«Jeg er i dag åtti år gammel; kan jeg skjelne mellom godt og ondt? Kan jeg ane smaken i det jeg spiser og drikker? Hører jeg fortsatt lyden av sang fra menn og kvinner? Hvorfor skal din tjener da være en byrde for min herre, kongen?»
Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg skjelne mellom godt og ondt? Kan din tjener kjenne smaken av det jeg spiser eller drikker? Kan jeg lenger høre sangen av sangende menn og sangende kvinner? Hvorfor skulle da din tjener være til byrde for min herre kongen?
Men Barsillai sa til kongen: «Hvor mange år har jeg igjen av mitt liv, at jeg skulle følge kongen til Jerusalem?
Men Barsillai sa til kongen: «Hvor mange er vel dagene i årene av mitt liv, at jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?
Kongen sa til Barzillai: 'Kom med meg over elven, så skal jeg sørge for deg i Jerusalem.'
Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg skjelne mellom det gode og det onde? Kan din tjener smake hva han spiser eller drikker? Eller høre sangen av sangere og sangerinner? Hvorfor skal da din tjener være en byrde for min herre kongen?
Jeg er i dag åtti år gammel; kan jeg skille mellom godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg høre sangene til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg kjenne forskjellen på godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller hva jeg drikker? Kan jeg lytte til sangernes eller sangerinnens stemme? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
Men Barzilaj svarte kongen: 'Hvor mange år har jeg igjen å leve, at jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?'
Jeg er nå åtti år. Kan jeg skille mellom det gode og det onde? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg høre mer sangen fra sangere og sangerinner? Hvorfor skal din tjener da være en byrde for min herre kongen?
Jeg er nå åtti år. Kan jeg skille mellom det gode og det onde? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg høre mer sangen fra sangere og sangerinner? Hvorfor skal din tjener da være en byrde for min herre kongen?
Men Barzillai svarte kongen: "Hvor mange flere år har jeg å leve, siden jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
But Barzillai said to the king, "How many more years do I have to live, that I should go up with the king to Jerusalem?
Men Barzillai svarte kongen: 'Hvor mange år har jeg igjen, siden jeg skal gå opp til Jerusalem med kongen?
Jeg er idag fiirsindstyve Aar gammel; mon jeg skulde kjende, hvad Godt eller Ondt er? mon din Tjener kunde smage, hvad jeg æder, eller hvad jeg drikker? mon jeg kan høre ydermere paa Sangeres eller Sangerskers Røst? hvorfor skulde da din Tjener ydermere være min Herre Kongen til Byrde?
I am this day fourscore years old: and can I discern between good and evil? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg fortsatt skjelne mellom godt og ondt? Kan din tjener fortsatt smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg fortsatt høre stemmen til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
I am this day eighty years old; and can I distinguish between good and evil? Can your servant taste what I eat or what I drink? Can I hear anymore the voice of singing men and singing women? Why then should your servant be yet a burden to my lord the king?
Jeg er i dag åtti år gammel: kan jeg skjelne mellom godt og vondt? Kan din tjener smake det jeg spiser eller drikker? Kan jeg fortsatt høre stemmene til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener da være en byrde for min herre kongen?
Jeg er åtti år i dag. Kan jeg skille mellom godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser og drikker? Kan jeg høre syngernes sangstemmer lenger? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
Jeg er i dag åtti år: kan jeg skille mellom godt og dårlig? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg fortsatt høre syngende menn og kvinner? Hvorfor skal din tjener være en byrde for min herre kongen?
Jeg er nå åtti år; jeg kan ikke kjenne forskjell på det som er godt og ondt. Tar jeg fortsatt glede av å spise og drikke, eller lytte til sang fra menn og kvinner? Hvorfor skulle jeg da være en byrde for min herre kongen?
I am this day fourscore years old: can I discern between good and bad? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
I am this day fourscore years old: and can I discern between good and evil? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
This daye am I foure score yeare olde. How shulde I knowe what is good or euell, or taist what I eate or drynke, or heare what the Musicians do synge? Why shulde thy seruaunt be chargeable first vnto my lorde the kynge?
I am this day fourescore yeere olde: and can I discerne betweene good or euill? Hath thy seruant any taste in that I eat or in that I drinke? Can I heare any more the voyce of singing men and women? Wherefore then should thy seruant be anymore a burthen vnto my lord the king?
I am this day foure score yeres olde: & can I deserue betweene good or euyll? Hath thy seruaunt any taste in that he eateth or drinketh? Can he heare any more the voyce of syngyng men and women? wherfore the should thy seruaunt be yet a burthen vnto my lord the king?
I [am] this day fourscore years old: [and] can I discern between good and evil? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
I am this day eighty years old: can I discern between good and bad? can your servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? why then should your servant be yet a burden to my lord the king?
A son of eighty years I `am' to-day; do I know between good and evil? doth thy servant taste that which I am eating, and that which I drink? do I hearken any more to the voice of singers and songstresses? and why is thy servant any more for a burden unto my lord the king?
I am this day fourscore years old: can I discern between good and bad? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
I am this day fourscore years old: can I discern between good and bad? can thy servant taste what I eat or what I drink? can I hear any more the voice of singing men and singing women? wherefore then should thy servant be yet a burden unto my lord the king?
I am now eighty years old: good and bad are the same to me; have meat and drink any taste for me now? am I able to take pleasure in the voices of men or women in song? why then am I to be a trouble to my lord the king?
I am this day eighty years old. Can I discern between good and bad? Can your servant taste what I eat or what I drink? Can I hear any more the voice of singing men and singing women? Why then should your servant be yet a burden to my lord the king?
I am presently eighty years old. Am I able to discern good and bad? Can I taste what I eat and drink? Am I still able to hear the voices of male and female singers? Why should I continue to be a burden to my lord the king?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Barzillai, gileaditten, kom ned fra Rogelim og krysset Jordan med kongen for å lede ham over.
32Barzillai var en svært aldrende mann, omtrent åtti år gammel, og han hadde sørget for at kongen fikk mat da han oppholdt seg i Mahanaim, for han var en betydningsfull mann.
33Kongen sa til Barzillai: «Kom med meg, så skal jeg forsyne deg med mat i Jerusalem.»
34Barzillai svarte kongen: «Hvor lenge skal jeg leve for at jeg skal følge deg til Jerusalem?»
36«Din tjener vil likevel følge deg et lite stykke over Jordan med kongen; hvorfor skulle kongen gi meg en slik belønning for det?»
37«La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved mine foreldres grav. Men se, din tjener Chimham – la ham reise med min herre, kongen, og gjør med ham det du synes er best.»
38Kongen svarte: «Chimham skal følge meg, og jeg skal handle med ham slik som du mener er rett; og alt du måtte be om, vil jeg gjøre for deg.»
39Alle folket krysset Jordan. Da kongen kom over, kysste han Barzillai og velsignet ham, og Barzillai vendte deretter tilbake til sitt hjem.
10Og se, nå har Herren holdt meg i live, slik han sa, i disse førtifem år, helt siden Herren talte dette ordet til Moses mens israelittene vandret i ørkenen; og i dag er jeg åttifem år gammel.
11Jeg er fortsatt like sterk i dag som den dagen Moses sendte meg; min styrke er den samme nå, både for å gå ut i strid og for å komme tilbake.
27«Han har baktalt din tjener for min herre, kongen; men min herre er som en Guds engel – så gjør det du anser som rett.»
28«For hele min fars hus var døde for min herre i dine øyne, likevel valgte du å sette din tjener blant dem som spiste ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope noe ytterligere til kongen?»
29Da sa kongen til ham: «Hvorfor fortsetter du å snakke om dine saker? Jeg har sagt at du og Ziba skal dele landet.»
2Og se, nå trår kongen foran dere, mens jeg er gammel og med grått hår; mine sønner er hos dere, og jeg har gått foran dere helt siden min barndom til i dag.
2Han sa: "Se, nå er jeg gammel; jeg vet ikke når min død skal komme."
15Eli var nittito år gammel, og øynene hans var blitt svake slik at han ikke lenger kunne se ordentlig.
2Han sa til dem: I dag er jeg 120 år gammel, og jeg kan ikke lenger gå ut og komme inn; Herren har også sagt til meg: Du skal ikke krysse denne Jordan.
38«I tjue år har jeg vært hos deg; dine søyer og gedder har ikke født ung, og rammene i din flokk har jeg ikke spist.»
2Hva kan nytte de sterke hender ha for meg, når alderen forsvant hos dem?
20«Du ankom bare i går! Skal jeg tvinge deg til å dra hit og dit med oss i dag? Når jeg går dit jeg vil, gå tilbake og hent dine brødre. Nåde og sannhet være med deg.»
1Kong David var nå gammel og sliten i årene, og de kledde ham med klær, men han fikk ikke varme.
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: 'Er dette din stemme, min sønn David?' David svarte: 'Det er min stemme, min herre, o konge.'
18Saul spurte: 'Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? Hva har jeg gjort? Hva ondt bærer jeg på?'
19«Derfor ber jeg deg, la kongen, min herre, høre ordene fra sin tjener. Om Herren har oppildnet deg mot meg, la ham da ta imot et offer. Men om det er mennesker som ligger bak dette, må de være forbannet for Herren, for de har i dag forvist meg fra å bo i Herrens arv med påstanden: Gå, tjen andre guder.»
15«Har jeg virkelig begynt å spørre Gud for hans skyld? Det er absolutt ikke sant. La ikke kongen legge noe til sin tjener eller til hele mitt fars hus, for jeg visste ingenting om dette, verken for mye eller for lite.»
11Skal jeg da ta mitt brød, mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine seieskjøtere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor de kommer fra?
15Derfor har jeg kommet for å fortelle dette for min herre, kongen, fordi folket har gjort meg redd. Din tjener sa: 'Jeg vil nå tale for kongen, kanskje vil han imøtekomme min bønne.'
16For kongen vil lytte og redde sin tjener fra den mann som vil ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
17Så sa din tjener: 'La nuordenen fra min herre kongen være betryggende, for han er som en Guds engel som skjelner mellom rett og galt. Derfor vil Herren, din Gud, være med deg.'
18Kongen svarte kvinnen: 'Skjul for meg ikke det jeg skal spørre deg om.' Og kvinnen sa: 'La min herre, kongen, tale.'
19Kongen spurte: 'Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte: 'Så sant du lever, min herre, konge, ingen kan avvike fra det du har sagt, for din tjener Joab befalte meg og satte alle disse ordene på min munn.'
1Da David var like forbi toppen av åsen, så han se, Ziba, tjeneren til Mephiboshet, komme mot ham med to sadlede esler, og på dem bar det to hundre brød, hundre klase druer, hundre sommerfrukter og en flaske vin.
2Kongen spurte Ziba: «Hva mener du med dette?» Ziba svarte: «Eslene er til kongens husholdning at ri på; brødet og sommerfruktene er til de unge som skal spise; og vinen, slik at de som blir utmattet i ødemarken, kan drikke.»
6Handle derfor etter din visdom, og la ikke hans gamle hode gå i fred til graven.
7Men vis nåde mot Barzillais sønner, Gileaditten, og la dem spise ved ditt bord; for de var hos meg da jeg flyktet på grunn av Absalom, din bror.
19Han sa til kongen: «La ikke min herre tilskrive meg skyld, og glem ikke den urett min tjener begikk den dagen du forlot Jerusalem, slik at det ikke skal legge en tung byrde på ditt hjerte.»
19Han fortsatte: «Og hvem kunne jeg ellers tjene? Skal jeg ikke tjene i din fars nærvær? Som jeg tjenestegjorde for din far, slik vil jeg nå tjene deg.»
18«Hva mer kan David si til deg for din tjeners ære? For du kjenner din tjener.»
8Spør dine unge menn, de vil bekrefte det. La derfor de unge menn finne gunst i dine øyne, for vi kommer på en god dag. Gi, ber jeg deg, alt som faller i din hånd til dine tjenere og til din sønn David.
27Har vår herre kongen gjort dette uten å gjøre det kjent for sin tjener, som skal sitte på tronen etter ham?
8David svarte Achish: 'Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener, siden jeg ble hos deg inntil i dag, som gjør at jeg ikke kan gå ut og kjempe mot min herres fiender?'
15Derfor, det hvete, bygg, olje og vin som min herre har omtalt, la han sende til sine arbeidere.
22Derfor ber jeg deg, hør også på din tjenerinne, og la meg sette fram et stykke brød for deg, så du kan spise og få krefter til reisen videre.
35Da alt folket kom for å få kongen til å spise kjøtt før dagen var omme, sverget David og sa: «Så skal Gud gjøre mot meg, og enda mer, om jeg smaker brød eller annet før solen har gått ned.»
20Du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, for at du skal si hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
10«Jeg sa: I mine siste øyeblikk skal jeg gå til gravens porter; de gjenværende årene er for meg tatt.»
7«Derfor, reis deg nå, gå ut og tal til dine tjenere rolig! Jeg sverger ved HERREN, dersom du ikke drar ut, blir ingen hos deg i natt – og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom til nå.»
18Da svarte David: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller mitt familiebånd i Israel, som jeg skulle bli kongens svigersønn?'
22Da sa David: «Hva har jeg med dere, dere sønner av Zeruiah, at dere i dag skulle være mine fiender? Skal noen henrettes i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er Israels konge?»
13David spurte ham: «Hvem tilhører du, og hvor er du fra?» Og han svarte: «Jeg er en ung mann fra Egypt, tjener for en amalekitt, og min herre forlot meg fordi jeg ble syk for tre dager siden.»