Apostlenes Gjerninger 22:20
Og da blodet til din martyr Stefan ble utgytt, sto jeg der, samtykket til hans død og handlet i pakt med dem som drepte ham.
Og da blodet til din martyr Stefan ble utgytt, sto jeg der, samtykket til hans død og handlet i pakt med dem som drepte ham.
Og da blodet til din martyr Stefanus ble utøst, sto også jeg der og samtykket i hans død, og jeg voktet kappene til dem som slo ham i hjel.
Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.
Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, stod også jeg der og samtykket, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet av din martyr Stefanus ble utgytt, var jeg også til stede, og godkjente hans død, og passet på klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet fra din martyren Stefanus ble utgydt, var jeg også til stede, og jeg godkjente hans død, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet fra din martyr Stefan ble utøst, sto jeg også der og samtykket til hans død, og passet på klærne til dem som drepte ham.
og da Stefanus, ditt vitne, ble drept, sto jeg der og bifalt mordet, og passet på klærne til de som slo ham i hjel.
og da ditt vitnes blod Stephanus ble utgytt, da sto også jeg der og samtykte i det og voktet klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, var jeg også til stede, og var enig i hans død, og voktet klærne til dem som drepte ham.
og da ditt martyr Stefanus' blod ble utgytt, sto jeg også nær, jeg samtykket i hans død og holdt klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet til ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto jeg også der og samtykket i hans død, og holdt klærne for dem som slo ham i hjel.'
Og da blodet til ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto jeg også der og samtykket i hans død, og holdt klærne for dem som slo ham i hjel.'
Da Stefanos, ditt vitnes blod ble utøst, stod jeg også der og ga samtykke til hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.
And when the blood of Your servant Stephen was being shed, I stood there, giving my approval and guarding the clothes of those who were killing him.'
Og når blodet av din tjener Stefanus ble utøst, sto jeg selv nær og godkjente drapet hans, og voktet klærne til de som drepte ham.’
og der Stephani, dit Vidnes, Blod blev udøst, stod jeg og selv hos og havde Behagelighed i hans Mord, og forvarede deres Klæder, som ihjelsloge ham.
And when the blood of thy martyr Stephen was shed, I also was standing by, and consenting unto his death, and kept the raiment of them that slew him.
og da blodet ble utgytt av din martyr Stefanus, sto jeg også der som vitne, gikk med på hans henrettelse og holdt klærne til dem som slo ham i hjel.
And when the blood of your martyr Stephen was shed, I also was standing by, consenting to his death, and kept the clothes of those who killed him.
Mens blodet av din vitne Stefanus ble utøst, sto jeg også ved og samtykket i hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.'
og da ditt vitne, Stefanus, sitt blod ble utgytt, sto jeg ved, ga min tilslutning til hans død, og voktet klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto jeg også der ved, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som drepte ham.
Og da Stefanus, ditt vitne, ble drept, var jeg der og ga min støtte, og passet på klærne deres som steinet ham.
and{G2532} when{G3753} the blood{G129} of Stephen{G4736} thy{G4675} witness{G3144} was{G2252} shed,{G1632} I{G846} also{G2532} was{G2252} standing by,{G2186} and{G2532} consenting, and{G2532} keeping{G5442} the garments{G2440} of them{G3588} that slew{G337} him.{G846}
And{G2532} when{G3753} the blood{G129} of thy{G4675} martyr{G3144} Stephen{G4736} was shed{G1632}{(G5712)}, I{G846} also{G2532} was{G2252}{(G5713)} standing by{G2186}{(G5761)}, and{G2532} consenting{G4909}{(G5723)} unto his{G846} death{G336}, and{G2532} kept{G5442}{(G5723)} the raiment{G2440} of them that slew{G337}{(G5723)} him{G846}.
And when the bloud of thy witnes Steven was sheed I also stode by and consented vnto his deeth and kept the rayment of them that slewe him.
And wha the bloude of Steue thy witnesse was shed, I stode by also, & consented vnto his death, and kepte the clothes of them that slewe him.
And when the blood of thy martyr Steuen was shed, I also stood by, and consented vnto his death, & kept the clothes of them that slew him.
And when the blood of thy wytnesse Steuen was shedde, I also stoode by, and consented vnto his death, and kept the rayment of them that slue hym.
And when the blood of thy martyr Stephen was shed, I also was standing by, and consenting unto his death, and kept the raiment of them that slew him.
When the blood of Stephen, your witness, was shed, I also was standing by, and consenting to his death, and guarding the cloaks of those who killed him.'
and when the blood of thy witness Stephen was being poured forth, I also was standing by and assenting to his death, and keeping the garments of those putting him to death;
and when the blood of Stephen thy witness was shed, I also was standing by, and consenting, and keeping the garments of them that slew him.
and when the blood of Stephen thy witness was shed, I also was standing by, and consenting, and keeping the garments of them that slew him.
And when Stephen your witness was put to death, I was there, giving approval, and looking after the clothing of those who put him to death.
When the blood of Stephen, your witness, was shed, I also was standing by, and consenting to his death, and guarding the cloaks of those who killed him.'
And when the blood of your witness Stephen was shed, I myself was standing nearby, approving, and guarding the cloaks of those who were killing him.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Og det skjedde at da jeg kom tilbake til Jerusalem, mens jeg var i bønn i tempelet, ble jeg tatt i en slags transe.
18 Jeg så ham si til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem umiddelbart, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19 Jeg svarte: Herre, de vet at jeg la dem i fengsel og slo dem i hver synagoge, de som trodde på deg.
9 Jeg tenkte virkelig for meg selv at jeg burde gjøre mange ting i strid med navnet til Jesus fra Nasaret.
10 Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og jeg satte mange av de hellige i fengsel med oppdrag og myndighet fra yppersteprestene; og når de ble henrettet, talte jeg imot dem.
11 Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte, og i min intense vrede forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.
12 Mens jeg drog til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
13 så jeg, midt på dagen, o konge, en himmelsk lysning på veien – lysere enn solen – som strålte rundt meg og de som reiste med meg.
14 Da vi alle falt om på jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er få deg å sparke mot piggene.»
15 Jeg spurte: «Hvem er du, Herre?» Og han svarte: «Jeg er Jesus, den du forfølger.»
16 Reis deg opp og stå på beina! For jeg har vist meg for deg til dette formål, for å gjøre deg til en tjener og et vitne om både det du har sett, og om det jeg enn skal vise deg.
2 Da de hørte at han talte med dem på hebraisk, ble de enda mer stille; og han sa:
3 Jeg er virkelig en mann som er jøde, født i Tarsus, en by i Kilikia, men oppdratt i denne byen ved føttene til Gamaliel, undervist etter de fullkomne tradisjoner av fedrenes lov, og jeg var iverig etter Gud, slik dere alle er i dag.
4 Jeg forfulgte dem med dødelig hensikt, ved å binde dem og overlevere både menn og kvinner til fengsel.
5 Som øverstepresten og alle de eldre også vitner, mottok jeg brev til brødrene og dro til Damaskus for å hente de bundne der, for at de skulle straffes i Jerusalem.
6 Og det skjedde at da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus rundt middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen omkring meg.
7 Jeg falt på bakken og hørte en stemme som sa til meg: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
8 Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, den du forfølger.
9 De som var med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til den som talte til meg.
10 Jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa: Stå opp og dra til Damaskus, der skal alt som er bestemt for deg å gjøre, bli forklart for deg.
11 Fordi jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ført i hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
21 Han sa til meg: Dra bort, for jeg skal sende deg langt bort til hedningene.
22 Ordlyden hans fikk dem til å lytte, men så ropte de høyt: Bort med en slik mann fra jorden, for han er ikke verdig til å leve.
23 Mens de ropte og tok av seg klærne og kastet støv i været,
57 Da ropte de med høy stemme, tildekket sine ører og stormet i forening mot ham.
58 De kastet ham ut av byen og steinet ham, mens vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann ved navn Saul.
59 De steinet Stephan mens han ropte til Gud og sa: 'Herre Jesus, ta imot min ånd.'
60 Han knelte ned og ropte med høy stemme: 'Herre, tilregn dem ikke denne synd!' Og etter å ha sagt dette, sovnet han.
21 Av disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
22 Ettersom jeg fikk hjelp av Gud, har jeg frem til i dag vitnet for både små og store, og sagt ingenting annet enn det profetene og Moses spådde skulle skje:
1 Og Saul samtykket til sin død. På den tiden ble kirken i Jerusalem utsatt for en voldsom forfølgelse, og alle ble spredt ut over Judea og Samaria, med unntak av apostlene.
2 Fromme menn bar Stephanus til hans gravsted og sørget bittert over ham.
13 For dere har hørt om mine tidligere opptredener i den jødiske religionen, hvordan jeg umåtelig forfulgte Guds kirke og ødela den:
20 Eller la dem selv si, dersom de under mitt oppmøte for rådet har funnet at jeg gjorde noe galt.
21 Bortsett fra denne ene uttalelsen, som jeg ropte mens jeg stod blant dem: 'Når det gjelder oppstandelsen av de døde, blir jeg i dag stilt til ansvar av dere.'
1 Saul, som fortsatt utstøttet trusler og slakt mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
14 Men dette bekjenner jeg for deg: Etter den praksis de kaller kjetteri, tilber jeg min fars Gud og tror på alt som er skrevet i loven og profetene.
6 Da de motsatte seg og freste, ristet han på klærne sine og sa til dem: «Deres blod ligger på deres eget hode; jeg er uskyldig. Fremover skal jeg vende meg til hedningene.»
5 Da hedningene og jødene med sine ledere angrep dem for å håne dem og steine dem,
13 kom til meg, sto ved min side og sa: Bror Saulus, motta ditt syn. Det samme øyeblikk så jeg opp til ham.
23 Etter at mange dager hadde gått, la jødene planer om å drepe ham.
26 Derfor vil jeg gjøre det klart i dag at jeg har en ren samvittighet, fri fra noens blod.
4 Mitt liv fra ung alder, slik det først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
21 Men alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som før ødela dem som kalte på dette navnet i Jerusalem, og som kom hit med den hensikt å binde dem til arrestasjon hos overprestene?»
19 Jeg har tjent Herren med ydmykhet, gjennom mange tårer og prøvelser, spesielt de angrepene fra jødene som lå i bakholdsangrep.
6 Når det gjaldt iver, forfulgte jeg menigheten; med hensyn til den rettferdigheten som finnes i loven, var jeg uanklagelig.
15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
32 I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas byen bevoktet med en garnison, med hensikt å fange meg:
13 Da svarte Ananias: «Herre, jeg har hørt fra mange hvor mye ondt denne mannen har gjort mot dine hellige i Jerusalem.»
23 Men de hadde kun hørt at den som forfulgte oss i tidligere tider, nå forkynner den tro som han en gang ødela.