2 Samuel 19:34
Barzillai svarte kongen: «Hvor lenge skal jeg leve for at jeg skal følge deg til Jerusalem?»
Barzillai svarte kongen: «Hvor lenge skal jeg leve for at jeg skal følge deg til Jerusalem?»
Men Barsillai sa til kongen: Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skulle gå opp med kongen til Jerusalem?
Kongen sa til Barsillai: «Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.»
Kongen sa til Barsillai: «Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.»
Kongen sa til Barzillai: 'Kom med meg over elven, og jeg vil sørge for deg i Jerusalem.'
Men Barsillai sa til kongen: Hvor mange år har jeg igjen å leve, at jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
Og Barzillai sa til kongen: "Hvor lenge har jeg å leve, at jeg kan gå opp med kongen til Jerusalem?"
Men Barsillai svarte kongen: Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skulle gå opp til Jerusalem med kongen?
Kongen sa til Barzilaj: 'Kom over med meg, så vil jeg føre omsorg for deg hos meg i Jerusalem.'
Men Barzillai sa til kongen: «Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
Men Barzillai sa til kongen: «Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
Kongen sa til Barzillai: "Kom over med meg, og jeg skal forsørge deg hos meg i Jerusalem."
The king said to Barzillai, "Cross over with me, and I will provide for you in Jerusalem."
Kongen sa til Barzillai: 'Kom over med meg og bor hos meg i Jerusalem, og jeg skal sørge for deg.'
Men Barsillai sagde til Kongen: Hvad er det, jeg endnu haver at leve, at jeg skulde fare op med Kongen til Jerusalem?
And Barzillai said unto the king, How long have I to live, that I should go up with the king unto Jerusalem?
Barzillai sa til kongen: Hvor lenge vil jeg leve, at jeg skulle dra opp til Jerusalem med kongen?
And Barzillai said to the king, How long have I to live, that I should go up with the king unto Jerusalem?
Barsillai sa til kongen: Hvor mange er dagene i årene av mitt liv, at jeg skulle dra med kongen til Jerusalem?
Barzillai sa til kongen: «Hvor mange dager har jeg igjen av mitt liv, at jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?
Barzillai svarte: Hvor mange dager av mitt liv er det igjen at jeg skulle gå med kongen opp til Jerusalem?
Barzillai svarte kongen: Hvor mye tid har jeg igjen å leve, siden jeg skulle gå opp til Jerusalem med kongen?
And Barzillai{H1271} said{H559} unto the king,{H4428} How many{H3117} are the days of the years of my life,{H8141} that I should go up{H5927} with the king{H4428} unto Jerusalem?{H3389}
And Barzillai{H1271} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, How long{H3117} have I to live{H8141}{H2416}, that I should go up{H5927}{(H8799)} with the king{H4428} unto Jerusalem{H3389}?
But Barsillai sayde vnto the kynge: What haue I yet to lyue, that I shulde go vp to Ierusalem wt the kynge?
And Barzillai said vnto the king, Howe long haue I to liue, that I should goe vp with the king to Ierusalem?
And Barzellai saide vnto the king: How long haue I to liue, that I shuld go vp with the king vnto Hierusalem?
And Barzillai said unto the king, How long have I to live, that I should go up with the king unto Jerusalem?
Barzillai said to the king, How many are the days of the years of my life, that I should go up with the king to Jerusalem?
And Barzillai saith unto the king, `How many `are' the days of the years of my life, that I go up with the king to Jerusalem?
And Barzillai said unto the king, How many are the days of the years of my life, that I should go up with the king unto Jerusalem?
And Barzillai said unto the king, How many are the days of the years of my life, that I should go up with the king unto Jerusalem?
And Barzillai said to the king, How much of my life is still before me, for me to go up to Jerusalem with the king?
Barzillai said to the king, "How many are the days of the years of my life, that I should go up with the king to Jerusalem?
Barzillai replied to the king,“How many days do I have left to my life, that I should go up with the king to Jerusalem?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Barzillai, gileaditten, kom ned fra Rogelim og krysset Jordan med kongen for å lede ham over.
32 Barzillai var en svært aldrende mann, omtrent åtti år gammel, og han hadde sørget for at kongen fikk mat da han oppholdt seg i Mahanaim, for han var en betydningsfull mann.
33 Kongen sa til Barzillai: «Kom med meg, så skal jeg forsyne deg med mat i Jerusalem.»
35 «Jeg er i dag åtti år gammel; kan jeg skjelne mellom godt og ondt? Kan jeg ane smaken i det jeg spiser og drikker? Hører jeg fortsatt lyden av sang fra menn og kvinner? Hvorfor skal din tjener da være en byrde for min herre, kongen?»
36 «Din tjener vil likevel følge deg et lite stykke over Jordan med kongen; hvorfor skulle kongen gi meg en slik belønning for det?»
37 «La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved mine foreldres grav. Men se, din tjener Chimham – la ham reise med min herre, kongen, og gjør med ham det du synes er best.»
38 Kongen svarte: «Chimham skal følge meg, og jeg skal handle med ham slik som du mener er rett; og alt du måtte be om, vil jeg gjøre for deg.»
39 Alle folket krysset Jordan. Da kongen kom over, kysste han Barzillai og velsignet ham, og Barzillai vendte deretter tilbake til sitt hjem.
40 Deretter dro kongen til Gilgal, og Chimham fulgte med. Hele Juda-folket eskorterte kongen, sammen med halvparten av Israels mannskap.
6 Handle derfor etter din visdom, og la ikke hans gamle hode gå i fred til graven.
7 Men vis nåde mot Barzillais sønner, Gileaditten, og la dem spise ved ditt bord; for de var hos meg da jeg flyktet på grunn av Absalom, din bror.
8 Og se, du har med deg Shimei, Gera sønn, en benjamitt fra Bahurim, som forbannet meg med en alvorlig forbannelse den dag jeg drog til Mahanaim; men han møtte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: ‘Jeg skal ikke drepe deg med sverd.’
19 Da sa kongen til Ittai gittitten: «Hvorfor følger du oss? Vend tilbake til ditt hjem og bli hos meg, for du er både en fremmed og en flyktning.»
20 «Du ankom bare i går! Skal jeg tvinge deg til å dra hit og dit med oss i dag? Når jeg går dit jeg vil, gå tilbake og hent dine brødre. Nåde og sannhet være med deg.»
21 Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og som min herre kongen lever, skal din tjener være der hvor du er, enten du lever eller dør.»
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte denne ham: «Hvorfor fulgte du ikke med meg, Mephiboshet?»
2 Han sa til dem: I dag er jeg 120 år gammel, og jeg kan ikke lenger gå ut og komme inn; Herren har også sagt til meg: Du skal ikke krysse denne Jordan.
27 Da David kom til Mahanaim, kom Shobi, Nahashs sønn fra Rabba blant Ammonittene, og Machir, Ammiels sønn fra Lodebar, og Barzillai, gileaditten fra Rogelim.
10 Og se, nå har Herren holdt meg i live, slik han sa, i disse førtifem år, helt siden Herren talte dette ordet til Moses mens israelittene vandret i ørkenen; og i dag er jeg åttifem år gammel.
11 Jeg er fortsatt like sterk i dag som den dagen Moses sendte meg; min styrke er den samme nå, både for å gå ut i strid og for å komme tilbake.
2 Og se, nå trår kongen foran dere, mens jeg er gammel og med grått hår; mine sønner er hos dere, og jeg har gått foran dere helt siden min barndom til i dag.
2 Han sa: "Se, nå er jeg gammel; jeg vet ikke når min død skal komme."
10 «Jeg sa: I mine siste øyeblikk skal jeg gå til gravens porter; de gjenværende årene er for meg tatt.»
28 «For hele min fars hus var døde for min herre i dine øyne, likevel valgte du å sette din tjener blant dem som spiste ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope noe ytterligere til kongen?»
29 Da sa kongen til ham: «Hvorfor fortsetter du å snakke om dine saker? Jeg har sagt at du og Ziba skal dele landet.»
33 David sa til ham: «Om du følger med meg, vil du bli en byrde for meg.»
34 «Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Jeg vil være din tjener, o konge, slik jeg har tjent din far til nå – så vil jeg tjene deg også nå,’ da kan du hjelpe meg med å undergrave Ahitofels råd.»
15 Da vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Juda dro til Gilgal for å møte ham og eskortere kongen over Jordan.
7 Etter førti år sa Absalom til kongen: «La meg få gå og oppfylle mitt løfte, som jeg har avlagt for Herren, i Hebron.»
8 For din tjener avla et løfte mens jeg var hos Geshur i Syria, og sa: «Om Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene ham.»
22 Da sa David: «Hva har jeg med dere, dere sønner av Zeruiah, at dere i dag skulle være mine fiender? Skal noen henrettes i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er Israels konge?»
38 Shimei sa til kongen: ‘Det er godt sagt; som min herre kongen har bestemt, vil jeg gjøre.’ Og Shimei bodde i Jerusalem i mange dager.
4 Kongen spurte: «Hvor er han?» Ziba svarte: «Se, han er i huset til Machir, sønn av Ammiel, i Lodebar.»
19 Han sa til kongen: «La ikke min herre tilskrive meg skyld, og glem ikke den urett min tjener begikk den dagen du forlot Jerusalem, slik at det ikke skal legge en tung byrde på ditt hjerte.»
28 «Se, jeg blir i ørkenens slette inntil dere sender et bud som gir meg beskjed.»
3 Da sa kongen: «Hvor er din herres sønn?» Ziba svarte kongen: «Se, han oppholder seg i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars rike.»
26 Da skal du si til dem: 'Jeg fremla min bønn for kongen, om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
11 Davids regjeringstid over Israel varte i førti år: syv år regjerte han i Hebron, og tretti-tre år i Jerusalem.
13 O, skån meg, slik at jeg kan gjenvinne styrke før jeg drar herfra for alltid.
20 Derfor, hør nå, jeg ber deg, min herre kong: La min bønn bli akseptert, og la meg ikke bli sendt tilbake til huset til Jonatan, skribenten, for jeg frykter å dø der.
8 David svarte Achish: 'Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener, siden jeg ble hos deg inntil i dag, som gjør at jeg ikke kan gå ut og kjempe mot min herres fiender?'
27 Har vår herre kongen gjort dette uten å gjøre det kjent for sin tjener, som skal sitte på tronen etter ham?
9 Så sa han til meg igjen: 'Vennligst, legg deg over meg og drep meg, for nå har en overveldende smerte rammet meg, siden livet mitt fortsatt er i meg.'
29 Deretter sendte kongen bud og samlet alle eldste fra Juda og Jerusalem.
27 Han regjerte over Israel i førti år – syv år i Hebron og trettre år i Jerusalem.
18 Da svarte David: 'Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller mitt familiebånd i Israel, som jeg skulle bli kongens svigersønn?'
20 Du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, for at du skal si hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
17 Med ham var det tusen benjamitter, og Ziba, tjener for Sauls hus, med sine femten sønner og tjue tjenere, dro over Jordan før kongen.
34 For hvordan skal jeg gå opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg frykter at jeg ellers vil få se den ondskapen som skal ramme min far.