Apostlenes gjerninger 4:17
For at ryktet ikke skal spre seg videre blant folket, la oss strengt true dem og befale at de fra nå av ikke skal tale med noen i dette navnet.»
For at ryktet ikke skal spre seg videre blant folket, la oss strengt true dem og befale at de fra nå av ikke skal tale med noen i dette navnet.»
Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss strengt true dem så de ikke lenger taler til noen i dette navnet.
Men for at det ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss true dem strengt på at de ikke lenger skal tale til noen i dette navnet.
Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss true dem strengt på at de ikke lenger skal tale til noen i dette navnet.
Men for at det ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss skarpt true dem, så de ikke lenger taler til noen i dette navn.»
Men for at det ikke skal bli mer spredning blant folket, la oss advare dem om ikke å tale til noen mennesker i dette navnet."
Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss strengt advare dem om ikke å snakke mer i dette navnet."
Men for at dette ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem alvorlig, slik at de fra nå av ikke taler i dette navnet til noen.
Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem strengt, at de ikke lenger taler til noe menneske i dette navnet.
Men for at det ikke skal spre seg enda mer blant folket, la oss true dem med at de ikke taler mer i dette navnet til noen mennesker.»
Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss strengt true dem, slik at de ikke lenger snakker til noen i dette navnet.»
For at dette ikke skal spre seg ytterligere blant folket, må vi strengt advare dem om at de ikke lenger får tale til noen i dette navnet.»
For at dette ikke skal spre seg ytterligere blant folket, må vi strengt advare dem om at de ikke lenger får tale til noen i dette navnet.»
Men for at det ikke skal spre seg enda mer blant folket, la oss strengt true dem om at de ikke lenger skal tale til noen i dette navnet.'
But to prevent this from spreading any further among the people, let us warn them not to speak to anyone in this name again.
Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem med at de aldri mer skal tale til noen i dette navnet.
Men for at det ikke skal komme videre ud iblandt Folket, da lader os alvorligen true dem, at de herefter ikke tale til noget Menneske i dette Navn.
But that it spread no further among the people, let us straitly threaten them, that they speak henceforth to no man in this name.
Men for at det ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss kraftig true dem, slik at de ikke taler til noen flere i dette navnet.»
But so that it spreads no further among the people, let us severely threaten them, that from now on they speak to no man in this name.
Men for at dette ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss true dem slik at de ikke lenger taler til noen i dette navnet."
Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem mot å tale til noen i dette navn.'
Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem og befale dem å ikke tale til noen i dette navnet heretter.
Men for å hindre at det sprer seg videre blant folket, må vi true dem med straff hvis de sier noe mer i dette navnet.
But that it be noysed no farther amoge the people let us threaten and charge them that they speake hence forth to no man in this name.
But that it breake out no farther amoge the people, let vs threate them earnestly, that hence forth they speake of this name vnto noman.
But that it be noysed no farther among the people, let vs threaten and charge them, that they speake hencefoorth to no man in this Name.
But that it be noysed no farther among the people, let vs threaten and charge them that they speake hencefoorth to no man in this name.
But that it spread no further among the people, let us straitly threaten them, that they speak henceforth to no man in this name.
But so that this spreads no further among the people, let's threaten them, that from now on they don't speak to anyone in this name."
but that it may spread no further toward the people, let us strictly threaten them no more to speak in this name to any man.'
But that it spread no further among the people, let us threaten them, that they speak henceforth to no man in this name.
But that it spread no further among the people, let us threaten them, that they speak henceforth to no man in this name.
But so that it may not go farther among the people, let us put them in fear of punishment if they say anything in future in this name.
But so that this spreads no further among the people, let's threaten them, that from now on they don't speak to anyone in this name."
But to keep this matter from spreading any further among the people, let us warn them to speak no more to anyone in this name.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Så kalte de på dem og befalte at de verken skulle tale eller undervise i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte: «Om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud, det må dere dømme.
20For vi kan ikke unnlate å tale om det vi har sett og hørt.»
21Da de truet dem videre, lot de dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket, for alle lovpriste Gud for det som var gjort.
13Da de så frimodigheten til Peter og Johannes og forsto at de var enkle, uutdannede menn, ble de forbløffet; de fant ut at de hadde vært med Jesus.
14Og da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, kunne de ikke anke det.
15Men da de hadde beordret dem til å forlate rådet, trakk de seg tilbake og overveide seg imellom,
16og sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? Det er tydelig for alle i Jerusalem at de har utført et bemerkelsesverdig mirakel, og vi kan ikke benekte det.
25Så kom en mann og meldte: «Se, de mennene dere satte i fengselet, står nå i tempelet og underviser folket.»
26Da dro kapteinen med vaktene for å hente dem, og de førte dem ut uten anstrengelser, fordi de fryktet folket, som kunne kaste stein på dem.
27Etter å ha ført dem inn, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten spurte dem:
28«Har vi ikke strengt beordret dere til at dere ikke skal undervise i dette navnet? Se, dere har fylt Jerusalem med deres lære, og nå har dere til hensikt å utgyte denne mannens blod over oss.»
29Da svarte Peter og de andre apostlene: «Vi må heller være lydige mot Gud enn mot mennesker.»
38Og nå sier jeg: La disse mennene være i fred – for dersom denne lære eller gjerning er menneskeskapt, vil den ikke få fotfeste:
39men om den er fra Gud, kan dere ikke oppheve den, for da risikerer dere å bli anklaget for å kjempe mot Gud.
40Og de gikk med på dette. Da de hadde hentet apostlene, slo de dem og befalte at de ikke skulle tale i Jesu navn, før de slapp dem fri.
29Og nå, Herre, se på deres trusler; gi dine tjenere mot slik at de med full frimodighet kan forkynne ditt ord,
30ved at du strekker ut din hånd for å helbrede, og at tegn og under blir utført ved navnet til ditt hellige barn Jesus.
7Da de hadde plassert dem midt i forsamlingen, spurte de: «Med hvilken makt eller ved hvilket navn har dere gjort dette?»
8Da talte Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: «Folkets ledere og Israels eldste,
9om vi i dag skal bli stilt til prøve for den gode gjerningen som ble gjort for å helbrede den lamme mannen, ved hvilke midler han har blitt frisk;
21Han ga dem en streng befaling om å ikke fortelle dette til noen.
16Ved å nekte oss å tale til hedningene for at de skulle bli frelst, for å la deres synder overfylles, har vreden kommet over dem til det ytterste.
33Da de hørte dette, ble de dypt berørt og forberedte seg på å drepe dem.
34Så reiste en fariseer ved navn Gamaliel, en lærd i loven med et godt omdømme blant folket, seg opp i rådet og befalte at apostlene skulle gis litt tid.
35Han sa til dem: «Israels menn, vær forsiktige med hva dere har tenkt å gjøre med disse mennene.»
16Han befalte dem imidlertid at de ikke skulle gjøre ham kjent.
30Han påla dem å ikke fortelle noe om ham.
12Han befalte dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent.
36Han befalte dem å ikke fortelle det til noen, men jo mer han befalte det, desto mer spredte de budskapet.
18Med disse ordene lyktes det knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
40For vi risikerer å måtte forklare oss for dagens opptøyer, siden det ikke finnes noen grunn til at vi skal kunne redegjøre for denne forsamlingen.
1Da de talte til folket, kom prestene, tempelkapteinen og saddukeerne til dem.
2De var opprørte fordi de underviste folket og forkynte oppstandelsen fra de døde gjennom Jesus.
3De la hendene på dem og tok dem til fange inntil neste dag, for det hadde begynt å bli kveld.
24For vi har hørt at noen som dro ut fra oss, har forstyrret dere med ord og forvrengt sjelene deres ved å si: 'Dere må være omskåret og holde loven,' noe vi aldri befalte dere.
12Og de oppildnet folket, de eldste og de skriftlærde, og konfronterte ham, grep ham og førte ham inn for rådet.
22Folkemengden reiste seg mot dem, og magistratene rev av dem klærne og beordret at de skulle piskes.
39Jesus sa: «Ikke forby ham! For ingen som utfører et mirakel i mitt navn, kan lett komme med ond tale om meg.»
20Deretter befalte han disiplene sine at de ikke skulle fortelle noen at han var Jesus, Messias.
14Men Peter, som sto sammen med de elleve, løftet sin røst og sa: 'Jøder, og dere alle som bor i Jerusalem, lytt til disse ordene:
8Da de hørte dette, forstyrret de både byens folk og ledere.
14«Og her har han myndighet fra overprestene til å arrestere alle som kaller på ditt navn.»
13Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket lovprisde dem
19Derfor er min avgjørelse at vi ikke skal plage de som blant hedningene har vendt seg til Gud.
14For vi har hørt ham si at Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og endre de sedvaner som Moses overlot oss.
22Da lot overhovedskapteinen den unge mannen gå, og befalte ham: «Ikke fortell noen at du har vist meg disse tingene.»
21Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet for å undervise. Men ypperstepresten og hans medsammensvorne samlet rådet, hele sanhedrin, og sendte bud etter dem fra fengselet.
21De sa: «Vi har verken mottatt brev fra Judaea om deg, eller hørt noen av brødrene omtale noe galt med deg.»
14Og skulle dette komme til guvernørens øre, vil vi overtale ham og sikre dere.