2 Samuelsbok 17:23
Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, sadlet han sin esel, dro hjem til sitt hus i sin by, tok orden på sin husholdning, hengte seg selv og døde. Han ble begravet i sin fars grav.
Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, sadlet han sin esel, dro hjem til sitt hus i sin by, tok orden på sin husholdning, hengte seg selv og døde. Han ble begravet i sin fars grav.
Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet sitt, brøt opp og dro hjem til sitt eget hus og til sin by. Han ordnet sitt hus og hengte seg; han døde og ble gravlagt i sin fars grav.
Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet, brøt opp og dro hjem til sin by. Han ordnet med sitt hus, hengte seg og døde. Han ble gravlagt i sin fars grav.
Da Akitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet sitt, brøt opp og dro hjem til sitt hus, til sin by. Han ordnet i sitt hus og hengte seg. Han døde og ble begravd i sin fars grav.
Og da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eslet sitt, dro hjem til byen sin, satte huset i orden og hengte seg. Han døde og ble begravet i sin fars grav.
Da Ahitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet sitt, reiste hjem til sin by. Han satte sitt hus i stand og hengte seg, og han døde og ble gravlagt i sin fars grav.
Og da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, sadlet han sitt esel, reiste hjem til sin by, satte huset i orden, hengte seg, og døde; han ble gravlagt i sin fars grav.
Da Achitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet sitt og dro hjem til byen sin, ordnet sitt hus og hengte seg. Han døde og ble gravlagt i sin fars grav.
Da Akitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet, dro hjem til sin by, satte sitt hus i stand, hengte seg og døde. Han ble gravlagt i sin fars grav.
Da Ahitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet sitt, dro hjem til byen sin, satte huset sitt i stand, hengte seg og døde. Han ble begravet i sin fars grav.
Da Ahitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet sitt, dro hjem til byen sin, satte huset sitt i stand, hengte seg og døde. Han ble begravet i sin fars grav.
Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eslet sitt og dro hjem til sin by, satte huset sitt i stand og hengte seg. Han døde og ble gravlagt i sin fars grav.
When Ahithophel saw that his advice had not been followed, he saddled his donkey, set out for his house in his hometown, set his house in order, and then hanged himself. He died and was buried in his father's tomb.
Da Ahitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet sitt, reiste hjem til hjembyen sin, satte huset sitt i stand, henger seg og dør. Han ble begravet i sin fars grav.
Og der Achitophel saae, at man ikke havde gjort efter hans Raad, da sadlede han Asenet og gjorde sig rede, og drog til sit Huus, til sin Stad, og beskikkede sit Huus og hængte sig, og han døde og blev begraven i sin Faders Grav.
And when Ahithophel saw that his counsel was not followed, he saddled his ass, and arose, and gat him home to his house, to his city, and put his household in order, and hanged himself, and died, and was buried in the sepulchre of his father.
Da Ahitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet sitt, sto opp, dro hjem til byen sin, satte sitt hus i stand, og hengte seg. Han døde, og ble begravet i sin fars grav.
And when Ahithophel saw that his counsel was not followed, he saddled his donkey, and arose, and went home to his house, to his city, and put his household in order, and hanged himself, and died, and was buried in his father's sepulchre.
Da Ahitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han sitt esel, reiste seg og dro hjem til byen sin. Han satte sitt hus i stand, hengte seg og døde, og ble begravet i sin fars grav.
Da Ahitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet, dro hjem til sin by, satte sitt hus i stand, kvalte seg selv, og døde. Han ble gravlagt i sin fars grav.
Og da Ahitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet sitt, reiste hjem til byen sin, satte huset sitt i stand, og hengte seg; han døde, og ble begravet i sin fars grav.
Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salet han eselet sitt og dro hjem til byen sin. Der satte han huset sitt i stand, og hengte seg; slik endte han sitt liv og ble lagt i sin fars grav.
Whan Achitophel sawe that his coucell wente not forth, he sadled his asse, gat him vp, and wete home in to his cite and put his house to poynte, and hanged him selfe, and dyed, and was buried in his fathers graue.
Nowe when Ahithophel sawe that his counsell was not followed, he sadled his asse, and arose, and he went home vnto his citie, and put his houshold in order, & hanged him selfe, and dyed, and was buryed in his fathers graue.
And when Ahithophel sawe that his counsel was not folowed, he sadled his Asse, and arose and gate him home to his owne house, and to his owne citie, & put his housholde in order, and hanged him selfe, and died, and was buried in the sepulchre of his father.
And when Ahithophel saw that his counsel was not followed, he saddled [his] ass, and arose, and gat him home to his house, to his city, and put his household in order, and hanged himself, and died, and was buried in the sepulchre of his father.
When Ahithophel saw that his counsel was not followed, he saddled his donkey, and arose, and got him home, to his city, and set his house in order, and hanged himself; and he died, and was buried in the tomb of his father.
And Ahithophel hath seen that his counsel was not done, and he saddleth the ass, and riseth and goeth unto his house, unto his city, and giveth charge unto his household, and strangleth himself, and dieth, and he is buried in the burying-place of his father.
And when Ahithophel saw that his counsel was not followed, he saddled his ass, and arose, and gat him home, unto his city, and set his house in order, and hanged himself; and he died, and was buried in the sepulchre of his father.
And when Ahithophel saw that his counsel was not followed, he saddled his ass, and arose, and gat him home, unto his city, and set his house in order, and hanged himself; and he died, and was buried in the sepulchre of his father.
Now when Ahithophel saw that his suggestion was not acted on, he got his ass ready, and went back to his house, to the town where he came from, and having put his house in order, he put himself to death by hanging; so he came to his end and was put in the resting-place of his father.
When Ahithophel saw that his counsel was not followed, he saddled his donkey, and arose, and went home, to his city, and set his house in order, and hanged himself; and he died, and was buried in the tomb of his father.
When Ahithophel realized that his advice had not been followed, he saddled his donkey and returned to his house in his hometown. After setting his household in order, he hanged himself. So he died and was buried in the grave of his father.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: «Hvor er Ahimaas og Jonathan?» Kvinnen svarte: «De har krysset bekken.» Da de lette etter dem uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21Etter at de hadde dratt, steg de opp fra brønnen, gikk og meldte det til kong David, og sa: «Stå opp og kryss fort over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot deg.»
22Da stod David opp, sammen med alle sine menn, og de krysset Jordan; ved morgengry var det ikke én blant dem som ikke hadde krysset.
30David steg opp langs Oljets vei og gråt underveis; han holdt hodet tildekket og gikk barfot. Alle som var med ham dekket sine hoder og steg opp, mens de gråt.
31En budbringer meldte til David: «Ahitofel er med i sammensvergelsen med Absalom.» Da utbrøt David: «O Herre, la Ahitofels råd bli forvandlet til dårskap!»
32Da David nådde toppen av fjellet, der han tilba Gud, kom Hushai, arkitten, for å møte ham med kappen revet i stykker og jord på hodet.
20Da sa Absalom til Ahithophel: «Drøft med vennene dine og gi meg råd om hva vi skal gjøre.»
21Ahithophel sa til Absalom: «Gå til din fars bihonninger, de han har latt forvalte huset, slik at hele Israel skal høre at du er forkastet av din far; da vil alle dine menn være styrket.»
22De reiste et telt for Absalom på hustaket, og Absalom gikk inn til sin fars bihonninger mens alle i Israel så på.
23Ahithophels råd den dagen var som om en mann hadde spurt Guds orakel – slik var all hans visdom, både hos David og hos Absalom.
1Dessuten sa Ahitofel til Absalom: «La meg nå velge ut tolv tusen menn, så skal jeg gå ut og forfølge David i natt.»
2Og jeg vil angripe ham mens han er utslitt og svak, og jeg skal gjøre ham skremt; alle som er med ham vil flykte, og jeg skal bare slå ned kongen.
24Deretter kom David til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan sammen med alle Israels menn.
12Absalom sendte så etter Ahitofel, Gillonitten, som var Davids rådgiver, fra sin by Giloh, mens han ofret. Samspillet i sammensvergelsen var sterkt, for folket vokste stadig i antall rundt Absalom.
13En budbringer kom til David og sa: «Folket i Israel har sine hjerter vendt mot Absalom.»
14Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: «Reis dere, la oss flykte, for ellers vil vi ikke unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, slik at han ikke plutselig innhenter oss, bringer skade over oss og rammer byen med sverdet.»
13Og skulle han innta en by, da skal hele Israel hente tau og trekke den ned i elven, inntil ikke en eneste liten stein er å finne der.
14Absalom og alle Israels menn sa: «Hushai fra Arkit har et bedre råd enn Ahitofels. For Herren har bestemt seg for å motarbeide det gode rådet til Ahitofel, for at han skal bringe ulykke over Absalom.»
15Da sa Hushai til de prestene Zarod og Abiatar: «Slik gav Ahitofel råd til Absalom og Israels eldste, og slik har jeg rådet.»
16«Send nå bud med det samme og si til David: Ikke slå leir i ørkenens sletter i natt, men kryss over med det samme, for at ikke kongen og alle hans folk skal gå tapt.»
15Absalom og alle Israels menn kom til Jerusalem, og med seg kom også Ahithophel.
33Ahithophel var kongens rådgiver, og Hushai, en Architt, var kongens følgesvenn.
34Etter Ahithophel kom Jehoiada, Benaiahs sønn, og Abiathar; og generalen for kongens hær var Joab.
34«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Jeg vil være din tjener, o konge, slik jeg har tjent din far til nå – så vil jeg tjene deg også nå,’ da kan du hjelpe meg med å undergrave Ahitofels råd.»
9Absalom møtte Davids tjenere. Han red på en muldyr som kom under de tette greinene til en stor eik, og hans hode ble fanget i eika, slik at han hang fast mellom himmel og jord, mens muldyret som bar ham, forsvant.
10En mann så dette og gikk til Joab og sa: «Se, jeg har sett Absalom henge i en eik.»
6Da Hushai kom til Absalom, talte Absalom til ham og sa: «Ahitofel har rådet slik; skal vi følge hans råd? Om ikke, så fortell meg hva du mener.»
7Hushai svarte Absalom: «Rådet som Ahitofel har gitt, er ikke godt på dette tidspunktet.»
9Se, han er nå gjemt i en grøft eller et annet sted, og det vil skje at når noen av dem blir slått ned først, vil enhver som hører det si: «Det er slakt blant de som følger Absalom.»
29Og Absaloms tjenere gjorde mot Amnon akkurat som han hadde beordret. Deretter reiste alle kongens sønner seg, satte seg opp på sine muldyr og flyktet.
30Mens de var på flukt, nådde det bud til David om at Absalom hadde drept alle kongens sønner, og at ikke en eneste var igjen.
40Shimei reiste seg, sjelet sin esel og dro til Gat for å finne sine tjenere, og hentet dem derfra.
27Han sa så til sine sønner: «Sadel til meg eselet.» Og de sadlet til ham.
19Han skal begraves som en esel – dratt og kastet utenfor Jerusalems porter.
39Kong Davids hjerte lengtet etter å få møte Absalom, for han fant trøst i at Amnon nå var død.
37Men Absalom flyktet og søkte tilflukt hos Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Geshur, og David sørget daglig over sin sønn.
13Han sa til dem: «Sadel til meg eselet.» Så de sadlet eselet, og han red på det,
23Da Abigail så David, skyndte hun seg, hoppet av eselet, falt for David med ansiktet mot bakken og bøyde seg ned ved hans føtter.
17De tok Absalom og kastet ham ned i en stor grop midt i skogen, deretter la de en tung stenhaug over ham. Hele Israel flyktet til sine telt.
18I sitt levetid hadde Absalom reist en søyle for seg selv i kongens dal, for han sa: «Jeg har ingen sønn som kan føre mitt navn videre.» Så kalte han søylen etter sitt eget navn, og den kalles fremdeles i dag Absaloms sted.
23Da han hadde spist og drukket, sadlet han eselet for ham, det vil si for profeten som hadde hentet ham tilbake.
28Han ropte til henne: «Stå opp, la oss gå.» Men hun svarte ikke. Dermed lastet han henne opp på et esel, og han dro sin vei og kom tilbake til sitt hjem.
33Kongen ble dypt rørt og gikk opp til kammeret over porten, og han gråt. Mens han gikk, sa han: «Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Gud miskunne meg om jeg hadde døydd for din skyld, Absalom, min sønn, min sønn!»
24Kongen sa: 'La ham vende tilbake til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Dermed vendte Absalom tilbake til sitt hus uten å få se kongens ansikt.
23Herrens engel gikk videre og stod ved en sti gjennom vinmarkene, med en mur på den ene siden og en mur på den andre.
10Men mannen ville ikke overnatte den natten; han sto opp og dro, og kom til Jebus, som er Jerusalem, sammen med to esler, og hans konkubine var også med ham.
3Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik som folk sniker seg unna i skam når de flykter fra kamp.
4Men kongen dekket til sitt ansikt og ropte med høy røst: «O min sønn Absalom, o Absalom, min sønn, min sønn!»
16Kongen svarte: «Du skal sannelig dø, Ahimelech, både du og hele din fars hus.»