2 Samuel 21:14
Sauls og Jonathans ben ble begravet i Benjamins land, i Zelah, i Kisch, farens grav; og de fulgte alt som kongen hadde befalt. Deretter ble det bedt til Gud for landet.
Sauls og Jonathans ben ble begravet i Benjamins land, i Zelah, i Kisch, farens grav; og de fulgte alt som kongen hadde befalt. Deretter ble det bedt til Gud for landet.
Knoklene av Saul og hans sønn Jonatan begravet de i landet Benjamin, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Deretter ble Gud bønnhørt for landet.
De begravde knoklene av Saul og hans sønn Jonatan i Benjaminlandet, i Sela, i graven til Kis, hans far. De gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
De gravla Sauls og hans sønn Jonatans knokler i Benjamins land, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
De begravde knoklene av Saul og Jonatan, hans sønn, i landet Benjamin, i Sela, i graven til Kish, hans far. De gjorde alt kongen hadde befalt, og Gud hørte bønnene fra landet etter dette.
De begravde Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler i Benjamins land i Sela, i gravplassen til faren Kish. De gjorde alt det kongen hadde befalt, og deretter ble landet gjenopprettet ved Guds inngripen.
De begravde knoklene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land, i Zelah, i graven til Kish, hans far. De utførte alt kongen befalte. Etter dette ble Gud bønhørt for landet.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans knokler i Benjamins land i Zela, i Kis, hans fars, grav. De utførte alt kongen hadde befalt, og deretter bønnhørte Gud landet.
De gravla Sauls og Jonatans knokler i Benjamin-landet, i Sela, i Kisj, hans fars grav, og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette viste Gud nåde til landet.
De begravde skjellettene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land i Sela, i graven til Kish, hans far; de gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lyttet Gud til bønnene for landet.
De begravde skjellettene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land i Sela, i graven til Kish, hans far; de gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lyttet Gud til bønnene for landet.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land i Sela, i Kisj, deres far, sin grav. De gjorde alt som kongen hadde befalt, og Gud ble bønnfalt til landet etter dette.
They buried the bones of Saul and his son Jonathan in the land of Benjamin at Zela, in the tomb of Saul's father Kish. They did everything the king commanded. After that, God responded to the prayers for the land.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i graven til Kish, hans far. De utførte alt kongen hadde befalt, og etter dette lot Gud seg blidgjøre med landet.
Og de begrove Sauls Been og hans Søns Jonathans i Benjamins Land i Zela udi Kis, hans Faders, Grav, og de gjorde alt det, som Kongen havde befalet; saa bønhørte Gud derefter Landet.
And the bones of Saul and Jonathan his son buried they in the country of Benjamin in Zelah, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was intreated for the land.
Benene til Saul og Jonatan, hans sønn, begravde de i Benjamins land, i Sela, i graven til Kish, hans far; og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Og etter dette ble Gud bønnfallt for landet.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zelah, in the tomb of Kish his father; and they carried out all that the king commanded. And after that, God was entreated for the land.
De begravde Sauls bein og Jonathans bein, hans sønn, i Benjamin, i landet, i graven til Kish, hans far; og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette ble Gud formildet for landet.
De begravde Sauls og Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i gravstedet til hans far Kish. Alt ble gjort som kongen befalte, og Gud lot seg blidgjøre for landet etterpå.
De gravla benene til Saul og Jonatan, hans sønn, i landet Benjamin i Sela, i graven til Kisj, hans far. De gjorde alt som kongen hadde befalt. Og etter dette ble Gud bønnfallt for landet.
De la dem sammen med benene av Saul og hans sønn Jonatan i graven til hans far Kish i Sela i Benjamins land; de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette hørte Gud deres bønner for landet.
And they buried{H6912} the bones{H6106} of Saul{H7586} and Jonathan{H3083} his son{H1121} in the country{H776} of Benjamin{H1144} in Zela,{H6762} in the sepulchre{H6913} of Kish{H7027} his father:{H1} and they performed{H6213} all that the king{H4428} commanded.{H6680} And after{H310} that God{H430} was entreated{H6279} for the land.{H776}
And the bones{H6106} of Saul{H7586} and Jonathan{H3083} his son{H1121} buried{H6912}{(H8799)} they in the country{H776} of Benjamin{H1144} in Zelah{H6762}, in the sepulchre{H6913} of Kish{H7027} his father{H1}: and they performed{H6213}{(H8799)} all that the king{H4428} commanded{H6680}{(H8765)}. And after{H310} that God{H430} was intreated{H6279}{(H8735)} for the land{H776}.
And the bones of Saul and of his sonne Ionathas buried they in ye londe of Ben Iamin, besyde ye graue of his father Cis. So after this was God at one with the londe.
And the bones of Saul and of Ionathan his sonne buried they in the coutrey of Beniamin in Zelah, in the graue of Kish his father: and when they had perfourmed all that the King had commaunded, God was then appeased with the land.
And the bones of Saul & Ionathan his sonne buryed they in the countrey of Beniamin, in Zela, in the sepulchre of Cis his father: And when they had perfourmed al that the king commaunded, God was then at one with the land.
And the bones of Saul and Jonathan his son buried they in the country of Benjamin in Zelah, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was intreated for the land.
They buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the tomb of Kish his father: and they performed all that the king commanded. After that God was entreated for the land.
and bury the bones of Saul and of Jonathan his son in the land of Benjamin, in Zelah, in the burying-place of Kish his father, and do all that the king commanded, and God is entreated for the land afterwards.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was entreated for the land.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was entreated for the land.
And they put them with the bones of Saul and his son Jonathan in the resting-place of Kish, his father, in Zela in the country of Benjamin; they did all the king had given them orders to do. And after that, God gave ear to their prayers for the land.
They buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the tomb of Kish his father: and they performed all that the king commanded. After that God was entreated for the land.
They buried the bones of Saul and his son Jonathan in the land of Benjamin at Zela in the grave of his father Kish. After they had done everything that the king had commanded, God responded to their prayers for the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Da gikk David og hentet Sauls og Jonathans ben fra mennene i Jabesh-gilead, som hadde tatt dem fra gaten i Bet-Sjan, der filisterne hadde hengt dem opp etter at de hadde drept Saul i Gilboa.
13 Derfra hentet han Sauls og Jonathans ben, og de samlet sammen benene til dem som var blitt hengt opp.
11 Da alle i Jabesh-Gilead hørte alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
12 Reiste alle de tapre menn i Jabesh-Gilead seg og hentet Sauls lik, så vel som likene til hans sønner. De brakte dem til Jabesh, begravde restene deres under eika der, og fastet i syv dager.
11 Da innbyggerne i Jabeshgilead fikk høre hva filisterne hadde gjort mot Saul,
12 Reiste alle de tapre mennene seg og gikk gjennom natten for å hente Sauls og hans sønners kropper fra veggen i Bethshan; de kom til Jabesh og brente dem der.
13 De tok også deres ben og begravde dem under et tre i Jabesh, og faste i syv dager.
4 Da kom Juda-mennene, og der salvet de David til konge over Juda-huset. De fortalte ham: «Det var mennene fra Jabeshgilead som begravde Saul.»
5 Da sendte David budbringere til Jabeshgilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, for at dere har vist denne godheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.»
6 «Og nå vil Herren vise dere godhet og trofasthet, og jeg vil gjengjelde dere for denne godheten, for dere har gjort dette.»
12 De sørget, gråt og fastet til kveld for Saul og for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
17 Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner med kraft, og drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.
16 Saul, hans sønn Jonathan og folket som var med dem, oppholdt seg i Gibeah i Benjamin, mens filisterne slo leir i Michmash.
21 Dessuten var de hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne – de som kom med dem fra de omkringliggende områdene – nå blitt med israelittene som fulgte Saul og Jonathan.
4 Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner med stor kraft; de drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.
31 Etter at han hadde begravet ham, sa han til sine sønner: «Når jeg en gang er død, skal dere begrave meg i graven hvor Guds mann er begravet; legg mine knokler ved hans knokler.»
3 Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravd ham i Ramah, i sin egen by. Og Saul hadde utvist alle som utøvde åndedom og trollkunst fra landet.
4 Filisterne samlet seg og dro til Shunem, hvor de slo leir; mens Saul samlet hele Israel, og de slo opp leir ved Gilboa.
22 På slagets dag viste det seg at ingen blant dem som var med Saul og Jonathan hadde sverd eller spyd i hånden – bare Saul og hans sønn Jonathan hadde slike våpen.
22 Fra de drepte sitt blod og fra de mektiges fett, snudde ikke Jonatans bue, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
25 Hvordan de mektige har falt midt i slaget! O Jonathan, du ble drept på dine høye steder.
7 Da Israels menn på den andre siden av dalen og de som var over elven Jordan så at folket hadde flyktet og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene og flyktet, og filisterne kom og bosatte seg der.
8 Dagen etter, da filisterne kom for å hente den døde, fant de Saul og hans tre sønner liggende døde på Gilboa-fjellet.
9 De kappet av hodet hans, tok av ham rustningen og sendte bud om det gjennom hele filisterlandet, for å vise det i avgudshusene og blant folket.
16 Han ble begravet i Davids by blant kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel, både for Gud og for hans hus.
45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan, som har brakt denne store frelsen for Israel, virkelig dø? Nei, for HERREN lever; ikke et eneste hår på hodet hans skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Gud.» Derfor reddet folket Jonathan, slik at han ikke ble drept.
46 Da trakk Saul seg tilbake fra filisterne, og filisterne drog tilbake til sitt eget land.
7 Da alle israelittene i dalen så at de flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet, og filisterne kom og bosatte seg i dem.
8 Den neste dagen kom filisterne for å ta byttet av de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboa-fjellet.
15 Videre utkjempet filisterne enda en krig mot Israel, og David dro ned med sine tjenere for å kjempe mot dem. David ble imidlertid utmattet.
2 Og kongen kalte på gibeonittene og sa til dem: (Gibeonittene var ikke blant Israels barn, men tilhørte den gjenværende amorittbefolkningen; Israels barn hadde gitt dem ed, og Saul var i all sin iver etter å utrydde dem for Israels og Judas skyld.)
3 Derfor spurte David gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og med hva skal jeg sone, slik at dere kan velsigne Herrens arv?
40 Da sa han til hele Israel: «Stå på hver deres side, så deler jeg opp mellom meg og min sønn Jonathan.» Og folket sa til Saul: «Gjør det som virker rett for deg.»
41 Derfor sa Saul til HERREN, Israels Gud: «Gi oss et avgjørende lodd!» Og Saul og Jonathan ble tildelt, mens folket unnslapp.
1 Og det skjedde at da han var ferdig med å tale til Saul, ble sjelen til Jonathan bundet sammen med David sin, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.
13 Jonathan klatret opp på hendene og føttene, med rustningsbæreren rett bak seg; fienden falt for Jonathan, og rustningsbæreren drepte dem etter ham.
8 De førte Ishbosheths hode til David i Hebron og sa til kongen: Se, dette er hodet til Ishbosheth, Saul din fiendes sønn, som søkte å ta ditt liv; og HERREN har i dag hevnet min herre kongen for Saul og hans sæd.
12 Da befalte David sine unge menn, og de drepte dem, kappet av deres hender og føtter og hengte dem opp over dammen i Hebron. Men de tok Ishbosheths hode og begravde det i Abners grav i Hebron.
1 David sa: «Er det noen igjen av Sauls hus, slik at jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?»
7 Men kongen lot Mephibosheth, sønn av Jonathan og Saul, være i fred på grunn av Herrens ed som var inngått mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
8 Kongen tok imidlertid de to sønnene til Rizpah, Aiahs datter, som hun bar til Saul – Armoni og Mephibosheth – og de fem sønnene til Michal, Sauls datter, som hun hadde oppdratt for Adriel, sønn av Barzillai, meholatitten.
41 Så snart gutten var borte, reiste David seg fra et sted mot sør, falt ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til det var på tide at David dro.
2 Saul utvalgte 3000 menn fra Israel; hvorav 2000 var med ham i Michmash og på fjellet Bethel, og 1000 var med Jonathan i Gibeah i Benjamin. Resten sendte han hver mann til sitt telt.
6 Saul hørte på Jonathan, og sverget: «Så sant Herren lever, skal David ikke bli drept.»
7 Jonathan kalte David og forklarte alt for ham. Deretter førte Jonathan David til Saul, slik at han var hos ham, som han hadde vært tidligere.
18 De to inngikk en pakt for Herren; David forble i skogen, mens Jonathan dro tilbake til sitt hjem.
32 De begravde Abner i Hebron, og kongen løftet sin røst og gråt ved Abners grav mens hele folket gråt.