at de hadde dratt, steg de opp fra brønnen, gikk og meldte det til kong David, og sa: «Stå opp og kryss fort over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot deg.»
4Alle disse ordene gled Absalom og Israels eldste.
5Da sa Absalom: «Kall nå også Hushai fra Arkit, så vi kan høre hva han har å si.»
6Da Hushai kom til Absalom, talte Absalom til ham og sa: «Ahitofel har rådet slik; skal vi følge hans råd? Om ikke, så fortell meg hva du mener.»
7Hushai svarte Absalom: «Rådet som Ahitofel har gitt, er ikke godt på dette tidspunktet.»
8For, sa Hushai, du vet hvordan din far og hans menn er – de er sterke krigere, men de vil opphisse seg, som en bjørn som har mistet sine unger på marken; din far er jo en krigersk mann, og han vil ikke slå leir sammen med folket.
9Se, han er nå gjemt i en grøft eller et annet sted, og det vil skje at når noen av dem blir slått ned først, vil enhver som hører det si: «Det er slakt blant de som følger Absalom.»
23Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, sadlet han sin esel, dro hjem til sitt hus i sin by, tok orden på sin husholdning, hengte seg selv og døde. Han ble begravet i sin fars grav.
24Deretter kom David til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan sammen med alle Israels menn.
33Ahithophel var kongens rådgiver, og Hushai, en Architt, var kongens følgesvenn.
34Etter Ahithophel kom Jehoiada, Benaiahs sønn, og Abiathar; og generalen for kongens hær var Joab.
15Absalom og alle Israels menn kom til Jerusalem, og med seg kom også Ahithophel.
16Da Hushai, den arkittiske og en venn av David, kom til Absalom, sa han: «Gud bevare kongen, Gud bevare kongen!»
17Absalom spurte Hushai: «Er dette din omsorg for din venn? Hvorfor fulgte du ikke din venn?»
30David steg opp langs Oljets vei og gråt underveis; han holdt hodet tildekket og gikk barfot. Alle som var med ham dekket sine hoder og steg opp, mens de gråt.
7David sa til presten Abiatar, Ahimelechs sønn: «Vær så snill, hent epodet hit.» Og Abiatar hentet epodet til David.
37Slik gikk Hushai, Davids venn, tilbake til byen, mens Absalom gikk inn i Jerusalem.
30Kongen sa til ham: «Trekk deg til siden og stå her.» Og han trakk seg unna og sto stille.
30Mens de var på flukt, nådde det bud til David om at Absalom hadde drept alle kongens sønner, og at ikke en eneste var igjen.
20For å få frem denne talemåten gjorde din tjener Joab dette; og min herre, kongen, er vis, med visdom som en Guds engel, til å kjenne alt som finnes på jorden.
9Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
4Men kongen dekket til sitt ansikt og ropte med høy røst: «O min sønn Absalom, o Absalom, min sønn, min sønn!»
8David sa til Gud: «Jeg har syndet stort ved å gjøre dette; nå ber jeg deg, fjern uretten fra din tjener, for jeg har handlet svært uvettig.»
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: “Kom hit, så skal jeg sende deg til kongen for å forklare: Hvorfor har jeg forlatt Geshur? Det ville vært bedre om jeg ble der. La meg nå se kongens ansikt, og om jeg har gjort noe galt, la ham drepe meg.”'
9David visste at Saul i hemmelighet var ute etter å gjøre ham ondt, og han sa til presten Abiathar: 'Hent hit efodet.'
33Kongen ble dypt rørt og gikk opp til kammeret over porten, og han gråt. Mens han gikk, sa han: «Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Gud miskunne meg om jeg hadde døydd for din skyld, Absalom, min sønn, min sønn!»
1David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»
1Nå merket Joab, Zeruias sønn, at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
23Men HERRE, du kjenner til alle deres planer mot meg for å drepe meg; ikke tilgi deres urett, og slett heller ikke fjerne deres synd fra ditt åsyn, men la dem bli styrtet for deg—døm dem slik i din vrede.